Er proteinkildene i kraftfôret for ensidige?

Er proteinkildene i kraftfôret for ensidige?

Mange ønsker å redusere fôrforbruket, men det er vanskelig å få det til i praksis. Fôrforbruket har vist seg å være stabilt de siste åra. Har proteinsammensetningen i fôret blitt for ensidig ? Og bør kjøttbenmjøl inn i fôret igjen ?  

Vi ser at temaet har kommet opp med fornyet styrke i det siste. Det er mange faktorer som påvirker fôrforbruket, men kvalitet og sammensetning av fôret er naturligvis en nøkkelfaktor.  

Aktuelle proteinkilder

Optimalt proteininnhold og aminosyresammensetning i fôret er grunnleggende for kjøttproduksjon og gode produksjonsresultater i besetningene. Svinefôret innholder en høy andel korn (bygg, havre, hvete), og generelt tilfører dette kornet om lag halvparten av proteinet i fôret. Av proteinfôrmidler er soyamel i dag den viktigste proteinkilden. Dette er en råvare med godt balansert aminosyreinnhold, som egner seg godt i kombinasjon med korn. Andre vegetabilske råvarer som blir brukt i mindre og varierende grad er rapsprodukter, erter, åkerbønner og maisgluten. Disse råvarene kan gi mer mangfold i kraftfôret, men er ikke proteinfôrmidler som er bedre enn soyamel med tanke på fordøyelighet og aminosyresammensetning. Ved siden av vegetabilske råvarer, kan det være ønskelig med bruk av animalske proteinkilder. Dette er generelt råvarer som er ute av slaktegrisfôret i dag, men videre i artikkelen er kjøttbeinmel og fiskemel nærmere omtalt.  

Kjøttbeinmel aktuelt?

Kjøttbeinmel ble tatt ut av svinefôret fra 1. januar 2001. Det er imidlertid den siste tiden fra ulike hold kommet ønske om å gjeninnføre bruken av denne råvaren. Kjøttbeinmel er i tillegg til proteinråvare også en god fosforkilde. Som kjent har fosforprisene bidratt til økte fôrpriser, og legalisering av kjøttbeinmel kunne derfor være et bidrag til reduksjon av kraftfôrprisen.

Det er imidlertid trolig at dette ligger et godt stykke fram i tid. Til svin er det eventuelt mest aktuelt med bruk av fjørfemel, da både svin- og drøvtyggermel vil være forbudt. Det arbeides i EU for dette, men med et strengt regelverk i forhold til rene linjer, og analysekontroll av produktet. Det vil da bli krav om et eget produksjonssted for fjørfemel, og egne kraftfôrlinjer for svinefôr. Dette innebærer en god del praktiske begrensninger. Det er også grunn til å tro at dette regelverket vil gi et mer kostbart produkt, enn det kjøttbeinmelet vi kjøpte i 2001.

Da kjøttbeinmelet i 2001 ble tatt ut som råvare og erstattet med i hovedsak soyamel, økte faktisk kjøttprosenten de tre første månedene med 0,5 %-poeng i forhold til tilsvarende periode året før. Selv om det sikkert var flere faktorer som virket inn, ble det på den tiden hevdet at bortfallet av et overvurdert kjøttbeinmel var en av forklaringene til dette.

Kjøttbeinmel blir varmebehandlet ved høy temperatur, noe som reduserer fordøyeligheten av protein og aminosyrer. I tillegg inneholder kjøttbeinmel brusk, bein- og bindevev som har en dårlig proteinkvalitet. Kjøttbeinmel er derfor ikke en råvare som vil heve proteinkvaliteten på kraftfôret i dag. 

Hvorfor ikke vurdere fiskemel på nytt?

Fiskemel er en råvare som er tilgjengelig på kraftfôranleggene, og brukes av Norgesfôr til alle dyreslag unntatt til slaktegris. I dag brukes en sort fiskemel som heter «LT», noe som står for skånsomt behandlet mel med veldig høy fordøyelighet. Fiskemel er en proteinrik råvare, som har en svært gunstig aminosyresammensetning. I tillegg ser det ut til at fiskemel har en appetittvekkende funksjon. Vi har testet et høyere innhold av fiskemel i kraftfôr til diegivende purker, og har fått tilbakemelding om høyere fôropptak – i tillegg til gunstig effekt på brunst. Test på kyllinger viser tilsvarende resultater, med høyere fôropptak og tilvekst, samt bedre fôrutnyttelse.

Det er derfor faglig sett uheldig at vi ikke kan bruke en mindre mengde fiskemel i slaktegrisfôr i dag, og om ikke annet i et fase 1 fôr. Det ble satt en stopp for dette ved innføring av Edel-grisfôr her i landet. Det er lite sannsynlig at en begrenset mengde fiskemel i fôret skal kunne virke negativt på smaken og lagringsdyktighet på kjøtt. Forsøk har vist at selv ved tilsetning av opp til 1 % fiskeolje i fôret, vil en sluttfôring uten fiskeprodukter nærmest eliminere de ugunstige smakseffektene av produktet. Til sammenligning vil for eksempel to prosent fiskemel tilføre ca 0,2 prosent fiskefett ved et gjennomsnittlig fettinnhold i råvaren. Bransjen vil ha nytte av å teste ut dette nærmere, og dermed gi grunnlag for et bedre fôr til svineprodusentene. Norgesfôr blir gjerne med på en slik test, hvis det er ønskelig.

Potensiale til forbedringer

Resultater fra Ingris viser store forskjeller fra besetning til besetning når det gjelder daglig tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent. Dette indikerer at det er et stort forbedringspotensiale i flere besetninger. Ved hjelp av Ingris eller liknende registreringsprogram kan man få hjelp til å få oversikt over sin egen produksjon.

Den kjente «tønna» (t.v.) viser hvor viktig det er å optimalisere hele produksjonen. Det er ikke tilstrekkelig å være veldig god på en faktor, dersom det er noe annet som begrenser resultatene. Det er viktig å optimalisere alle forholdene i besetningen for å få best mulig resultater.