Er hanngrisproduksjon en løsning?

Nr. 2 – 2020

Av Maren van Son, Norsvin og Marianne Sødring, Animalia

Kirurgisk kastrering med bedøvelse er hovedmetoden som brukes for å unngå rånesmak i Norge i dag. Også andre land som Sverige, Danmark, Nederland, Sveits og Tyskland benytter nå en form for bedøvelse ved kirurgisk kastrering.

Det er imidlertid flere fordeler med å produsere hanngriser knyttet til dyrevelferd og reduserte kostnader i svineproduksjon (lavere fôrforbruk, bedre tilvekst og slaktekvalitet) som gjør at alternative løsninger må vurderes. En forutsetning for innfasing av hanngrisproduksjon er at det sikrer kjøttkvaliteten, og ikke gir nedgang i forbruket av svinekjøtt.

Rånesmak i avlsmålet
Androstenon og skatol er begge arvelige komponenter, så avl for lavere nivåer av rånesmak i grisene er mulig og kan være en langsiktig løsning på rånesmaksproblematikken. Grunnene til at dette ikke har blitt gjort tidligere, er usikkerhet rundt hvordan en seleksjon vil påvirke reproduksjonsegenskaper samt mangel på tilfredsstillende målemetoder.

I BoarPPM er det tatt prøver av nedskjærte halvsøsken til avlsrånene og målt androstenon og skatol på disse ved hormonlaboratoriet på NMBU Adamstuen. Dette gir sikre målinger på rånesmak som kan brukes i beregning av arvegrader og korrelasjoner til andre egenskaper. Videre har det vært et prosjekt i forkant, og delvis overlappende med BoarPPM, finansiert av Innovasjon Norge. Her har en testet den sensoriske (lukt-test) metoden «Human Nose Score». Denne er betydelig mindre nøyaktig enn kjemiske analyser og er heller ikke objektiv, men den er billig og kjapp og har gitt verdifulle fenotyper til bruk i avlsarbeidet. Både egne analyser og andre publiserte studier konkluderer med at det ikke er noen store negative korrelasjoner til andre egenskaper ved seleksjon for lavere rånesmak, og med fenotypene innsamlet i prosjektene som grunnlag, har rånesmak nå blitt implementert i avlsmålene for landsvin og duroc. For øyeblikket tas det kjemiske målinger på et utvalg nedskjærte halvsøsken for å sikre oppdaterte fenotyper.

Suksess i Nederland
I Nederland har Topigs Norsvin hatt stor suksess med avl for lavere rånesmak og har de siste ti årene klart å redusere nivå av rånesmak med over 50 prosent i sine raser. De har brukt biopsier som gir sikre målinger på rånene som brukes i avl, hvilket vi dessverre ikke får lov til i Norge. Vi forventer dog en reduksjon i nivået av rånesmak framover ved hjelp av genetisk seleksjon også ved å bruke målinger på halvsøsken. Avl for lavere nivåer av rånesmak er et viktig dyrevelferdstiltak som setter Norsvin og Norge på kartet, og viser at selskapet ønsker å imøtekomme framtidens krav om hanngris til svineproduksjon.

Målemetode for rånesmak
En av hovedutfordringene med rånesmak er at det ikke finnes en billig, objektiv og kjapp metode for å måle nivået av de stoffene som gir rånesmak, det vil si de kjemiske parameterne androstenon og skatol. Hvis det skal produseres ukastrert hanngris så må det finnes en slik metode til bruk på slaktelinja for å sortere ut slakt med for høye nivåer av rånesmak slik at dette kjøttet ikke når forbrukerne. Videre er det en stor fordel for avlen hvis en slik målemetode er tilgjengelig da det vil sikre data til avlsarbeidet. Det beste hadde vært om det ble laget en metode som kan måle rånesmaksnivå på levende dyr, slik at en kan bruke den informasjonen allerede for rånene som skal brukes i avl.

I BoarPPM er det jobbet med å utvikle en rimelig og rask metode som benytter seg av mikrobølgeteknologi for å måle rånelukt direkte på slaktelinja.  Resultatene fra prosjektet viste at det er mulig å detektere både androstenon og skatol med denne metoden, men metoden er dessverre ikke sensitiv nok til å kunne måle rånelukt ved de lave nivåene som er påkrevd for en slik type sortering.

Vaksinering mot rånelukt
Kirurgisk kastrering er den mest utbredte kastreringsmetoden i Norge, men siden 2012 har norske grisprodusenter hatt mulighet til å velge vaksinering mot rånelukt (immunkastrering) som et alternativ til kirurgisk kastrering. Ved vaksinering mot rånelukt får hanngriser to injeksjoner av en vaksine som hemmer kjønnsmodningen, noe som igjen stopper produksjonen av androstenon. Et godkjent slakt kan ikke ha mer enn 1 part per million androstenon i kjøttet.

I BoarPPM-prosjektet har forbrukeren spilt en viktig rolle, ettersom valg av metodikk og seleksjon ikke må forringe svinekjøttets kvalitet vesentlig. For å kartlegge dette ble det utført en forbrukerundersøkelse om kastrering av gris i 2016 (se Svin 05-17) . Undersøkelsen viste at kirurgisk kastrering med bedøvelse var den metoden forbrukerne anså som mest akseptabel, etterfulgt av vaksinering mot rånelukt. Hensyn til dyrevelferd var det som ble mest vektlagt ved vurdering av metodene. Prosjektet har også gjennomført sensoriske tester og tilberednings­forsøk på forskjellige stykningsdeler tatt fra purker, råner, kastrater og ­vaksinerte griser (vak-gris) levert til prosjektet.

Individuelle forskjeller
Resultatene viser at det faktisk er større variasjon mellom individer enn mellom de forskjellige gruppene (purke, kastrat, råne, vak-gris), og ­dermed at spisekvaliteten i kjøtt fra vak-gris ikke ser ut til å skille seg betydelig ut fra kjøtt fra vanlig slaktegris. Prosjektet har også samlet inn data på utbytte (skjæredata), teknologisk kjøttkvalitet og hormonanalyser fra de fire gruppene. For teknologisk kjøttkvalitet og utbytte viser resultatene at vak-gris ligner mer på råner for noen egenskaper (magrere, tyngre bein og tykkere svor), mens de ikke skiller seg nevneverdig ut fra vanlig slaktegris på andre. Androstenon-analyser av spekk fra ­grisene i prosjektet har også vist at vaksinen ikke alltid fungerer slik den skal; 25 prosent av vak-grisene i prosjektet hadde råneluktverdier over den godkjente grensen. Det er uklart om de høye androstenon-verdiene i vak-grisen skyldes at vaksinen ikke har ­fungert slik den skal, at den ikke er brukt riktig, eller om det er andre ­årsaker som ligger bak.