Er det framtid for svineproduksjon i hele landet?

Er det framtid for svineproduksjon i hele landet?

Dette spørsmålet har vært veldig aktuelt i høst og tiden før jul, med tanke på de store diskusjonene og fokuset som har vært på WTO-forhandlingene.

Vi har vel alle gjort oss noen tanker om hvordan det fremlagte forslaget ville påvirket norsk svineproduksjon, og da kanskje særlig svineproduksjon i distriktene. Nå ble det som kjent ingen avtale i denne omgang, og vi kan alle være glade for det. Det gir oss et pusterom og mulighet til å samle styrken som trengs for å spre forståelse for nødvendigheten av norsk svineproduksjon og norsk jordbruk slik at vi i fremtiden også skal ha et levende land. For hva er vel så distrikter i Norge sett i verdens sammenheng?

Alle tall og beregninger viser at det ikke er så mye håp for oss hvis vi skal konkurrere med verdensmarkedspriser. Men på tross av mørke WTO-skyer og følelsen av mangel på forståelse fra politisk hold, så er det optimisme i næringa. Svineprodusenter bygger nytt og utvider, starter nye purkeringer og utvider purkeringer. Det er til og med mange unge som vil drive med gris. Og det skjer rundt om i hele landet. Når en spør svineprodusenter som blåser i de mørke skyene som truer om hvorfor de satser på gris, så er svaret alltid det samme, enten de kommer fra Jæren, Trøndelag, Skjåk, Nordland eller andre deler av landet. De har bestemt seg for at de vil være gardbrukere, og da må de bare stå på. En sier på en måte at ”den tid den sorg.” Dette er tøft.

Det er en ting til som går igjen i områder som satser på gris; de har kommunal forvaltning og lokalpolitikere som ser hvor viktig jordbruket er for kommunen deres. Og grisen er viktig i helheten her, for den utgjør volumet som er nødvendig for å opprettholde en akseptabel slakteristruktur i landet. Har vi så noen mulighet til å påvirke? Ja, det har vi. Vi har bestemt oss for at vi vil drive med gris. Vi må være positive, og så må vi fortelle alle vi treffer på vår vei hvilken viktig jobb vi gjør for lokalmiljøet vårt. Vi må engasjere oss. Vi må samarbeide på tvers av organisasjonene og de som er avhengige av oss. Og får vi lokalpolitikere og kommunal forvaltning til å se det samme som oss, vil det etter hvert nå opp til myndighetene også.

Vi har heldigvis litt tid på oss, men vi må begynne arbeidet nå. Dette er viktig.

Siden jeg ikke fikk ønsket dere God Jul, vil jeg ønske alle et riktig Godt Nytt år, og håpe på ett godt griseår i 2004.