Er det forsvarlig å publisere navnene?

I en av artiklene en helg i slutten av januar publiserte avisen navnene på ti av bøndene i regionen som hadde fått ­anmerkninger av Mattilsynets inspektører. Deriblant to tidligere bondelagsledere ble hengt ut med navn og bilde.

Etter det Svin kjenner til har det i etterkant av den omtalte nyhetsartikkelen vært et møte mellom avisens redaktør Jarle Bentzen, nyhetsredaktør Anne Sterri Harestad, fylkesleder Ole-Kristian Bergerud og organisasjonssjef Mina Mjærum Johansen. De to sistnevnte representerer Østfold Bondelag. 

Formålet med møtet fra Bondelagets ståsted var ifølge Mjærum Johansen å oppklare fakta rundt tilsynsrapportens resultater for avisens redaksjon samt på generelt grunnlag å diskutere presseetikk sett opp mot nødvendigheten av å publisere navn. Etter Mjærum Johansens syn har en avis ikke bare et tydelig ansvar for å ta hensyn til personene som direkte omtales i en slik sak, men også deres nærmeste familie. Deriblant barn. Barn av personer som i liknende saker de siste årene, og på feilaktig grunnlag, har blitt framstilt som dyremishandlere i pressen.

Organisasjonssjefen sier at hun under møtet fikk bekreftet at flere dyrevernorganisasjoner hadde tatt kontakt med avisa. Redaktør Jarle Bentzen bekrefter at journalisten som var på saken har hatt kontakt med dyrevernorganisasjoner, men sier at journalisten selv har bedt Mattilsynet om innsyn for å finne navn på svineprodusenter som hadde brutt regelverket. 

Mattilsynet utleverer alle opplysninger når noen ber om innsyn – med få begrensninger – «dersom et lovbrudd er knyttet til produksjonsdyr i en virksomhet.» Og norske svinebesetninger er i all hovedsak tilknyttet et enkeltpersonsforetak. Et enkelt­personsforetak er en virksomhet. Slik blir navn offentlig.

La det være klart at avisen har lesere i et område som i dag har over 230 km² dyrket mark. Indre Østfold kommune er Norges største landbrukskommune med et betydelig antall svine­produsenter. Slikt sett representerer tilsynskampanjens resultater en viss nyhetsverdi for leserne og vi forstår at dette er en sak.
I tillegg skal pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet.

Det er allikevel slik at det hviler et stort ansvar på redaksjonen her. Pressens egne etiske regler er til en viss grad tolkbare og det ligger et betydelig ansvar rundt bruk av skjønn i redaktørjobben. Regelverket forteller blant annet at redaksjonen skal være varsom med bruk av navn og bilde. Det betyr ikke at navn ikke skal publiseres, men det skal vurderes ut fra varsomhet om og dersom det skal publiseres. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Regelverket slår også fast at en redaktør bør vurdere om det skal identifiseres når identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson.

I Norge har det vært lang tradisjon for å være varsom med å publisere navn og bilder. Flere Svin har snakket med, spør seg nå: Er publiseringen av navnene i Smaalenene Avis godt nok begrunnet i et berettiget informasjonsbehov? Og har publiseringen av navn i dette tilfellet ført til urimelig belastning for tredjeperson?

Mange svineprodusenter etterlyser hvorfor Mattilsynet ikke rangerer anmerkningene i tilsynskampanjen etter alvorlighetsgrad. En rangering etter alvorlighetsgrad vil etter Svins opp­fatning ha bidratt til at nyhetsbildet i media hadde blitt mer nyansert. Svin har fått kjennskap til at det har vært flere svært godt drevene svinebesetninger, ikke bare i Indre Østfold, som har fått vedtak om mangler eller avvik i fjøset. Vårt inntrykk er at svineprodusenter opplever det som veldig uforutsigbart om besetningen er «god nok» ved inspeksjon. Mange opplever nok at det kan virke litt tilfeldig om en havner blant den halvdelen som har alt i orden eller i den halvdelen som har avvik. Når dette i neste omgang kobles til dyremishandling, kan vi forstå at det både er nedslående og traumatisk for den det gjelder, familie og venner.