Publisert: 20.06.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Enkle rutiner ved grising øker spedgrisenes overlevelsesevne!

Det behøver ikke å være så komplisert å øke spedgrisenes evne til å overleve. Det viser et forsøkssamarbeid mellom Helsetjenesten for svin, Norges Landbrukshøgskole og bonde Olav Midtbø.


Enkle rutiner ved grising øker spedgrisenes overlevelsesevne!

Det behøver ikke å være så komplisert å øke spedgrisenes evne til å overleve. Det viser et forsøkssamarbeid mellom Helsetjenesten for svin, Norges Landbrukshøgskole og bonde Olav Midtbø.

 

Til alle tider har det vært kjent at fødselsovervåking kan være med på å redde flere grisunger, men flere stiller spørsmålstegn ved om det de eventuelt får igjen i form av lavere tap oppveier ekstrainnsatsen. Puljegrising med relativt mange purker som griser innen få dager gjør at dette likevel er mer overkommelig enn før. Økt tilsyn omkring fødsel er dessuten viktig for å sikre en god dyrevelferd. Utenlandske forsøk med fikserte purker viser at man kan redusere smågristapet med omkring 8 % ved å utføre tiltak som å tørke grisungene, gi ekstra varmetilførsel, knyte over navlestrengen, gi råmelk i munnen osv. umiddelbart etter fødsel. For at dette skal være gjennomførbart under praktiske forhold, må imidlertid tiltakene ikke være for kompliserte og arbeidskrevende.

I forbindelse med prosjekt spedgristap, hadde vi lyst til å undersøke nærmere hva enkle rutiner omkring grising har å si for smågristapet for løsgående purker. Dette er spesielt interessant når purkene går løse, siden grisungene da bruker mindre tid i smågrishjørnet sammenlignet med når purka er fiksert.

 

TESTET TRE GRUPPER

Vi tok kontakt med en bruksbesetning for å gjøre avtale om å gjennomføre et forsøk. Valget falt på Olav Midtbø i Telemark. Det var et viktig poeng å komme fram til rutiner som var praktiske og enkle å gjennomføre. Derfor valgte vi tre forsøksgrupper:

– legge grisungene under varmelampa umiddelbart etter fødsel (23 kull)

– tørke/massere grisungene med halm og papirhåndkle + legge dem under varmelampa (22 kull)

– kontrollgruppe hvor ingen spesielle rutiner ble utført (23 kull)

Ingen grisunger ble stengt inne i smågrishjørnet. All annen behandling (jerntildeling, kastrering og tannfiling) ble gjennomført likt på alle forsøksgrupper.

Resultatene viser at rutinen som innebar å tørke/massere samt legge grisungene under varmelampa umiddelbart etter fødsel, ga et tap på 6,6 % mens tapet i kontrollgruppa var 11.7 % (Figur 1).

Rutinene gav spesielt utslag på forekomsten av ihjelligging (Figur 2), noe som trolig kan forklares ved at ungene ikke taper så mye energi og dermed blir mer vitale. Disse grisungene kan da bruke energien til å die, samt at de raskere kommer seg unna i nødsituasjoner hvor purka er i ferd med å tråkke eller legge seg på dem. Andel kull med ihjelligging er også helt klart mindre hvis de blir tørket og lagt under varmelampa (13,6 %) eller bare lagt under varmelampa (34,8) enn i kontrollgruppen (47,9 %) (Figur 3).

Behandlingene medfører altså at det blir langt færre kull hvor vi kan forvente problemer med ihjelligging. Forekomsten av dødfødte griser er også mindre i gruppene hvor grisungene ble lagt under varmelampa eller både tørket og lagt under varmelampa sammenlignet med kontrollgruppen (Figur 2). Dette kan skyldes at grisunger som ikke puster i det de blir født, kan komme i gang igjen etter varmetilførsel og tørking/massering.

 

GJØR DET LETTERE FOR SPEDGRISENE

Tørking og massering av spedgrisene stimulerer blodomløp og lungefunksjon, samtidig som det brukes lite energi til opptørking. Spedgrisen får dermed mer energi som kan brukes til å suge råmelk. Samtidig vil det å legge grisungene inn i et varmt spedgrishjørne ha en umiddelbar læringseffekt, siden de vil huske det som var varmt og behagelig. Denne læringsprosessen går lettere hvis det er en lampe som lyser, siden grisungene tiltrekkes av lyset og assosierer lyset med varme. Det blir altså lettere å finne tilbake til varmekilden. Det er derimot viktig å ikke stenge dem inne i hjørnet den første tiden da dette forsinker diingen.

I dette forsøket kom det også fram som tidligere bekreftet at jo lengre fødselen varte desto flere dødfødte grisunger blir det. Ved å være mer til stede oppdager vi tidligere at en fødsel har stoppet opp, og fødselshjelp kan da bidra til å redde de siste som blir født. Vi vet fra Fleming Thorups arbeid at jo lengre ut i fødselsrekkefølgen grisungene kommer, desto større er dødeligheten.

 

ENKLE RUTINER HJELPER

Resultatene viser klart at enkle rutiner som å tørke grisungene samt legge dem under varmelampa kan ha en stor effekt på smågristapet. Tapet i kontrollgruppen var her om lag 12 %, men tapstall fra tiden før forsøksarbeidet startet lå på hele 18 % i noen puljer. Derfor kan griseprodusentene vente en nedgang i tapet bare ved å være til stede og overvåke purkene omkring grising. Årsaken til det er at ved å være mer til stede, legger man tidligere merke til purker som for eksempel trenger fødselshjelp og reduserer dermed andel dødfødte grisunger.

I tillegg kan flere tilfeller med ihjelligging unngås ved at man passer bedre på, og det er mulig å få en oversikt over purker som ikke legger opp juret godt nok, grisunger som ikke får melk ved de første diingene osv. Dette forsøket viste en reduksjon i spedgristapet generelt på om lag 5 %, men vi vet fra utenlandske undersøkelser at potensialet kan være fra 8-10 % avhengig av hva tapsprosenten ligger på i utgangspunktet.

 

DE FØRSTE DAGENE VIKTIGST

Ulempen ved å utføre slike rutiner er selvsagt at det tar tid. Hvis vi tar utgangspunkt i denne besetningen med 16 purker per pulje og et gjennomsnitt på 13 levendefødte, vil 5 % reduksjon i tapet tilsvare 0,65 grisunger per kull. Dette tilsvarer 10,4 grisunger per pulje, og med en smågrispris på 550 kr gir dette 5 720 kr til disposisjon som betaling for ekstra arbeid omkring grising. For en pulje på 30 purker blir dette 10 725 kr per pulje. Ungpurker har som regel lettere fødsler og en bedre morsatferd, og etter hvert som man kjenner bedre til purkene, kan man også oppnå reduksjon i tapet bare ved å overvåke purker som man er usikker på. Såkalte “supermødre” klarer seg ofte like godt uten hjelp. Dessuten er tapet hos løsgående purker stort sett konsentrert til de 2-3 første dagene etter fødsel (noe som også ble bekreftet i dette forsøket), og ekstra tiltak på dag 4 eller 5 vil være mindre viktig.

 

STØTTES I PRAKSIS

Resultatene rapportert i nåværende undersøkelse støttes også av praktiske erfaringer, som viser at besetninger med lavt tap har mer systematisk fødselsovervåking hvor nødvendige tiltak settes i verk, enn besetninger med høyt tap.

Andre tiltak som kan påvirke overlevelsen er å sørge for at alle grisunger får råmelk og finner en funksjonell spene de to første diingene (men dette krever både teknikk og mer tid), hjelpe purka med å legge opp juret, oppdeling av kullet slik at alle får die, samt kullutjevning i store kull. Det er viktig at antall grisunger ikke overstiger antall funksjonelle spener, men systematisk kullutjevning lar seg stort sett bare gjennomføre i store puljer, og det beste er å la smågrisene få bli hos mor dersom dette er mulig.

 

BRUK ØYNENE

Legg også merke til hvordan grisungene bruker hjørnet, hvor mye de reelt sett ligger der og hvordan de ligger de første 2 dagene. Dårlige hjørner som medfører at grisungene ligger og oppholder seg ved mora medfører generelt mer tråkking og ihjelligging. Varme i golvet er ikke nok for å få til en optimal smågrisplass. Det å sette av mer tid til å observere hvordan purka fungerer sammen med grisungene er i seg selv med på å redusere smågristapet fordi det er vanskelig å la være å gjøre noe med et problem som man er klar over at eksisterer.

Det å unngå å se, bedrer bare samvittigheten, men ikke produksjonsresultatene!