Engangspurker og konsesjonsregelverket

Engangspurker og konsesjonsregelverket

Både Statens Landbruksforvaltning (SLF) og faglaga er innstilt på å stramme inn praktiseringen av konsesjonsloven, slik at denne kommer i samsvar med hensikten med loven.

SLFs rapport «Norsk landbruk – en situasjonsbeskrivelse » skal benyttes som bakgrunn for statens tilbud ved årets jordbruksforhandlinger. I denne rapporten er utfordringene rundt de såkalte engangspurkene beskrevet nærmere.

Økende problem

Ut fra tilgjengelig statistikk har SLF sett på utviklingen i antall purkeslakt hos de svært store besetningene. I 2004 var det sju svineprodusenter, uten konsesjon, som slaktet mer enn 130 purker. Året etter var dette antallet økt til 18 stk. Ut fra dette bedømmer SLF omfanget av engangspurkeproduksjon til å være økende.

Tiltakene

SLF vil nå se nærmere på hvordan målepunktet skal kunne endres for svineprodusenter med purker. De mener fortsatt at antall avlspurker skal være med, men at dette enten skal sees i sammenheng med antall slakta/omsatte purker, eller antall omsatte smågriser per år. SLF vil nå utrede begrensningsmuligheter, kontrollform og forslag til eventuelle endringer i forskriften.

Arealkrav?

Jordbrukets forhandlingsutvalg går enda lenger enn SLF. Det foreslår konkrete endringer overfor landbruks- og matdepartementet, og ønsker både at svineprodusentene selv skal eie minst 10 % av spredearalet, og at målepunktet blir en kombinasjon av antall avlspurker og omsatte smågris. Her har de riktignok satt tallet til maksimalt 3000 smågris – noe som må skyldes en regnefeil. Dette tallet oppnås dersom de har 105 avlspurker, 30 % 1. kull, og 21 solgte smågriser per årspurke. De fleste produsentene har høyere ytelse enn dette, og vil i så fall måtte redusere purketallet sitt.