En trussel mot Norges forsvarsevne?

Bildet: Hvordan står det til med matsikkerheten og forsvarsevne dersom det skulle blir en langvarig konflikt, som f.eks. om Norge skulle rammes av en krig? Illustrasjon: Shutterstock

Et land som er avhengig av import for å dekke grunnleggende matbehov, kan bli økonomisk sårbart hvis importkostnadene øker kraftig eller hvis tilgangen på matvarer blir begrenset grunnet internasjonale konflikter, handelssanksjoner eller globale pandemier.

Dette kan tvinge regjeringen til å prioritere ressurser bort fra forsvar og sikkerhet. I tider med konflikt eller krise kan internasjonale forsyningskjeder bli forstyrret. Dette kan føre til mangel på mat og andre essensielle varer, noe som igjen kan svekke militærets evne til å operere effektivt. En sterk nasjonal selvforsyning av mat kan derfor betraktes som en del av den nasjonale sikkerhetsstrategien.

Sosial uro og manglende tillit
Matmangel kan føre til sosial uro og svekke befolkningens tillit til staten, noe som igjen kan undergrave nasjonal samhørighet og stabilitet. Dette kan utnyttes av fiender, eller brukes til å fremme interne splittelser, noe som svekker landets samlede forsvarsevne. Klimaendringer utgjør en økende trussel mot global matsikkerhet, og land som ikke har tilstrekkelig selvforsyning eller diversifiserte matkilder kan oppleve større sårbarhet. Å bygge opp en robust og bærekraftig nasjonal landbrukssektor kan være avgjørende for å sikre motstandsdyktighet mot slike trusler.

Avhengighet av matimport fra potensielt fiendtlige eller ustabile regioner kan kompromittere et lands strategiske uavhengighet. I en konfliktsituasjon kan slike land bruke mat som et politisk våpen ved å begrense eksport eller øke prisene. Selvforsyning gir derfor ikke bare mat, men også en form for strategisk sikkerhet.

For å håndtere disse truslene kan Norge vurdere tiltak som å øke investeringene i landbruket, utvikle teknologi for å forbedre matproduksjonen, diversifisere importkilder og styrke nasjonale matlagre. Videre kan det være strategisk viktig å integrere planer for matsikkerhet og selvforsyning i den bredere nasjonale sikkerhetsog forsvarsplanleggingen. Ifølge major og talsperson Andreas Lander i Forsvarstaben er matsikkerhet allerede tatt med i den nasjonale forsvarsplanleggingen.

Matsikkerhet er kritisk
Majoren påpeker at selv om Forsvaret ikke har det overordnede ansvaret for nasjonens matforsyning og -beredskap er de er avhengige av at samfunnet opprettholder matsikkerhet i krise og krig.

– Forsvaret må sikre at alle soldater har tilgang til nødvendig mat og drikke for å opprettholde operasjonell kapasitet, spesielt over lengre perioder. Manglende forsyning kan svekke Forsvarets evne til å utføre oppdrag. Forsvaret har etablert beredskapsavtaler for å sikre mat og drikke under langvarige kriser eller krig. Disse avtalene er designet for å håndtere knapphet på forsyninger, og er avgjørende for både mobilisering og støtte til allierte styrker. Forsvaret forbereder seg for å sikre tilstrekkelig forpleining selv under forsyningsutfordringer, sier Lander.

For å styrke matsikkerhet og selvforsyning, har Forsvaret rammeavtaler med flere matleverandører og jobber tett med disse for å sikre nødvendige forsyninger i alle situasjoner. Regjeringens initiativ om å kjøpe mer kortreist mat har ført til et pilotprosjekt på Ørlandet, der Forsvaret, statsforvalteren og Bondelaget samarbeider om å øke andelen lokal mat ved flybasen.

– Dette samarbeidet bidrar til en sterkere integrering av Forsvaret i den bredere nasjonale forsvars- og sikkerhetsstrategien, samtidig som det fremmer lokal matproduksjon og reduserer risiko for forsyningsforsinkelser.

Lander belyser viktigheten av koordinert samarbeid mellom militære og sivile aktører for å forbedre Norges samlede beredskap og forsvarsevne, med spesielt søkelys på matsikkerhet og selvforsyning. På spørsmålet om han mener matsikkerheten er bra nok i dag, svarer han:

– Forsvaret har gode planer for å håndtere matsikkerhet til de militære styrkene i krise og krig.

Alltid vært en prioritet
Vi spør avdelingsdirektør Knut Løkstad i administrasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) om hvordan departementet prioriterer matsikkerhet og hvilke strategier de anser som mest effektive for å forbedre Norges motstandsdyktighet mot trusler mot matsikkerheten. NFD har sektoransvaret for forsyningssikkerhet.

– Matsikkerhet har alltid vært en prioritet for oss, fordi tilgang til mat er et basisbehov, begynner Løkstad.

– Vår hovedstrategi er å styrke beredskapen i matvareforsyningen. Dette inkluderer å sørge for at nok matvarer når forbrukeren, uavhengig av eksterne forhold.

Han forklarer videre:

– Vi arbeider etter prinsippet om tett samarbeid med næringslivet, som er formalisert gjennom Næringsberedskapsloven. Denne loven muliggjør rask mobilisering og omfordeling av ressurser i krisesituasjoner, slik at vi kan håndtere både etterspørselssjokk, tilbudssvikt og logistikkbrist.

Men Norge er i likhet med mange andre land avhengig av en andel handel og import for å ha tilstrekkelig med matvarer til egen befolkning.

– Myndighetene baserer seg derfor ikke på et scenario med stengte grenser, ei heller et scenario med langvarig forsyningssvikt.

Avdelingsdirektør Knut Løkstad i administrasjonsavdelingen i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) mener matsikkerhet er en prioritet. Foto: NFD.

Men dersom det blir en situasjon med stengte grenser, importstopp og langvarig forsyningssvikt, hva da? Er strategien god nok?

– På mange måter er beredskap lik en forsikringsordning, og det er sjelden vi forsikrer oss mot noe som er helt usannsynlig. Vi har ikke kunnskapsgrunnlag som tilsier at dette er sannsynlig, tvert imot. Men hvis vi mot formodning skulle få en blokadesituasjon, må vi utnytte all tilgjengelig mat på en klok måte. I dette scenarioet vil vi heller ikke kunne eksportere varer, fisk og sjømat. Fisk og sjømat er som Menon har påpekt i sin rapport fra i fjor, en betydelig beredskapsressurs. Beredskapspotensialet for sjømat er opp mot 60 %.

Kan du gi eksempler på hvordan internasjonale hendelser har påvirket Norges matsikkerhet tidligere, og hva har Nærings- og fiskeridepartementet lært av disse hendelsene?
– Selv om vi heldigvis ikke har opplevd alvorlige trusler mot matsikkerheten, har pandemien fra 2020 til 2022 gitt oss verdifulle erfaringer. Vi så at selv under global usikkerhet, fungerte vår matvareforsyning effektivt. Dette bekreftet robustheten i våre verdikjeder og effekten av det gode samarbeidet mellom myndighetene og næringslivet, sier Løkstad.

Han legger til:

– Disse erfaringene har vist at beredskapsordningene vi har fungerer. Vi holder også løpende dialog med Landbruksdirektoratet og Tolletaten for å overvåke og respondere på eventuelle forsyningsendringer eller indikasjoner på varemangel.

Lønnsomhet for bøndene
Direktør for bransje og marked, Rolf Gjermund Fjeldheim, i Nortura, understreker Norturas engasjement i å opprettholde en høy grad av selvforsyning av mat i Norge, som starter med å sikre gode rammevilkår og lønnsomhet for bøndene. Han beskriver hvordan selskapet, som en sentral aktør og markedsregulator, spiller en viktig rolle i å sikre matverdikjeden over hele landet.

– Under pandemien ble Norturas beredskapsplaner testet, og jeg mener at verdikjeden for mat viste seg å være robust. Nortura gjennomfører jevnlig beredskapsøvelser og opprettholder en tett dialog med myndighetene om sin forsyningsrolle, noe som er avgjørende for landets beredskap under kriser, sier han.

Videre diskuterer Fjeldheim samarbeidet mellom Nortura og offentlige myndigheter, spesielt i konteksten av nasjonalt beredskapsarbeid. Han rapporterer om en økende oppmerksomhet fra myndighetenes side og forventer at matverdikjeden vil få en enda mer sentral rolle i Norges sikkerhets- og forsvarsstrategi.

– Dette samarbeidet inkluderer også øvelser for å forberede seg på ulike krisescenarioer.

På spørsmålet om eventuelle utfordringer i arbeidet med å integrere matsikkerhet i landets forsvarsevne, erkjenner Fjeldheim at selv om det er stor forståelse for behovet kreves det konkrete tiltak og finansiering for å realisere dette i praksis. Han legger stor vekt på bondens lønnsomhet som et kritisk startpunkt for å sikre en sterk verdikjede. Fjeldheim støtter økt lønnsomhet for bønder, noe som er avgjørende for å forbedre matproduksjonens stabilitet og beredskap.

Når det gjelder Norturas beredskapsøvelser og dialog med myndighetene, mener Fjeldheim at verdikjeden er sterk, men anerkjenner at det er umulig å være fullstendig forberedt på alle mulige scenarioer. Han understreker betydningen av det økte søkelyset på beredskapsarbeid, som gjør at Nortura er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer.

– Matsikkerheten kan og bør styrkes ytterliggere i Norge – det er en samfunnskritisk viktig prioritering fremover, sier Fjeldheim.

Svinekjøtt bidrar
Adm. dir. Olav Eik-Nes i Norsvin viser til flere viktige aspekter som angår nasjonens matsikkerhet. Om den norske innsatsen for selvforsyning sier han:

– Norsk svineproduksjon ved svineprodusentene har gjennom årtier levert opp mot 100 prosent markedsdekning av svinekjøtt til den norske forbrukeren.

Han legger til:

– Det er også en ambisjon å øke norskandelen på matkorn til 90 prosent og andelen norske fôrråvarer i kraftfôret til 70 prosent.

Eik-Nes peker på behovet for økt effektivitet.

– Det betyr at det må til en kraftig produktivitets- og arealeffektivisering i norsk kornproduksjon framover, sier han.

Om myndighetenes støtte under de siste årenes globale utfordringer sier han:de siste årenes globale utfordringer sier han:

– Ut over det mener jeg myndighetene bør bidra til at vi klarer å opprettholde distriktsgrisen, og at myndighetene tar et ansvar for å opprettholde vår verdensledende dyrehelse. Dette samt å hensynta de globale utfordringene som følge av klimaendringer som betyr at store landarealer blir satt ut av produksjon. Disse produserer i dag proteinråvarer som inngår i mange lands husdyrog oppdrettsnæring, sier Eik-Nes.

Han understreker viktigheten av god helse generelt, og at en i samarbeid med helsemyndighetene styrker arbeidet med ‘enhelse’ for å unngå introduksjon av nye og økt omfang av zoonoser.

Eik-Nes gir en klar forståelse av at norsk svineproduksjon ikke bare er viktig for matsikkerhet, men også for bærekraft og økonomisk stabilitet. Han argumenterer for at fortsatte investeringer og innovasjoner innen svineproduksjon er nødvendige for å sikre Norges evne til å stå selvstendig i produksjon av viktige matvarer.

– Det vil også styrke forsvarsevnen, sier han.

Klimaendringer kan forme framtida
Arne Bardalen, spesialrådgiver og forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), gir innsikt basert på sin omfattende erfaring og forskning. Han sier at klimaendringer kan forme fremtiden for norsk jordbruk og matsikkerhet, med potensielle konsekvenser for nasjonal sikkerhet og forsvarsstrategi. Bardalen starter med å erkjenne at selv om det er generell forståelse av retningen jordbruksproduksjonen vil ta under påvirkning av klimaendringer, er det en betydelig usikkerhet knyttet til endringer i mengden av produksjon og frekvens og effekt av ekstreme værhendelser.

– Klimaendringer vil variere regionalt i Norge, noe som vil forsterke eksisterende klimatiske forskjeller og potensielt endre vilkårene for landbruket betydelig, sier Bardalen.

Spesielt peker han på mulighetene for utvidet vekstsesong som kan gi nye produksjonsmuligheter for grønnsaker og korn, samt øke risikoen for avlingssvikt på grunn av ekstremvær. Bardalen understreker hvordan økende klimarisiko kan utfordre Norges matsikkerhet, spesielt siden landet er avhengig av import for 60 prosent av sin matenergi.

Bardalen anbefaler at Norge tar proaktive skritt for å tilpasse seg og bygge resiliens mot klimaendringenes effekter.

– Norden kan ha visse fordeler fra et varmere klima sammenlignet med sørligere europeiske land, men dette krever målrettede tiltak for klimatilpasning, sier han.

Videre belyser han viktigheten av å opprettholde og styrke matproduksjon, foredling, og logistikk over hele landet, noe som er kritisk for å sikre forsyninger til militæret og opprettholde suverenitet, spesielt i distrikter med strategisk militær betydning.

Bardalen avslutter med å oppfordre til mer helhetlige analyser for å identifisere sårbarheter i det norske matsystemet og viktigheten av forskning for å forstå de langsiktige virkningene av dagens landbrukspolitikk. Dette inkluderer å styrke kunnskapen om hvordan landbruket kan oppnå økt produksjon og resiliens i møte med klimaendringer og potensielle kriser.

Svært bevisste
Stortingspolitiker Nils Ole Foshaug for Arbeiderpartiet forklarer at regjeringen er svært bevisst på matsikkerhetens kritiske rolle i å opprettholde nasjonal forsvarsevne.

– Norge, som per i dag er omtrent 40 prosent selvforsynt med landbruksvarer, ser et presserende behov for å øke denne graden. Dette synet støttes av Totalberedskapskommisjonen, som også har understreket viktigheten av økt selvforsyning. Som respons har Regjeringen utarbeidet en ambisiøs strategi for å styrke matsikkerheten og selvforsyningsgraden, inkludert en fremtidig strategi rettet mot næringsmiddelindustrien for å fremme bruk av norske råvarer og styrke industrien, sier Foshaug.

Når det gjelder samarbeid og koordinering av nasjonal beredskap beskriver Foshaug videre hvordan regjeringen gjennom sin selvforsyningsplan tar sikte på å øke bondens inntekter over de neste tre årene, og hvordan dette er en del av en bredere innsats for å sikre nasjonal beredskap. Han nevner også regjeringens to historiske jordbruksoppgjør som et tiltak for å stimulere etterspørselen etter norsk mat, noe som er essensielt for både nasjonal beredskap og forsvarsevne. Videre, som en del av langtidsplanen, fremhever han hvordan Regjeringen søker å etablere strategiske partnerskap med næringslivet for å sikre forsyningssikkerhet og styrket beredskap gjennom nasjonal tilgang til nødvendige varer og tjenester, noe som stimulerer samarbeid og koordinering mellom forsvarssektoren og sivilsamfunnet, inkludert landbrukssektoren.

Mener du at matsikkerheten er bra nok i dag?
– Matsikkerhet er en viktig del av den nasjonale beredskapen, og det er nødvendig at vi i stor grad produserer så mye som mulig selv. Dette vil særlig være viktig for det tilfelle at vi havner i krise eller krig. For å bedre matsikkerheten har regjeringen lagt frem en strategi for matsikkerhet, samt gjennom jordbruksoppgjørene sikret bøndene betydelig økte inntekter.

Stortingspolitiker Nils Ole Foshaug for Arbeiderpartiet sier at Norge per i dag er omtrent 40 prosent selvforsynt med landbruksvarer. Men er det godt nok?

Matsikkerhet er aktualisert
Stortingspolitiker Ine Eriksen Søreide fra Høyre gjør det også klart at partiet ser på matsikkerhet som en viktig del av nasjonal forsvarsevne og beredskap. Hun understreker at matsikkerhet har blitt ytterligere aktualisert gjennom koronakrisen og den pågående konflikten i Ukraina, som har forsterket behovet for nasjonal selvforsyning.

– Totalberedskapskommisjonen har anbefalt kontinuerlig innenlands produksjon av mat, spesielt korn, frukt og grønt, noe Høyre har prioritert i sine alternative budsjettforslag, sier Søreide.

Hun påpeker også viktigheten av å tilrettelegge for bærekraftig jordbruk over hele landet, tatt i betraktning Norges varierte klima.

Stortingspolitiker Ine Eriksen Søreide for Høyre understreker at matsikkerhet har blitt ytterligere aktualisert gjennom koronakrisen og den pågående konflikten i Ukraina. Foto: Høyre.

På spørsmål om samarbeid og koordinering, forklarer Eriksen Søreide at Stortinget opererer annerledes enn Regjeringen, med ulike fagkomiteer som håndterer saker etter diskusjon innad i partigruppene. Hun nevner arbeidet med Stortingsmelding 11 som et eksempel på hvordan Norge jobber med å styrke selvforsyningen gjennom økte inntektsmuligheter i jordbruket. Videre reflekterer hun over Norges begrensede kapasitet til å bygge opp isolert nasjonal beredskap for langvarige kriser og ser medlemskap i NATO, spesielt med Sverige og Finlands inntreden, som en mulighet til å tenke på totalberedskap i en bredere kontekst enn den rent militære.

– Norske bønder produserer ikke bare mat, men bidrar også bredt til beredskapen gjennom utstyr, materiale, og kunnskap som kan anvendes i forskjellige beredskapssituasjoner som bilberging, snømåking, og rassikring. Dette understreker hvordan matsikkerhet og landbruksaktiviteter er integrert i en bredere nasjonal beredskapsstrategi, sier hun.

Henviser til NFD
SVIN får følgende svar fra pressevakt Henriette Magnussen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB):

– Fagavdelingen har nå sett nærmere på spørsmålene og henviser til Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Spørsmål om forsyningssikkerhet må rettes til NFD som er ansvarlig fagdepartement.

Senere svarer hun:

– DSB prioriterer matsikkerhet som en viktig del av sin nasjonale risiko- og sårbarhetsanalyse. Matsikkerhet betraktes som en kritisk samfunnsfunksjon og grunnleggende nasjonal funksjon etter sikkerhetsloven. I tillegg har NATO satt spesifikke forventinger til medlemslandene om å være forberedt på sjokk, langvarige kriser og store forstyrrelser i matforsyningskjedene. Disse aspektene er integrert i Norges arbeid med å styrke totalforsvaret og sikkerhetsforberedelser, og viser hvor sentralt matsikkerhet er i arbeidet med å ivareta nasjonal sikkerhet, sier Magnussen.

I 2017 bistod DSB Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) med å gjennomføre en nasjonal risikoanalyse for norsk matforsyning, kalt matROS.

– Denne analysen ble utført i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet (LMD), noe som understreker viktigheten av tverrfaglig samarbeid når det gjelder matsikkerhet, sier hun.

Avdelingsdirektør Elisabeth Longva i DSB har gått god for Magnussens svar.