En historie om pratsomme råner

Bildet: Her har du en skikkelig veteran. Multe er landsvinsråne som har vært veldig etterspurt i inn- og utland. Foto: Kine Krogstad Hagen

Av Kine Krogstad Hagen, Norsvin Alfa

Hadde du da vært så heldig å få ­sneket deg igjennom porten, og inn i fjøset, ville du ha truffet på mange pratsomme råner.

Innerst i avdeling E møter vi på en av veteranene blant landsvinrånene, Multe. Han ble født våren 2017, og kom inn på Alfa i november samme år.  Han forteller at her ble han godt mottatt, og han fikk fort statusen Landsvin Elite, som han beholdt de neste fire månedene.

Født og oppvokst i Stange er han ikke så bereist som mange av de andre rånene i fjøset: «Ja, jeg har skjønt at det er mange her som kommer langveisfra, men selv har jeg da holdt meg på Hedmarken, syntes liksom at det var tryggest.» grynter han, og fortsetter, «Kort vei til Delta var det også, og det var jo en fordel, orker ikke å humpe rundt på en bil i en evighet!»

Da tiden som eliteråne var over kom det nye plikter. Nå var det utlandet som ventet på doser fra Multe: «Åja, jeg har vært etterspurt der», nikker han ettertenksomt.

«Jeg kan jo nevne USA, Sverige, Litauen, Finland, Tyskland, Danmark og Spania, jo, jeg har vært populær der.»

«En tid var jeg på MorPluss-lista også, så jeg har nok bidratt både på mor- og farssiden», grynter han fornøyd.

Nå for tiden har imidlertid etterspørselen gått ned, og han kommenterer; «Ja, det blir jo slik at de yngre rånene er mer etterspurt og tar over, men jeg har da fått noen sønner inn hit til Alfa, og de er også blitt eliter!» Slikt varmer et grisehjerte!

VARKEN: Han er en av de eldste rånene på Alfa. «En gang ble dosene mine sendt helt til Russland», forteller Varken. «Her blir jeg så lenge helsa holder!», grynter han.

Et halvt år før Multe ble født kom Z-linjerånen Varken til verden litt lengre sør i landet, i Kongsberg. Da Multe ennå trådte sine grisungeklauver rundt i smågrisbingen, var Varken allerede klar for å tre inn i ­rollen som seminråne. Av Z-linjerånene som står på Alfa er han den som er mest brukt, 695 bedekninger er han registrert med hittil, så en kan vel gå ut ifra at det er flere tusen mini-Varken’er rundt omkring i Norge.

Som Z-linjeråne slapp han å fundere på hva slags status han ville få. Her er det kun avlssæd som gjelder, noe Varken syns er helt greit. «Ja, landsvina og duroc’ene er jo så opptatt av hvilken avlsverdi de har, om de får bli elite eller ikke, men slikt behøver ikke jeg å bry meg om.» ler han, og rister på hodet.

Varken er av de eldste rånene på Alfa. Faktisk er han såpass gammel at han var innom den gamle rånestasjonen på Stensby i noen måneder før han flyttet videre til Norsvin Alfa.

«Ja, det var trivelig der, men det var jo fint å komme til et anlegg som var helt nytt, da, se så lyst og fint det er her.» kommenterer han, mens grisen i nabobingen som står nysgjerrig og lytter, nikker og er enig.

Også Varken er flittig brukt til eksport.

«En gang ble dosene mine sendt helt til Russland», kan han stolt fortelle.

Med tredje høyeste avlsverdi blant Z-rånene ser han ingen grunn til å pensjonere seg ennå.

«Her blir jeg så lenge helsa holder!» grynter han, og understreker dette med ett dytt i grinda idet vi forlater rånene i Alfa for denne gang.