En fôrenhet er ikke en fôrenhet

En fôrenhet er ikke en fôrenhet

I gamle dager lærte landbruksskoleagronomene at én fôrenhet var nettoenergien av ett kilo bygg med 86 prosent tørrstoff. Det er lenge siden dette var gangbar mynt.

Tore Mælumsæter

Hva får du egentlig når du bestiller kraftfôr, bortsett fra ei stor regning? Vet du hva du får, eller er det noe du bare tror? Er det mulig å sammenlikne priser og kvaliteter mellom fôrfirmaene? Slike og liknende spørsmål ønsket Svin å dykke nærmere ned i. Under arbeidstittelen «En fôrenhet er ikke en fôrenhet» forsøker Svin å løfte litt på teppet. Vi har interpellert de tre største aktørene i bransjen, og resultatet kommer her.

Fôrenhetsbegrepet lever fortsatt i beste velgående, og Svin sitter i glasshus på linje med mange andre som fortsatt bruker begrepet. Er det hensiktsmessig å snakke om fôrenheter som ikke er like? Har fôrenheten gått ut på dato?

For fôrfirmaene har den på mange måter det. Nye EU-regler i 2011 gjorde det ulovlig å deklarere fôrenheter i fôret. Energiinnholdet i fôr, fôrenhetene, skal beregnes etter en EU-metode eller godkjent nasjonal metode. Men EU har ingen slik felles metode. Norge har heller ikke lenger noen nasjonal metode eller norm for energiberegning av fôr. Mattilsynet har ikke ressurser til å gjøre denne jobben, og det norske markedet synes å være for lite til å utvikle og drifte noe slikt. Endringene i forskriftene for hvordan fôr og fôrvarer skal deklareres kom 1. mai 2011 (se Svin 5/11).

(Flere detaljer her: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?ltdoc=/for/ff-20110402-0360.html )

Da ble det ikke lenger lov til å deklarere råvarer prosentvis, men råvarene skal listes etter synkende innhold slik at råvarer med høyest innhold i fôret skal listes først og den med lavest til slutt.

Vårt utgangspunkt for reportasjen er kraftfôrkundene/kjøperne/svineprodusentene. Spørsmålene har ikke til hensikt å sette kraftfôraktørene opp mot hverandre, men å heve den generelle kunnskapen om problematikken hos alle som er interessert i svinefôr.