En fersk redaktørs bekjennelser

Svin nr. 8 – 2022

Det er heller ikke hvilket som helst medium jeg snakker om. Svin er Norges eneste spesialiserte fagblad for svineproduksjon. Og det fyller meg på mange måter med ærefrykt. Ikke bare fordi jeg skal skrive den første lederen. Men for jobben som står foran meg som journalist og redaktør. For ansvaret.

Jeg er oppvokst i Ringsaker. På landsbygda med bønder og jorder på alle kanter. En småbruker som både drev med høner og griser var nærmeste nabo mer enn 20 år. 

Ringsaker er Norges nest største jordbrukskommune målt i areal. På flatbygdene er det stor kornproduksjon, men også et utbredt husdyrhold. Særlig fjørfe- og svineproduksjon. En som er oppvokst i disse traktene blir fort involvert i primærnæringene, oftefra tidlig alder. Slik var det i alle fall før i tida.

Sommerjobbene fra niårsalderen besto i steinplukking, kålrotrensking og jordbærplukking på gårdene rundt i bygda. Høstferie var potetferie. Det var ingen ferie. Hænn Bæssfar og a Bæssmor på Næs jobbet mange år i jordbruket. 

I voksen alder har jeg lært svigerfar Eilif Hensvold på Stange å kjenne godt. Han var i 40 – 50 år en av ­Innlandets største kornprodusenter inntil han ble rammet av kreft og døde fra oss i mars i år. Et stort tap ikke bare for meg og nærmeste familie, men for mange bønder rundt om i Stangebygda. Han var en mann som delte både kunnskap og erfaring til de som måtte ha nytte av det.

Jeg klarer absolutt å identifisere meg med næringa. Men det er best å være ærlig, og ikke utgi seg for noen andre enn den man er.

Jeg har ingen erfaring med praktisk svineproduksjon, og vet svært lite om både genetikk og avl på griser. Jeg er sønn av industriarbeidere fra ­Brumunddal og har profesjonell erfaring fra helt andre bransjer. Det må ydmykt innrømmes. ­Læringskurven nå er bratt.

Derfor skal jeg denne gangen, og kanskje også i neste utgave, avstå fra å mene så mye. En leder­artikkel er nemlig tradisjonelt en kommentar hvor redaktøren gir uttrykk for sitt syn i en eller flere saker.

Heldigvis har jeg i de tre første månedene på jobb for Svin fått erfare at jeg er omgitt av flinke folk. Jeg har møtt dyktige fagpersoner, ledere og ledende eksperter innen sine felt i Norsvin, i eksterne forskningsmiljøer og i relaterte selskaper. Og jeg har møtt dyktige, hyggelige og engasjerte svineprodusenter i inn- og utland.

Alle er ivrige etter å lære bort det de kan. Velmente råd, kvalifiserte innspill og strukturerte intervjuer øker en redaktørs kunnskap. En del begreper og lærdom begynner så smått å sitte. Kunnskap og kompetanse som ikke var der før, kommer sigende, og gir etter hvert grobunn for meninger. 

Men for denne gangen, kjære lesere, må dere være fornøyde med en redaktør og en lederartikkel som ikke uttrykker spesielle syn. Jeg lover uansett å komme sterkere tilbake med redaksjonens meninger om saker og ting når det er grunnlag for det. Og det kan komme brått.