En epoke er over for denne gang

En epoke er over for denne gang

Alt tyder nå på at markedsoverskuddet for svinekjøtt er over for denne gang. En sterk økning i svinekjøttkonsumet kombinert med lengre utsulting av svinebøndene har reddet situasjonen.

Asbjørn Schjerve, organisasjonssjef Norsvin SA Historien forteller oss at svinenæringa har vært i lignende situasjon tidligere. Norsvins utfordring blir å begrense den negative utviklingen innenfor en del områder som er svært viktige for å opprettholde den gode norske landbruksmodellen. Det betyr blant annet livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler, og regelverk som hindrer industriproduksjon.

Forbruksveksten

Hittil i år har salget av svinekjøtt økt med hele seks prosent. På samme tid i fjor hadde vi en nedgang på to prosent, mens vi på årsbasis både i fjor og i 2012 hadde én prosent nedgang. Dersom denne trenden hadde fortsatt, måtte vi i løpet av en 10-års periode ha redusert purketallet vårt med 30 prosent. Slike store svingninger i svinekjøttkonsumet gjør det vanskelig å planlegge dersom målet skal være 100 prosent selvforsyning. Vi som til daglig titter etter svinekjøtt i nærbutikken har i sommer med glede konstatert at både produktspekteret og hyllemeterne med svinekjøtt har økt. Kyllingen, som nå sliter med overproduksjon, har vært på noe vikende front. Kjedemakta rår, men vi skal likevel ikke se bort fra at kombinasjonen av svinenæringas klagesang og kjøttforedlingens produktutvikling og markedsføring har ført til det hele har snudd. Tilliten til norskprodusert svinekjøtt har også økt gjennom sommeren, med tanke på vårt lave antibiotikaforbruk og MRSA-kartleggingen. Utfordringen for bransjen blir selvsagt å holde trykket oppe også når det hele blir litt mer behagelig.

Bunnlinja

Økonomien til svineprodusentene har nå vært svært dårlig i over to år. Figur 1 viser utviklingen i dekningsbidrag (DB), samt utviklingen i de faste kostnadene og rentekrav per årspurke i kombinert. Her er det benyttet 2014-kroner, gjennomsnittsprestasjoner i Ingris, samt prisnivå for investeringer det aktuelle året. Bøndene lever ikke av dekningsbidrag alene. Trekkes de faste kostnadene og rentene fra, sitter man igjen med vederlaget til eget arbeid (arbeidsvederlag – gul farge). Ut fra Norsvins kalkyler var det ikke igjen penger på bunnlinja i 2013. I 2007 var det igjen 5900 kroner per årspurke. Det er viktig å understreke at vi her benytter gjennomsnittstall og avskrivning/rente ut fra nyinvesteringer. I figuren har vi gått ut fra 16.000 kroner i DB i 2014, etter at høstprisene har forbedret situasjonen mye. Det er imidlertid verdt å merke seg at dersom målprisen tas ut og omsetningsavgifta reduseres til det minimale vil arbeidsvederlaget ikke ligge høyere enn ca 3000 kroner. Årsaken til at vi ikke kommer høyere finner vi i kostnadsveksten vi har hatt under nåværende periode (kr 1,70 per kg kjøtt) med uendret målpris. Målprisen må derfor opp ved neste korsvei dersom svineprodusentene skal ha en forsvarlig økonomi.

Arbeidsvederlag i svineproduksjonen

År     DB     Faste kostn/rente Arb.bet 2004 13008 11499                 1509 2005 12958 11319                 1639 2006 13357 11125                 2232 2007 18740 12865                 5875 2008 18075 14655                 3420 2009 15171 13663                 1507 2010 16102 14188                 1914 2011 17998 14541                 3457 2012 18548 14691                 3857 2013 14918 14657                     261 2014 16000 14760                 1240