En av åtte purker i ring

En av åtte purker i ring

Det er per i dag 10 purkeringer i drift i Norge. Innen året er omme blir det tre til. Med 13 purkeringer i drift vil nesten hver åttende norske purke gå i ring.

Innen årets utgang vil rundt 10 000 purker i Norge gå i ring. Disse er da fordelt på 13 nav og 141 satellitter.

I tillegg til de nye ringene har de etablerte samtidig økt sin produksjon. Flertallet av pukeringene har derfor 800–900 purker. De som er på gang sikter også mot dette tallet, hvilket i praksis er konsesjonsgrensa for purkeringer.

GODT I GANG

Næra purkering i Ringsaker, Hedmark har når dette leses bedekt sine første purker. Dermed blir de landets tiende purkering. Det er Knut Reidar Buraas som driver navet. Buraas har tidligere hatt en kombinertbesetning. Nå får han ansvar for 880 purker.

– Jeg har tenkt å klare det med en ansatt, men vi får se hvor mye jobb det blir, sier Buraas til fagbladet Svin. Grisehuset er nøkkelferdig fra dansk leverandør, bortsett fra grunnarbeid og montering av innredning. Det var nylig visning med rundt 300 besøkende. Byggingen startet for alvor i juli. Det tok derfor kort tid fra beslutningen var fattet til drifta var i gang.

I Telemark er Nøffen purkering godt i gang med bedekning av purker. De ligger et par måneder før Næra i løypa. De første grisungene blir født i april/mai. Nøffen er kanskje også landets største purkering, eller kanskje den slåss om posisjonen med Rompa purkering i Oppland. Der ønsker naveier Tov Kvam ikke å oppgi antall purker.

TRE TIL I ÅR

Ytterligere tre purkeringer er rett rundt hjørnet. Ingen av disse vil imidlertid påvirke markedssituasjonen før i 2006. Først i løypa er Raumartoppen. Der er navet bygget ferdig og de første småpurkene på plass. Første bedekning skjer i juni, og flere av satellittene skal også bygge i sommer.

I nord-Rogaland har byggingen blitt utsatt fra i fjor til i år. Dette er dels på grunn av markedsituasjonen, og dels på grunn av sykdomsutbruddene i Rogaland.

– Vi velger i stedet å gjøre mer ved egeninnsats, forklarer Egil Håheim i Tysvær. Lenger nord i Tresfjord i Romsdal skal det også bygges grisehus i sommer.

– Vi satser på lokale entreprenører, sier Edvin Lindset fra Tresfjord. Han er midt opp i fasen med ulike tilbud og organisering av byggeprosessen. På gården skal det være generasjonsskifte. Men Edvin og kona Solveig satser videre med nav på utskilt tomt. Med seg har de 15 satellitter der alle er svineprodusenter i dag.

Byggeløsningene for purkeringene har til nå vært mer eller mindre kopier av de første som ble bygd. Alle de 11 første ringene har løsninger med flis eller/og halmtalle. Noen kombinerer dette med småbinger. Et par ringer har imidlertid dels hytter eller uisolerte løsninger. De to som nå skal bygges blir derimot helt annerledes. Begge satser på grisehus med transponderfôring.

TO UKERS PULJEDRIFT

Det er også andre forskjeller mellom purkeringene. I Oppland og Ringsaker i Hedmark har ringene ei ukes puljedrift. Det er mest fleksibelt, men betyr at alle rutiner må gjentas hver uke. Resten av ringene har to ukers puljedrift, hvilket trolig er mer rasjonelt med hensyn til arbeidstid.

Det er også forskjell på om purkeringen selv står for transporten av purkene til satellittene eller ikke. En fordel med å gjøre det selv er at kontakten mellom navet og satellitten blir god. Ellers er organiseringen ulik. Noen av navene er organisert som aksjeselskap.

ÅTTE LAGT PÅ IS

Antall purkeringer er på kort tid omtrent blitt doblet, slik oversikten viser. Men antallet kunne vært tredoblet. Vi vet om minst åtte interessenter som har jobbet med purkering der planene er lagt på is. De aller fleste av disse blir det trolig ingenting av. Men enkelte av planene tas kanskje opp av skuffen når/hvis markedet igjen kommer i balanse.

Det er dels ulike årsaker til at planene er lagt på is, men markedssituasjonen har vært en viktig grunn.

Enkelte har i tillegg slitt med på finne et nav, mens andre har hatt for få satellitter. I Trøndelag og nord- Norge er dessuten bankenes strenge krav til egenkapital en vesentlig årsak. I Rogaland derimot var spredearealet flaskehalsen og årsaken til at det ikke ble purkering på Finnøy.

MANGE HAR UTVIDET – OGSÅ ENKELTPRODUSENTER

Hvor mye vil så de nye purkeringene presse markedet? Griser fra Nøffen og Næra komme på markedet fra høsten, mens griser fra ringene Nes, Raumartoppen og Rypdal først er på markedet en gang neste år. Flere av disse purkeringene har nesten bare etablerte produsenter som satellitter.

Uansett vil imidlertid en ny purkering bety flere purker totalt sett. Ringene må også «overbooke» for å sikre at de fyller opp satellittene. De etablerte purkeringene har også nylig utvidet, slik at ringene i sum står for en god del av produksjonsøkningen vi får både i 2005 og 2006. Vi må ikke glemme at også en rekke enkeltprodusenter har utvidet sin produksjon kraftig etter at nye konsesjonsregler kom.

En del nye produsenter har vi også fått. Derfor er det trolig ingen grunn til å legge mer skyld på ringene for dagens markedssituasjon enn andre som har bygd nytt eller utvidet.

FLEST NYE ØSTPÅ

– Det er flest nye purkeringer på Østlandet, men der var økningen i semintall fra 2003 til 2004 kun to prosent. Til sammenligning var økningen ti prosent i Rogaland og seks prosent i Trøndelag, opplyser Asbjørn Schjerve i Norsvin. Nå kommer purkeringene for fullt først i 2005. Tall fra 2003 til 2005 vil derfor trolig gi en jevnere fordeling av økingen mellom disse tre områdene. Både på Østlandet, Sørlandet og snart i Møre og Romsdal er purkeringene en veldig viktig del av svinemiljøet. I Møre og Romsdal, Akershus og Agder/Telemark vil rundt halvparten av purkene nå være i purkering. I Østfold og Oppland er en av fire purker i purkering. Uten ringene ville det trolig vært få svineprodusenter i disse fylkene.

Purkering

En purkering er et samarbeid mellom svineprodusenter der navet i hjulet eier purkene. Drektige purker leies så ut til en ring av produsenter rundt navet, såkalte satellittbesetninger. Purkeleie avhenger av smågrispris. Konseptet betyr at navet har all inseminering og ansvar for at purkene er drektige, mens satellittene er spesialiserte smågrisprodusenter. Fordelen er at deltakerne spesialiserer sin produksjon, og den enkelte får dermed del i stordriftsfordeler som det ellers kunne vært vanskelig å oppnå. Ulempen er at purkene transporteres mye. Eventuelle sykdomsutbrudd kan også få større konsekvenser.

Purketallet oppgitt i tabellen er det totale antall som finnes både i navet og satellittene i hver purkering. Konsesjonen beregnes ut fra andelen purker som til enhver tid befinner seg i navet.

Purkeringer mars 2005

Sum purker i purkeringer blir ca. 10 000. I tillegg må det overbookes noe. Det vil si overskuddspurker som bedekkes selges rimelig til en besetning utenfor navet. Dette betyr at nesten hver åttende purke går i purkering.

Etablerte purkeringer

Antall

purker

En/to ukers

puljedrift

Antall satellitter

Transport satellitter

Aura Gris, Oppland

900

1

17

leier

Braudvin, Østfold

580

2

9

leier

Brekkå, Rogaland

800

2

10

egen

Esval, Akershus

550

2

11

leier

Nøffen, Telemark

920

2

11

leier

Næra, Hedmark

880

1

9

leier

Rompa, Oppland

?*

1

13

leier

Snusjara, Hedmark

660

2

9

leier

Sommerveien, Vest-Agder

400

2

10

egen

Stampen, Østfold

850

2

11

egen

I startgropa

Raumatoppen, Akershus (juni)

880

2

10

egen

Rypdal, Møre og Romsdal (okt)

880

2

15

?

Nes, Rogaland (november)

600

2

6?

?