Elitedivisjonen i Ingris 2012

Elitedivisjonen i Ingris 2012

Mange norske svineprodusenter er svært dyktige, og det er tett blant besetningene med de beste resultatene i Ingris. For første gang er det også kåret beste purkering og beste satellittbesetning.

I forbindelse med årsoppgjøret i Ingris rangeres alle besetninger som leverer data av god nok kvalitet. Besetningene er rangert etter ulike nøkkeltall avhengig av hva slags produksjon det er snakk om. Ingris-administrasjonen har kåret årets besetninger og offentliggjør resultatene til de beste besetningene først etter at det er innhentet tillatelse fra de enkelte besetningseierne. Vi opplever at det knytter seg en del spenning til hvem som er årets vinnere, og at en del produsenter har fått vekket konkurranseinstinktet.

Purker – dødt løp mellom Sangnæs og Mehus

Purkebesetninger med data for hele året rangeres etter nøkkeltallet «Antall beregna avvente per årspurke». Dette nøkkeltallet forteller hva hver årspurke i gjennomsnitt har produsert og tar hensyn til både antall avvente, tomdager, forskjeller i antall diende, og drektige purker ved begynnelsen og slutten av året. Nøkkeltallet avspeiler dermed produksjonen både i drektighets- og dieperioden på en god måte. Det er svært høyt nivå og tett mellom de beste purkebesetningene. I 2012 ble det «dødt løp» mellom besetningene til Per Sangnæs fra Eina, Oppland, og Sissel og Trond Mehus fra Nesna i Nordland som begge produserte 30,8 avvente per årspurke (Tabell 1). Sangnæs hadde også beste purkebesetning i 2011, og har forbedret seg med 0,2 grisunger sammenlignet med fjoråret. Ekteparet Mehus hadde som mål å klatre på listene og har klart det med stort hell. De kom på en delt fjerdeplass i 2011 og har forbedret resultatene med hele 1,1 beregna avvente i løpet av 2012. Tredjeplassen gikk til Mari og Nils-Erik Frøhaug som driver formeringsbesetning på Røyse i Buskerud med 30,6 avvente per årspurke.

Snittet for alle

Gjennomsnittet til alle besetninger i Ingris for 2012 var 23,9 beregna avvente per årspurke, og til sammenligning er snittet for de ti beste besetningene 29,9. Toppbesetningene utmerker seg både ved å ha langt flere kull per årspurke og flere avvente per kull i forhold til gjennomsnittet. De beste 10 beste besetningene avvennner i snitt 13,2 griser per kull, noe som er 1,1 flere enn gjennomsnittsbesetningen. I forhold til landsgjennomsnittet har ti på topp-besetningene ni færre tomdager per kull, og vel åtte prosentpoeng bedre grisingsprosent.

Best smågris hos Sesseng

Besetningene med smågrisregistreringer er rangert ut fra en dekningsbidragsindeks der nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet inngår og er vektlagt. Indeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på den enkelte besetnings regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 50 prosent av besetningens årsproduksjon av smågris. I og med at det er ganske få besetninger som har data for smågrisperioden er kun fem besetninger rangert i den kategorien. I år som i fjor troner besetningen til Arne J. Sesseng fra Selbustrand øverst av besetningene med smågrisregistreringer med en indeks på 426 (tabell 2). Nummer to er Sissel og Trond Mehus med 416 i indeks. Tredjemann på lista er Per Sangnæs. Det er med andre ord den samme trioen som inntar de tre øverste plassene i 2012 som i 2011. Felles betegnelsen for disse besetningene er SPF-gris og gode resultater i flere kategorier. Sesseng har et særdeles lavt fôrforbruk med 1,71 FEn per kilo tilvekst, og det er det som er avgjørende for topp-plasseringen. Mehus har på sin side høy daglig tilvekst med 619 gram. Sammenlignet med 2011 har besetningene i topptrioen litt redusert daglig tilvekst og forbedret fôrforbruk. Smågrisen hos Sesseng vokser 91 gram mer om dagen og bruker 0,37 færre fôrenheter per kilo tilvekst sammenlignet med gjennomsnittsbesetningen i Ingris.

Mehus best på slaktegris

Mye gjentar seg fra fjoråret, så også vinneren av besetninger med slaktegrisresultater. I 2012 som i 2011 er Sissel og Trond Mehus fra Nesna best på slaktegris (tabell 3). Svenn Johan Husebråten fra Ørje i Østfold har nest best resultat, og på tredjeplass finner vi Øystein Apeland fra Nedre Vats, Rogaland. Vinnerbesetningen utmerker seg med spesielt lavt fôrforbruk med 2,23 FEn per kilo tilvekst, noe som er i en klasse for seg selv. Mehus har også høy tilvekst med 1093 gram per dag og lav dødelighet i slaktegrisperioden, samt høy kjøttprosent på slaktene. Sammenligner vi resultatene hos Mehus med gjennomsnittet i Ingris ser vi at grisene på Nesna vokser 136 gram mer per dag og forbruker en halv fôrenhet mindre per kilo tilvekst enn landsgjennomsnittet. Mehus har en DB-indeks på 473, og ligger med dette ca. 50 kr høyere enn neste besetning. Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene daglig tilvekst, fôrutnyttelse og dødelighet til en dekningsbidragsindeks. Dekningsbidragsindeksen er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. For å inngå i rangeringen må det være innrapportert data og beregnet resultat for minst 50 prosent av besetningens årsproduksjon av slaktegris.

Knepen seier til Rompa Purkering

Etter ønske fra felten rangeres purkeringene for første gang i år. Alle purkeringene med fullstendige data på sentralt Ingrislager er rangert ut fra nøkkeltallet ”Beregna avvente per årspurke” som gir et godt bilde av den totale effektiviteten hos purkene. Nøkkeltallet innbefatter både reproduksjon, tomdager, kullstørrelse og avvenningsvekt hos purkene fra første gangs bedekning fram til avvenning og utslakting etter siste kull. Nøkkeltallet påvirkes dermed både av navet og satellittene. Rompa purkering er beste purkering med 26,2 beregna avvente per årspurke (tabell 4). Navet i purkeringen drives av Tov og Frantz Eirik Kvam på Øyer, og ringen har satellitter i Oppland og Hedmark. En annen Gudbrandsdalsring, Aura Gris, følger like bak med 26,1 avvente per årspurke. Nummer tre er Raumartoppen purkering som har navet lokalisert i Sørum, Akershus. Denne ringen produserer 25,4 beregna avvente per årspurke. Også blant purkeringene er det ganske store forskjeller i resultat, og Rompa produserer 2,3 flere smågriser per årspurke enn gjennomsnittet av purkeringene. Dette avspeiler en bra innsats både i navet og satellittene i Rompa purkering, da grisingsprosenten er på 87,9 og antall avvente per kull er 11,6. Rompa purkering har hatt gode produksjonsresultater i en årrekke, og har vært den ringen med flest beregna avvente per årspurke de siste seks årene.

Fosser/Buer har beste satellitt

For første gang rangeres satellitter i purkeringene, og da med bakgrunn i kullresultater i Ingris. Det er kun satellitter i purkeringer hvor det er levert fullstendige data for 2012 som er med, og satellittnummer må ha blitt registrert i forbindelse med grisingene i minst tre puljer siste år. Rangeringen av besetningene er gjort med vektlegging og omregning av nøkkeltallene «totaldødelighet til avvenning» og «avvente per kull» til en poengsum. Poengene er en teknisk beregning ut fra gjennomsnittstall og marginalverdier, og er ikke basert på besetningenes egne regnskapstall. I poengberegningen er satellittens totaltap fram til avvenning vektlagt 40 prosent, og antall avvente per kull er vektlagt 60 prosent. Gjennomsnittsresultatet for alle satellitter er basis og tilsvarer null poeng. Totaldødelighet til avvenning er summen av antall dødfødte og døde i dietitda per kull i prosent av antall totalfødte per kull. Antall totalfødte er summen av antall levendefødte og dødfødte per kull. Høyest poengsum blant satellittene finner vi hos Solveig Fosser og Per Buer i Rakkestad som har satellittbesetning i Stampen purkering (tabell 5). Satellitten avvenner 12,8 grisunger per kull og har en totaldødelighet fram til avvenning på 11,7 prosent. Det er andre satellitter som har både flere levendefødte og avvente per kull, men Fosser og Buer er gode til å sørge for at en stor andel av de fødte lever opp i kombinasjon med mange avvente per kull. Nummer to på lista er Anita og Ole Jakob Evenrud fra Bøverbru, Oppland, som avvenner 13,0 per kull og har en totaldødelighet på 13,7 prosent. Evenrud har satellittbesetning i Rompa purkering. På tredje plass er Kristen Rune Aanstad fra Skjåk, Oppland. Aanstad har satellittbesetning i Aura Gris og har 12,5 avvente per kull. Totalt dør 11,4 prosent av grisene i forbindelse med fødsel eller i dietida. Gjennomsnittet for alle satellitter er 11,0 avvente per kull, og 23,1prosent totaldødelighet fram til avvenning.

Gode over tid

Det er mange gjengangere blant de beste over de beste produsentene, men det er også noen nykommere på listene. Det at besetninger ligger i toppsjiktet år etter år vitner om svært god drift, systematikk, hardt arbeid og ikke minst øyne for gris. Imponerende er det også at flere besetninger er blant toppbesetningene i flere kategorier. De beste besetningene har topp resultater som viser hva som er potensialet i norsk gris og hva de fleste har å strekke seg mot.  

Beste besetninger purker

1 Per Sangnæs, Eina 

1 Sissel og Trond Mehus, Nesna 

3 Mari F. og Nils-Erik Frøhaug, Røyse 

4 Arne Krog, Ørje 

4 Margrete og Sigbjørn Alsvik, Tau 

6 Kjell Skuterud, Ås

Beste besetninger slaktegris 

1 Sissel og Trond Mehus, Nesna  2 Svenn Johan Husebråten, Ørje  3 Øystein Apeland, Nedre Vats  4 Rune Hagelund, Gaupen  5 Håvard Blindheimsvik, Vigra 6 Svein Skei, Steinkjer  7 Anders O. Rønning, Rennebu  8 Lars Talberg, Skjeberg  9 Christen Engeloug, Ilseng  10 Kari Fossum og Lars Hulleberg, Nes H  

Beste besetninger purkeringer

1 Rompa Purkering, Øyer  2 Aura Gris, Sjåk  3 Raumartoppen Purkering, Sørum  

Beste besetninger satellitter

1 Solveig Fosser og Per Buer, Rakkestad Stampen  2 Anita og Ole Jakob Evenrud, Bøverbru Rompa  3 Kristen Rune Aanstad, Vågå Aura  4 Bernhard Honnstad, Surnadal Rypdal  5 Randi Skålsveen, Fåberg Rompa  6 Britt Venke og Kåre Kristian Sagen, Ådalsbruk Rompa  7 Rita og Knut Flatvad, Grøa Rypdal  8 Merethe Lie og Jon Birger Hangaard, Roverud Snusjara  9 Sigurd Syntsnes, Lom Aura  10 Ola M Hoff, Brandbu Aura