Ekstra tid pluss tilskuddsfôr gir resultater

Bildet: Grisehuset på gården Lille Sikvaland i Gjesdal. Legg merke til gjødselkum med overbygd tak. [Dronefoto: Erling Borgersen]

Liv og Erling Borgersen har gård med sau og slaktegris i Gjesdal, Rogaland. Det er Liv som har ansvar for både gris og sau i ukedagene, men med god hjelp frå moren Astrid (68) som bor på gården. Hun er fast avløser og den som gjør at kabalen går opp. Erling har full jobb utenom, men er med i fjøset på kvelder og i helgene. Også Liv har jobb ved siden av. Hun har vakt på Apotek hver tredje helg, pluss to kvelder i uka.

– Vi bruker minst et par timer daglig i grisehuset, og vi bruker mer tid nå enn da vi startet med slaktegris for 10 år siden helt uten erfaring, forteller Liv. Hun tror mer tid i grisehuset er en årsak til at resultatene har blitt bedre.

– Jeg er innom hver binge og prøver daglig å se hver gris slik at jeg fanger opp det som ikke fungerer umiddelbart. Og vi tar oss alltid tid til å rengjøre fòrtrauene, sier Liv.

Har alltid ekstra binger
Grisehuset er relativt nytt, fra 2009. Det er bygd i betongelementer, har drøyt tre meter takhøyde, ventilasjon med takventiler, plastinnredning, betongspalt, overrislingsanlegg og Domino/Funki tørrfôringsanlegg der 

to binger deler en automat. Det er fri fôring i hele slaktegrisperioden.
Borgersen bruker Opti Norm Plus fôr fra Fiskå. Grisehuset har tre avdelinger med 19 binger pluss en sykebinge.

– Vi setter inn 200 griser i avdelingen og fordeler disse på 15 binger først. Deretter plukker vi ut de minste (eller/og de største), og lar dem få to av de ledige bingene. Den siste store bingen har jeg som reservebinge og fyller ikke opp før mot slutten av innsettet, opplyser Liv. Men hun kjønnssorterer ikke grisen.

– Hvis det bare er hanngris i bingen er det vanskeligere å holde bingen ren. Normalt holder mine griser bingen ren i nesten hele slaktegrisperioden, forteller Liv. Generelt er de også nøye med nedvasking mellom hvert innsett, pluss sjekking av ventilasjon og drikkenipler. I overrislingsanlegget tilsetter de Gjødselmax, noe som binder ammoniakk og gir lettere tømming av flyterennene.

Grillkull mot halebiting
I bingene gir Borgersen sagflis hver morgen, en blanding med roepellets og rapsstrø om ettermiddagen, pluss høy eller silo.

– Normalt pleier vi å gi silo, men fjorårets tørke gjør at all siloen i år går til sauen. Grisen får i stedet høy, sier Liv. Ellers har hun også vedkubber og leketøy i bingene. Det går også med store mengder aviser, noe grisene elsker. Halebiting var delvis en utfordring før, men nå gir Borgersen grillkull i bingen straks hun aner symptomer.

– Jeg bruker litt tid på å finne grisen som er årsak til problemet. I mellomtida roer alt seg ned hvis vi gir grillkull, opplyser Liv.

Liv Siqveland Borgersen har satset på sau og slaktegris på hjemgården i Gjesdal. Her er hun på vei til kveldsvakt på apoteket i Stavanger.

Dikalsiumfosfat og E-vitamin
Resultatene i grisehuset har blitt stadig bedre de årene Borgersen har hatt gris. Året 2018 ble veldig bra, og spesielt ett av innsetta (se tabell Ingrisresultat). Dekningsbidrag per  slaktegris ble også nesten like bra i 2018 som 2017, til tross for lavere priser og over 4 kg lavere slaktevekt. De siste par årene har de gjort noen vellykka endringer. En endring er at de får SPF-gris.

– Vi er veldig fornøyd med smågrisene vi får, sier Liv. Siste år har de også som nevnt lavere slaktevekt. Det har trolig bidratt til bedre tilvekst, gunstigere fôrforbruk og lavere dødelighet. Ellers har de som fast rutine å gi tilskudds­fôret dikalsiumfosfat daglig første uka i innsettet. Deretter får grisen dette to ganger i uka.

– Og ekstra E-vitamin får grisen tre ganger i uka i ukene 1-2, deretter ukene 5-6, og ukene 9-10. Grisen tåler stress bedre hvis den får noe ekstra E-vitamin, sier Borgersen. Fôrrådene får hun først og fremst fra Armando Oropeza i Fiskå Mølle som alltid stiller opp, undersøker og finner svar på spørsmål.

Ellers er det 8-10 damer fra Rogaland med slaktegris eller kombinert produksjon som møtes i en erfaringsgruppe to til tre ganger i året. Også den er satt i gang av fôrrådgivere i Fiskå.

– Det har vært et sted vi kan stille alle slags spørsmål, utveksle erfaringer og få faglig råd. Det har vært både lærerikt og viktig, sier Borgersen.

Sluttet med immunologisk kastrering
Stresset gris var av og til tidligere et problem hos Borgersen. For eksempel da de prøvde med immunologisk kastrering (2015-2016).

– Vi hadde et tilfelle av Lawsonia (intracellularis)-utbrudd etter kastreringen i 2015. Etter dette ga vi vaksinen Enterisol Ileitis vet i drikkevannet. Vi tok en vaksineringspause, men da fikk vi faktisk mer mage/tarm problem og måtte avlive tynne, tuskne griser, sier Borgersen. Slik sett kan Enterisol i drikkevannet være en fordel uansett. Og generelt tror hun immunologisk kastrering ikke er gunstig for grisen.

– Det hever stressnivået, og jeg tror heller ikke dyrlegene anbefaler dette lenger, sier svinebonden fra Gjesdal.