Eksteriør i avlsarbeidet

Tekst: Maja Winther Iversen, Forsker i Norsvin
Foto: Norsvin

Bildet: EKSTERIØRBEDØMMING: For de fleste eksteriøregenskapene benyttes skalaen 1-7, hvor 4 er regnet som best (normal). I Norge samles det rutinemessig inn data på eksteriør ved unggrismåling ute i avlsbesetningene og ved avslutning av rånetesten på Norsvin Delta.

I Norge samles det rutinemessig inn data på eksteriør ved unggrismåling. Dette måles av avlskonsulentene som samler inn informasjon på ni egenskaper i felt (inkluderer halebiting), og 17 på Delta, i tillegg til egenskapen osteokondrose som kommer fra CT-bilder. Av disse brukes 13 i den rutinemessige avlsverdiberegningen, i tillegg til to egenskaper som er relevante for andre raser enn landsvin og duroc. De egenskapene som blir målt ved eksteriørbedømming, men som ikke går direkte inn i avlsverdiberegningen, brukes til overvåkning slik at vi kan følge utviklingen også på disse.

I tillegg samles det inn informasjon om speneantall og inverterte spener, men disse brukes i avlsverdibergeningen for reproduksjon. Avlsverdien sier noe om det genetiske potensialet til et dyr. En gris med god genetikk for bein vil ha mindre sannsynlighet for å få problemer med beina pga. for eksempel høg tilvekst, og har større sannsynlighet for å holde lenge som purke.

Oppdatering av rutinekjøringen
Tidligere i år fikk den rutinemessige avlsverdikjøringen for eksteriør en oppdatering. Det er nødvendig å oppdatere avlsverdiberegningene med jevne mellomrom for å sikre at informasjonen som brukes i avlsverdiberegningen, blant annet genetisk variasjon, fortsatt er riktig ettersom populasjonen endrer seg over tid pga. genetisk utvikling.

I tillegg ble modellene som brukes til å beregne avlsverdier oppdatert, slik at de passer best mulig med den informasjonen vi har tilgjengelig. Noen egenskaper som ikke lenger regnes som relevante ble fjernet, to like egenskaper ble slått sammen til én, og to nye egenskaper ble tatt inn. Totalt sett gikk beregningene fra 18 til 15 egenskaper. Fem av disse er vektlagt i totalavlsverdien for duroc, og sju er vektlagt for landsvin. Hvilke egenskaper som vektlegges avhenger av økonomisk verdi, hvor viktig det er med fremgang i enkeltegenskaper sammenlignet med andre egenskaper, om egenskapen er viktig med tanke på dyrevelferd, og genetisk variasjon. Viktigheten av en egenskap bestemmes av avlsmålet.

Generelt ser vi en positiv utvikling for genetiske trender for eksteriør de siste ti årene.

 

Genetiske trender
For de fleste eksteriøregenskapene benyttes skalaen 1-7, hvor 4 er regnet som best (normal). For eksempel, for vridde koder betyr 4 at de ikke er vridde, altså normale, og lavere eller høyere tall betyr at kodene er vridd for mye den ene eller andre retningen. Siden den optimale verdien er i midten av skalaen kan det være litt utfordrende å tolke genetiske trender ettersom man er avhengig av å vite hva gjennomsnittet i populasjonen er for å vite hva som er ønsket retning. Er snittet høyere enn 4 ønsker vi nedadgående trend, og motsatt hvis snittet er lavere.

Generelt ser vi en positiv utvikling for genetiske trender for eksteriør de siste 10 årene. For noen egenskaper gikk det feil vei en periode, men dette ble rettet opp, og nå utvikler alle egenskapene seg i riktig retning. Endringen i rutinekjøringen som beskrevet over gjorde faktisk at vi fikk ekstra fart på utviklingen på noen egenskaper, og måtte justere ned vektingen i indeksen for å unngå at disse egenskapene endrer seg for raskt. Det gir oss rom til å legge mer vekt på andre egenskaper.

Tilbakemeldinger fra felt
Når vi får tilbakemeldinger fra felt om problemer eller utfordringer knyttet til eksteriør må vi finne årsaker før vi kan gjøre noe med det. Hvis dette er en egenskap vi allerede samler inn data på kan vi se på om vi ser en negativ utvikling basert på data, og om dette er likt på tvers av besetninger. Om de innsamlede dataene viser at det er en negativ utvikling i hele populasjonen vil det være naturlig å se på om vektleggingen av egenskapen skal endres for å snu trenden. Er dette derimot et problem vi kun ser hos én eller fåbesetninger, kan det tyde på at det er noe i miljøet som skaper problemene. Da vil det være aktuelt å se på fôring og eventuelt gulv og underlag for å se om noe kan justeres.

Når det gjelder nye ting, som vi ikke har data på, vil det være nødvendig å samle inn data før det er mulig å gjøre noe med det gjennom avl. Da kan det ofte være aktuelt med et mindre prosjekt der data samles inn og analyseres for å finne årsak og mulige løsninger.