Ei varmepumpe dekker behovet

Ei varmepumpe dekker behovet

– Jeg synes dette fungerer veldig bra. Hadde jeg bygd nytt i dag hadde jeg nok også lagt ned varmeslynger i slaktegrisavdelingen, sier Leif Martin Ramsvik.

Etne, Hordaland Han har ei varmepumpe på 12 kilowatt som går fra luft til vann. Den dekker hele varmebehovet i grisehuset. Den siste varmepumpa ble installert i oktober i fjor. Før det hadde han også varmepumpe, men forskjellige inne- og utedeler samt en konkurs hos en leverandør gjorde at han valgte å skifte det hele. Valget falt på en industrivarmepumpe, en investering på 80-90 000 kroner ferdig montert. Slanger og eksternt utstyr kommer i tillegg.

Vurderte varmeveksler

– Egentlig tenkte jeg på varmeveksler, men fagfolk jeg snakket med anbefalte meg heller å satse på ei varmepumpe. En varmeveksler kan dra ganske mye strøm, sier Ramsvik. Det eneste han kanskje savner er nedstøpte følere som registrerer temperaturen- På den andre siden er det litt ulik støpetykkelse, så visningene hadde ikke blitt helt riktige uansett. I dag regulerer han varmen opp og ned ved å justere hastigheten på gjennomstrømningen av varmt vann i rørene. – Jeg synes dette virker så bra at jeg nok hadde lagt varmeslynger i slaktegrisavdelingen også hvis jeg skuylle bygd nytt i dag. Nå har jeg varmerør bare under føde- og smågrisavdelingen, sier Ramsvik.

Kombinert SPF

Sammen med kona Inger har de drevet kombinertproduksjon i SPF-besetning siden de bygde i 2008. Da var de helt ferske på gris, men det har gått over all forventning å komme seg inn i tralten. De selger cirka 500 smågriser i året. – Vi hadde 180 000 i mjølkekvote her, og var egentlig interessert i å få med naboer og bygge et nytt fellesfjøs. Det fikk vi ikke til, så dermed ble det til at vi satset på gris i stedet. De har 21 purker i pulja, og det er tre puljer som veksler på. Grisehuset har egen rekrutteringsavdeling, felles gjeldpurke- og drektighetsavdeling, i tillegg til fødeavdeling, smågrisavdeling og slaktegrisavdeling. De fikserer noen dager rundt grising. Det har vært resteløs våtfôring på hele huset far starten av (Big Dutchman), så dette var et av de første anleggene på disse kanter av landet. Etter litt trøbbel i starten, fungerer anlegget bra nå. – I starten var vi nok litt for snille med fôringa til rekrutteringspurkene, men nå har vi lært å holde litt igjen. Da kommer de i bedre hold, og det gjør susen, synes Inger og Leif Martin.

Ikke kystklima

Austi gard ligger ikke så høyt (75 meter over havet), men det er et stykke inn i landet. Det er absolutt ikke kystklima her, så temperaturene kan komme ned i 15-20 minusgrader på det kaldeste. I grisehuset er det pustende himling i alle rom unntatt i gjeldpurkeavdelingen. Der er det takventiler. – Vi synes produksjonen går bra nå. I sommer avvente vi 13,4-13,6, og i siste pulja hadde vi 253 avvente på 20 purker uten ammepurker. Vi rekrutterer som sagt alt sjøl, så grisingsprosenten kunne nok vært bedre. Vi inseminerer mer enn vi trenger, og slakter overskuddet, sier Ramsvik.

Ingris-resultater

Slik ser noen av nøkkeltallene for produksjonen ut for året som gikk;

Beregna avvente per årspurke 26,1

Antall årspurker 72

Prosent førstekull 40,3

Levendefødte per kull 14,1

Dødfødte per kull 1,1

Avvente per kull 12,1

Alder ved avvenning 32

Vekt ved avvenning 10,0

Døde fram til avvenning (%) 14,4

Tomdager per kull 19