Publisert: 26.02.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Ei natt med Tor…

– Stille! Kjør opptak for kamera, det gjelder folk og også griser! I natt skal ei av de viktigste scenene i fra boka Berlinerpoplene festes til film på gården Østre Dal i Akershus.


Ei natt med Tor...

– Stille! Kjør opptak for kamera, det gjelder folk og også griser! I natt skal ei av de viktigste scenene i fra boka Berlinerpoplene festes til film på gården Østre Dal i Akershus.

 

Berlinerpoplene:

Da gamle Anna Neshovd en uke før julaften brått får hjerneslag og blir liggende for døden, må hennes tre sønner ta stilling til både sine egne liv og hverandres. Erlend jobber som vindusdekoratør i København, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og eldstemann Tor på femtiseks år driver slektsgården på Byneset utenfor Trondheim. Brødrene har ikke hatt kontakt med hverandre på mange år. Tor er den eneste av de tre som har barn: datteren Torunn, resultat av en kortvarig ungdomsforbindelse. Torunn har bare møtt faren én gang tidligere, men nå vil Tor at hun skal komme og se farmoren sin før hun dør. Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde. Og plutselig å avdekke røtter man ikke ante fantes.

 

Fakta:

Østre Dal Gård Ellen og Ole Petter Thingelstad 3 voksne barn Den eldste sønnen Simen tar over i 2007 Ole Petter er fylkeslagsleder i Norsvin Akershus Kombinert produksjon på gården i tillegg til slaktegriser på gården ved siden avOm lag 500 mål korn og noe skog Driver med snøbrøyting hele vinteren

 

 

Grisebonden Tor, spilt av Nils Sletta, feirer juleaften med sin bror Margido (Bjørn Sundquist) og dattera Torunn, spilt av Andrine Sæther. Stemningen er spent både i mellom og under innspilling. Sletta og Sundquist terper replikker og følelser, og Svins utsendte tør ikke forstyrre. Særlig ikke siden Bjørn Sundquist i virkeligheten ser akkurat ut som på film… Konsentrasjonen og innlevelsen er tydelig stor hos skuespillerne.

Oppe i andre etasje på låven skal en av de mest sentrale scenene i boka spilles inn. Tida for handlingen er lagt til like etter at familien Neshovds overhode, mora Anna er død. Følelser som tidligere har forblitt usagte mellom familiemedlemmene kommer etter hvert for dagen og Tor rømmer ut i grisefjøset, til de eneste som virkelig «forstår» ham, grisene.

 

GRISEBONDEN TOR

I bøkene bor grisebonden Tor på Byneset utenfor Trondheim. Bøkene har blitt solgt i over 500.000 eksemplarer, så mange er de som har lest bøkene. Og mange er de fra området på og rundt Byneset som mener å vite hvem virkelighetens Tor er. I filmatiseringen spiller Nils Sletta hovedrollen som grisebonden Tor. Sletta er vokst opp på gård i Telemark med griser, men kan ikke huske at han stelte så mye med grisene de hadde der, mer med kuene og sauene. Men han liker selvfølgelig griser godt. Siden grisene og grisefjøset er en sentral del av bøkene Eremittkrepsene og Berlinerpoplene har Sletta før innspillingen startet, vært med Ole Petter og lært litt om stell av gris og hvordan de håndteres på en best mulig måte. I følge han selv kan han når som helst steppe inn som avløser for Ole Petter, så der var julebordshelga sikra.

 

GRISER ER ÅLREITE DYR

Tor forteller om ei slem purke (Siri), men som er snill mot unga. Filmopptak skal gjøres og Tor står og snakker med dattera, lent på bingen til Siri, da Siri glefser til purka ved siden av. Filmfolkene er fra seg av glede over billedliggjøring i denne scenen og blir enda mer sikre på at de har med ei filmstjerne å gjøre når de skal ta et opptak til av samme scene for å være sikker, og Siri glefser til mot den andre purka igjen. Er det mulig?

Produsenten Arne Okkenhaug forteller oss senere på kvelden at alle på settet er så glade for at Anne B. Ragde nettopp har skrevet om griser i bøkene sine, og ikke ku eller sau. Og Svins lesere skjønner jo godt hva han mener med det.

Okkenhaug sier at det alltid er utfordrende å ha med dyr og barn å gjøre ved innspillinger. Han hadde ikke erfaring med griser, men syntes de hadde vært overraskende greie å ha med å gjøre. Grisene ble fort vant til alle folkene på settet. Han kunne også fortelle at purkene fødte når de ønsket opptak av akkurat det …

I følge produsenten er grisene helt utrolige; de føder når de (NRK) trenger å gjøre filmopptak av nettopp det og jammen meg så biter purka Siri når de trenger det også. Maken til godt avlsarbeid!

Helt perfekte oppførte dog ikke filmstjerne- grisene seg, for i boka gir Tor grisene marsipangris, men det ville ikke disse grisene ha. De tenkte sikkert på linjene …

 

SØTE GRISER – SJARMERTE JENTER

Jentene fra NRK er alle enige om at grisunger er noe av det mest nydelige som finnes. Og under innspillingen denne natta er det ikke bare i andre etasje på fjøset på Østre Dal gård det skjer noe. Nede i fødeavdelingen i første etasje er et par av jentene som arbeider som produksjonsassistenter i full sving med å tørke nyfødte grisunger. Ei spesiell natt for både bonden på Østre Dal gård og NRK-jentene som fikk overvære et veldig spesielt øyeblikk som fødselshjelpere til 16 nyfødte grisunger.

 

HVORDAN HAR SÅ DEN EKTE SVINEBONDEN DET?

Ole Petter, hva synes du om å ha garden full av NRK-folk?

– Det er bare moro å ha dem her. Det var jo ikke akkurat planlagt at de skulle havne her, for Bondelaget i Akershus kontakta meg for å hjelpe NRK med å finne et passende fjøs for denne innspillingen. Så da ble det til at jeg var med dem rundt på noen gårder for å finne de rette lokalitetene, men ingen plasser var rett. Enten var de for fine og nye, eller så var det andre ting som ikke passet.

– Så det er ikke akkurat en ære for en svinebonde å huse dem med tanke på de tingene der, sier Ole Petter og ler.

Den dagen valget falt på Ole Petter og Ellens grisehus hadde de vært ute på befaring på en annen gård, som var for fin. De spurte om å få ta en titt i grisehuset til Ole Petter, men fjøset fra 1982 var for nytt. Men i andre etasje fant NRKfolkene «gull». I en liten del av andre etasjen på fjøset fantes en liten reserveløsning som Ole Petter kaller det, som sjelden ble brukt. Forklaringen på det var enkel; ei dårlig trapp hvor grisene måtte bæres opp og ned oppmuntret ikke akkurat til daglig bruk. Men erfarne NRK-folk visste råd; her ville de filme. Ei rampe ble bygd hvor grisene blir løftet opp i ei spesiallagd kasse med høysvansen. Kanskje blir det griseliv i andre etasjen på Østre Dal gård i flere år framover – ikke vet vi.

Vi ser fram til at tv-serien kommer utpå høsten 2007 og gleder oss til å se nettopp «våre» klipp. Nå har vi tross alt opplevd de «live» og er sikre på at dette blir en suksess!