– Ei god mor trenger fortsatt hjelp

– Ei god mor trenger fortsatt hjelp

Innføringen av TN70-purka har gitt oss færre dødfødte og flere avvente smågriser. Men vi må ikke glemme alle små og store tiltak vi kan bidra med for å hjelpe purka og smågrisen hele veien fram.

Jørgen Formo, fagkonsulent svin Felleskjøpet Agri SA

Ei godt forberedt purke

Både før, under og etter grising vil godt stell være avgjørende. Skikkelig vask, desinfeksjon og tilstrekkelig tørketid er viktig med tanke på smittepress før de drektige purkene settes inn i fødebingen. Dagens besetninger og avdelinger er blitt større, samtidig som tilveksten har økt. Det gir flere potensielt syke dyr, og større konsekvenser ved eventuelle utbrudd. Ei frisk purke vil få fram robust smågris godt rusta mot APP-bakterien og andre helseutfordringer. Fokus på fôring i drektighetstida vil lønne seg med tanke på resultatet i fødeavdelinga. Det handler blant annet om å få purka i rett hold, sikre tilgang til fiber/grovfôr, og styre nedtrappinga av fôrmengde rett før fødsel. Disse momentene påvirker tida rundt og etter grising blant annet med tanke på grisingstid, smågrisenes vitalitet og purkas melkemengde.

Tørr, varm og mett smågris

Rikelig med redebyggingsmateriale, for eksempel høy eller halm, kan også redusere grisingstida og dermed antall død- og svakfødte unger. Tørk av den nyfødte straks den er født. Dette reduserer det kritiske varmetapet, og kan i neste omgang redusere spedgristapet. Pass på slik at alle spedgrisene får i seg råmelk så fort som mulig etter fødsel. Ved store kull bør kullet splittes i to. Ta unna grisunger som er store, livskraftige og allerede har sikra seg råmelk. La så de små, svake og sent fødte få én til to timer alene med purka for å sikre råmelk-inntaket. Etter at spedgrisen har fått i seg råmelk, trenger den et lunt, varmt og tørt smågrishjørne med varmelampe. Se på dyra for å sjekke temperaturen. Ligger de oppå hverandre i en haug er det for kaldt. Ligger de utenfor smågrishjørnet er det for varmt, og varmelampe samt eventuell gulvvarme bør justeres. Finn optimal temperatur for ditt fjøs.

Figur: Anbefalte temperaturer fra VSP, 2011

Vekt, kg Temperatur, °C Spedgris 1 28-32 Smågris 5 28-30 Smågris 15 22-24

Gi jernet

Sørg for å gi smågrisen tilstrekkelig med jern. En god start er jernpasta i løpet av første levedøgn, etterfulgt av smågristorv (med jern) eller flytende/tørt jerntilskudd fra andre levedøgn. Avslutt bruken av jerntilskudd tre-fire dager før avvenning, da tildeling ved avvenning ofte gir diaré. Erstatt jerntilskuddet med avvenningstorv (uten jern) fram til ca. 14 dager etter avvenning. Samtidig med at smågrisen får jernpasta, gjennomføres gjerne tannfiling. Dette er et tiltak for å hindre skader på purkas spener, og for å unngå at smågrisene skader hverandre før de har fått sin egen spene.

Vurder kullutjevning

Kullutjevning innebærer at purker med små kull i tillegg til sine egne unger får fostre opp noen ekstra unger fra ei purke med et stort kull som har grisa omtrent på samme tid. Kullutjevning er ofte aktuelt når for eksempel ei ungpurke får stort kull, og bør skje innen to-tre døgn. Flytt alltid de største og mest livskraftige ungene i kullet, og vær sikker på at de har fått i seg råmelk fra egen mor før de flyttes.

Tilleggsfôring til store kull

Med økende kullstørrelse står flere smågris i fare for ikke å få dekka næringsbehovet. I slike situasjoner er det god hjelp i melkeerstatninger, enten alene, eller som et supplement til purkemelka. Saltbalanse er et annet viktig hjelpemiddel ved diarefare. Sørg for god hygiene ved tildeling, og glem ikke heller ikke tilgang på friskt vann. I store kull vil tilgangen på prestarterfôr være verdifull ved at grisungene får smakelig og konsentrert fôr som bidrar til tarmutviklingen. Slike fôrtyper inneholder også melkeprodukter.

Tilvenning til kraftfôr

De tre første ukene er purkemelka smågrisens viktigste næringskilde, men allerede fra første leveuke kan man starte tilvenning til fast føde gjennom nevnte prestarterfôr. Dette kan enten gradvis skiftes ut med smågrisfôr, eller gis videre fram mot avvenning. Gi en neve eller to daglig under varmelampa, eller på golvet nær varmelampa. Bland gjerne med smågristorv og fordel slik at purka når litt, så lærer de av mora. Smågrisfôr må tildeles lite og ofte. Blir det liggende igjen vil ingen spise det. Kraftfôrautomater tas eventuelt i bruk én til to uker før avvenning. Fyll dem aldri fulle, kun ett døgns forbruk i automaten. Dette for å bevare den gode smaken.

Gi skånsom avvenning

Avvenning er nest etter fødsel den mest kritiske hendelsen i grisens liv, med store endringer i miljø og fôr. Smågriser som har blitt tilvent kraftfôr takler disse langt lettere. Stress kan også være en utfordring og sammen med nedsatt fôropptak bidra til økt varmebehov. Hold temperaturen over 20 grader °C de første fem-seks dagene, og bruk godt med strø for å holde bingen tørr. Tilgang på godt grovfôr er også positivt. Gjennomfør avvenning om morgenen, la lyset stå på, og gi samme smågrisfôr som de har fått i fødebingen. Smågrisene skal fôres etter appetitt de første fire-fem dagene etter avvenning. Ved avvenningsdiaré reduseres fôrmengden til ca. 0,25 kg/dyr/dag på dag fem og seks. Trapp forsiktig opp mot appetitt i løpet av ei uke. Slik får smågrisen et best mulig utgangspunkt videre i livet, og vi har med enkle tiltak bidratt til purkas prestasjon.