Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Egenprodusert kraftfôr – er det aktuelt?

Å bruke eget korn til svin er lite vanlig i Norge, men økt korndyrking på Jæren gjør at jærbonden fatter interesse.


Egenprodusert kraftfôr – er det aktuelt?

Å bruke eget korn til svin er lite vanlig i Norge, men økt korndyrking på Jæren gjør at jærbonden fatter interesse.

 

Det er tirsdag kveld i februar. Et femtitalls jærbønder er samlet på møte i Jæren Forsøksring. De fleste har gård med ku, men cirka en tredjedel er svinebønder. Tema er egenprodusert kraftfôr. Styreleder i forsøksringen, Einar Sunde, er selv svinebonde med 300 mål korn (bygg). Han likte svært godt det Svin skrev høsten 2002 om gasstett lagring av korn. Nå er tiden inne for å ha et møte om bruk av eget korn.

– Jeg har dessverre ikke vært med å forme selve møteprogrammet, men mener dette er et aktuelt tema, sier Sunde.

 

MALER KORNET SELV

Ringleder Arne Vagle presenterer opplegget hos svinebonde Jonas Michal Tengesdal i Bjerkreim. Han har gård med drøyt 50 purker i kombinert produksjon og 200 mål korn (bygg). Det er ca. 45 km til mølla i Sandnes, og frakten blir dyr.

– Jeg tror heller ikke kornet blir bedre av en bytur, sier Tengesdal. I 10 år har han derfor malt eget bygg til grisene. Oppskriften er en blanding med ca. 70 prosent bygg og 30 prosent av et fôrkonsentrat fra Felleskjøpet. Prisen på konsentratet i fjor var ca. 3,70.

– Prisen varierer men har aldri vært så høy som siste år, opplyser Tengesdal. Med en byggpris på 1,80 blir prisen på blandingen 2,37 eller ca. 20 øre under hva kraftfôret ville kostet.

Investeringskostnadene hos Tengesdal (i tillegg til ei korntørke) er ei kvern som kostet ca. kr 20 000 og en ca. 20 meter lang suge-/blåseslange for å transportere kraftfôret til våtfôringsanlegget. Fordeler vi denne kostnaden på 10 år og 90 tonn bygg og samtidig sier at strøm til maling koster et par tusenlapper i året, blir det likevel igjen bra gevinst for denne bonden. Men gevinsten forutsetter at han allerede har korntørke.

– Dette er heller ikke mye arbeid. Jobben er å starte det opp. Eg maler et par ganger i uka om vinteren og tre-fire om våren, forklarer Tengesdal. Han starter som regel å bruke eget bygg i desember, og da holder det til ut mai.

 

GASSTETT MEST INTERESSANT

Men få svinebønder i Rogaland har egen korntørke. Ingen har per i dag heller prøvd gasstett kornlagring.

– Det er mer interessant enn å investere i tørke til kornet, mener Sunde. Han har gård ved Stavanger, er lei av å kjøre traktor på veien og lei av å stå i kø på mølla under skuronna.

Det finnes imidlertid enkelte jærbønder med ku som har en form for gasstett lagring av kornet. Kubonde Ragnvald Lende tresker bygget på rundt 20 prosent i en henger med tappeluke. Deretter fylles kornet i storsekker og det tilsettes kullsyre. Sekkene lagres på låven og all håndtering skjer med traktor. Kornet valses etter hvert som det brukes som kraftfôr. Lendes erfaringer er gode, og han har også fått høyere proteinprosent i melka selv om fôret i seg selv har en lavere proteinprosent.

 

ORDNING FOR ØSTLANDSBONDEN

Etter runden med bønder som bruker eget korn er det kraftfôransvarlig i Felleskjøpet Rogaland, Stein Lima som har ordet. Han åpner med å gi noen spark.

– Markedsordningen som Felleskjøpet er satt til å styre er til glede for kornbøndene og ikke for den som kjøper kraftfôr. Det er en veldig utfordring å bruke alt norsk korn, slik vi skal gjøre. Grisen er et utmerket dyr i så måte. Den fungerer godt på en meny med norsk korn. Men for ku og fjørfe er ikke norske råvarer det beste, sier Lima.

Deretter sparker han litt til bøndene i salen.

– Det er viktig å forstå rammevilkårene i dette. Det er glimrende å hente kompetanse om for eksempel hjemmemaling fra andre land. Men bare så lenge dere og rådgiverne forstår ulikhetene i rammevilkår, sier Lima. Han tenker da trolig både på danske rådgivere, andre danske råvarer og prisnedskrivinga på norsk korn på 34 øre.

– Prisnedskrivinga er for øvrig en landbrukspolitisk støtteordning som ikke virker å være truet av WTO. Kanskje den derfor kan øke? Og så lenge vi har en slik ordning, vil det være lite å hente økonomisk for bonden ved å male kornet selv. Det gjelder i all fall i en situasjon der vi ikke har for mye norsk korn, sier Lima.

Men hvis bonden likevel skal bruke eget korn har Lima mest tro løsninger der en ikke tørker kornet, men satser på CO2-tilsetning eller propionsyrebehandling. Det siste kan faktisk gjøres når kornet lagres åpnet i en haug på et gulv eller en binge, men egner seg trolig bedre for ku enn gris.

 

HVA KREVES FOR Å FÅ PRISNEDSKRIVING?

Etter innlegget til Lima begynner spørsmålene å hagle:

– En bonde i Danmark kan levere kornet til mølla, få det malt for 7 øre kiloen for så å få det i retur. Hvorfor er ikke det mulig i Norge?

– I Danmark koster hvete det samme som bygg. Hvorfor er prisen forskjellig i Norge?

– En gruppe bønder på Østlandet jobber med å få prisnedskrivinga av korn til eget kraftfôr? Får de det?

– Hva kreves for at vi skal få prisnedskrivinga på kraftfôr?

Flere av spørsmålene er gode, men enkelte avslører at man ikke helt har forstått den norske kornordninga. De fleste synes hjemmemaling virker interessant, men tror nok det er lite å tjene på dette med dagens forutsetninger. Mye av fokuset blir derfor på ordninga med prisnedskriving. Tidligere styreleder i Norsvin, Olav Røyseland er en av bøndene i salen. Han stiller flere av spørsmålene om dette, og lurer på om det ikke er mulig for en bonde å innrette seg slik at han får denne prisnedskrivinga. Ingen i salen kan gi noen klare svar på hva som er mulig. Lima tror ikke det er mulig. Men han vil heller dreie debatten inn på råvarer og kraftfôroptimering enn landbrukspolitikk og regelverk.