Egen kraftfôrproduksjon

Eget korn til svinefôr er lite vanlig i Norge, men i Nord Trøndelag er det sekssju bønder som gjør dette. De fleste har investert i automatiske opplegg som likner det Fritdtjov Skjerve har. Men det finnes også eldre, mer manuelle anlegg. På Østlandet og i Rogaland vet vi til sammenligning om kun tre aktører totalt som satser på hjemmemalt svinefôr.

I Stange i Hedmark hadde Haakon Jølstad lenge hjemmemaling, men kuttet det ut for noen år siden.

– Prisen på proteinblandingen vi tilsatte ble for dyr. Dessuten er dette en jobb som krever et stort ansvar og høy kompetanse. Og det synes vi ikke vi fikk betalt for, sier svinebonde Jølstad. Ny kornording har nå gjort at spennvidden i kornpris mellom områder kan være opp til halve nivået av prisnedskrivinga på kornet. Det betyr at områdene med lav kornpris bør regne på om egen fôrproduksjon kan betale mer for kornet enn mølla. En ringerunde Svin har gjort til noen aktører viste at kornpris (bygg) i februar var lavest på Bryne (Jæren) og i Melhus (Sør Trøndelag). Høyest pris var ved Halden (Oslofjorden), og nest høyest i Stange. Levangerområdet har kornpriser cirka seks øre over det laveste vi fant eller ni øre under Haldens nivå. Høy kornpris og større andel mathvete enn i Trøndelag betyr dermed at hjemmemaling ikke er lønnsomt ved Oslofjorden. De som derimot bør regne på dette i tillegg til Trøndelag, er bønder i Gudbrandsdalen og Solør. Det samme gjelder Jærbonden, men der er kraftfôr rimeligere, samtidig som gårdenes kornareal ofte er for lite til at problemstillingen er aktuell.

Med dagens forutsetninger og prisnedskriving tror vi ikke det blir noen stor satsing på hjemmemaling. Men kanskje noen flere prøver? Det kan være en fordel både for svineproduksjonen og for et velfungerende korn- og kraftfôrmarked.