E. coli – 100 prosent trygghet en illusjon

E. coli – 100 prosent trygghet en illusjon

– Vi har alle noe å lære av dette, både vi i kjøttbransjen og tilsynsmyndighetene.

– Men vi må erkjenne at vi aldri kan få 100 prosent trygghet hvis vi ikke vil spise hermetikk resten av livet, sier Ole Alvseike.

– Er det slik at farlige bakterier alltid vil ligge foran oss?

– Ja det vil jeg si. E. coli er en art bakterier med veldig mange varianter og «individer». Noen er farlige, noen er det ikke. Alle husdyr og mennesker bør ha E. coli-bakterier, men noen varianter har dessverre egenskaper som gjør dem farlige. De har evnen til å produsere gifter, og vi må på gennivå for å kunne påvise det. I praksis betyr dette at bakteriene alltid ligger et hakk foran oss mennesker.

– Så det finnes ikke trygg mat noe sted noen gang?

– Ikke i betydningen 100 prosent trygg. Da må vi spise hermetikk resten av livet, og vi må sørge for at det vi spiser er sterilisert og fritt for farlig smitte. Alle skjønner at det er umulig. Da har vi til slutt ikke noe å spise, sier Alvseike.

Han arbeider til daglig ved Fagsenteret for kjøtt, og holdt et innlegg som oppsummerte den siste E. coli-saken for delegatene på den internasjonale spekematkongreessen som ble arrangert i Oslo i juni. Alvseike sier til Svin at det er umulig å slakte sterilt. Alt ferskt kjøtt har spor av E. coli-bakterier. Men det nye denne gangen var at det kom fram en variant som vi ikke har hatt før, og som ikke viste seg lett å hanskes med. Smittedosen var lav, og sykdomsbildet heftig. Faktisk var dette det første alvorlige kjøttrelaterte E. coli-utbruddet i Norge.

– Men vi har jo alltid hørt at maten er så mye tryggere å spise i Norge enn i andre land?

– Ja, det er også riktig som et generelt utsagn. Risikoen ved å spise norsk mat er svært lav. Men heller ikke vi vil noen gang få hundre prosent trygghet for at slike tilfeller ikke vil kunne oppstå igjen.

– Er det ingenting vi kunne gjort bedre for å hindre det utbruddet vi fikk?

– Jeg tror dessverre at det er lite som kunne vært gjort for å unngå at vi fikk denne aktuelle bakterien. Ingen har heller kunnet påvise en enkel grunn til at det gikk galt. Derfor har det heller ingen hensikt å finne en syndebukk å peke på. Ingen enkeltbonde eller enkeltansatt ved et slakteri har med hensikt og viten bragt bakterien inn i kjøttkjeden. Poenget må være å lære av dette i ettertid. Det er helt klart at alle som har vært involvert i denne saken og følt ansvaret, både kjøttbransjen, tilsynsmyndighetene og politikerne, har noe å lære. Vi var ikke godt nok forberedt på hvordan vi skulle håndtere en så ukjent bakterie da den plutselig var der. Systemet greide ikke å håndtere kompleksiteten i dette. Derfor tok det også for lang tid å få et edruelig risikonivå.

– Nå tenker du på Mattilsynet?

– Jeg gjør for så vidt det. Det er ikke enkelt å akseptere at det av og til er slik at vi faktisk ikke kan gjøre noe med det. Når alvoret kommer i form av dødsfall, så er det forståelig at en prøver å ta grep. Ansvaret er stort, og de fleste har prøvd å gjøre så godt de kan. Det er en stor utfordring å styrke kompetansen og holdningene i den tida som kommer nå, slik at vi takler dette bedre ved neste korsvei, sier Ole Alvseike.