Dystre spådommer gjort til skamme

Dystre spådommer gjort til skamme

«Så langt er dystre spådommer gjort til skamme. Fôrforbruket har ikke økt som forventet. Etter å ha slaktet ut 190 griser på vekter mellom 68 og 75 kilo, ligger vi i gjennomsnitt seks prosent FeN under normen på 2,78.»

«I hypotesen vi la til grunn for eksperimentet, regnet vi med at fôrforbruket ville ligge 24-25 prosent høyere. Så langt har vi heller ikke sett noen åpenbare sesongmessige forskjeller. Grisen spiser ikke veldig mye mer når det er 20 minusgrader. Når det er kaldt, går den ut av hytten for å spise og drikke, og så går den inn i hytten igjen, og der er det lunt og fint og godt med halm.

Når det gjelder halm, gikk det med mer enn vi forventet i vårløsningen. Det trengtes for å opprettholde en grei talle, slik at det ikke ble for klinete. Det samme har vi erfart når det blir en del nedbør. Dette er ikke overraskende. Det bare bekrefter at skal et slikt driftsopplegg med en relativt liten luftegård krever en del halm for å fungere. Men så er det heller ikke gjort noen ting med bakken der utegrisen går. I et permanent driftsopplegg, vil vi nok ha luftegårdene på et drenert område.

Da vårløsningen var over og grisene ikke lenger trengte frostfritt vann, flyttet vi grisene til et nytt område rett ved. Dette skal brukes til vi flytter tilbake til området med det frostfrie vannet.

Vi har ikke hatt sykdomsproblemer. Vi vaksinerer mot rødsjuke en uke før vi flytter ut, og revaksinerer etter fire uker.

Tilveksten ligger i gjennomsnitt på 0,912 kg/dag. I den nyinnredete, konvensjonelle slaktegrisavdelingen vi tok i bruk i fjor høst, har vi en tilvekst på 1,017 kg/dag, altså rundt ti prosent høyere. Alle grisene har fri tilgang på fôr.

I fjor vinter var kjøttprosenten konsekvent en til to prosent høyere hos utegrisen enn hos søsknene som gikk igjen inne. Ut over våren og sommeren har det jevnet seg ut, og forskjellen er blitt mindre.

Mens vi stadig må være på tå hev for halebiting hos slaktegrisen inne, har det ikke vært antydning en gang blant utegrisene.

Vi har eksperimentert litt med drikkestasjoner. Av de to frostfrie som vi testet i vinter, leverte Bole det beste. Gjennom våren og sommeren har vi konkludert med at en del av det som selges som drikkekar til gris (også fra Bole), er ubrukelig til gris. Vi har endt opp med drikkekar fra Fjøssystemer som fungerer utmerket. Heretter vil vi bruke slike i sommerhalvåret når det bare er lengden på hageslangen som begrenser fleksibiliteten i forhold til hvor og hvordan vi plasserer hyttene og luftegårdene.

Vi har også erfart at hyttene (som måler 3×6 meter) er fin liggeplass til mange, mange flere griser enn de vi planla for. I den første gruppen flyttet vi ut 30 griser på cirka 30 kilo. Godt med halm ble spredt ut over bakken inni hytten. I løpet av noen dager hadde grisene delt hytten i to, der snaut halvparten var liggeplass og resten var avtrede. Ved neste utsett økte vi antall gris og begrenset samtidig liggeplassen med å sette inn to rundballer. Etter hvert som ukene gikk og de trengte mer liggeplass, spredte de selv halmen. Erfaringen vi har gjort er at når vi flytter ut 30-kilos gris passer det fint med 70 griser per hytte. Ved siden av står hytte nummer to klar når liggeplassen blir for liten i den første. Når de får tilgang på en hytte til, har også den to rundballer som legger beslag på mye plass til å begynne med. Hemmeligheten er å gi dem nok liggeplass, men heller ikke mer, for da holder de det tørt inni hyttene. Etter som vi har økt antall gris per hytte, har vi også utvidet utearealet litt. Men det er enkelt; grindene er tre meter lange, vi har to grinder i kortsiden, og ved å sette inn to grinder – en ekstra i hver langside, har vi økt arealet med 12 kvadratmeter på noen minutter. Utvidelsen koster 250 kroner kvadratmeteren. Det er en behagelig kvadratmeterpris for oppstillingsplasser til gris.

Inkludert hytten har hver utegris cirka to kvadratmeter til disposisjon. Dette gir dem god boltreplass, og en halmball i ny og ne holder luftegården i trivelig stand. Mengde halm og hvor ofte det må fylles på er avhengig av vær og vind, og ikke minst nedbørsmengdene. I forhold til dyrevelferd, er det ingen tvil om at utegrisen har det bedre enn sine innesøsken, og det til en lavere driftskostnad. Arbeidet med å holde uteområdet greit kan sammenliknes med vaskingen i et konvensjonelt slaktegrishus, men tar mindre tid.

En annen interessant observasjon er at utegrisen blir mer bredskuldret med en klart større og kraftigere nakke. Det kan jo åpne interessante muligheter for å differensiere svineproduktene.

En annen hyggelig erfaring vi har gjort, er hvor lettvint det er å levere gris. Dyrebilen bare rygger inntil baksiden på hytten som også har en avtakbar dør. Vi tar av døren og driver grisen gjennom hytten, ut på den andre siden og rett opp på bilen. Det tar toppen ti minutter å laste 70 slaktegris.

Siden vi startet opp i november i fjor har vi vært på studietur til England og drøftet modifikasjoner av hytter og grinder med leverandøren James Booth Pigequipment. Ved en anledning har vi hatt 70 rømlinger på tunet fordi de første grindene ikke var gode nok. Men vi fikk dem raskt tilbake i luftegården og nå er grindene forsterket, men det koster fortsatt ikke mer. Vil vi utvide luftegården, koster det fortsatt bare 250 kroner kvadratmeteren.»

Hilsen Vidar Julien