Publisert: 20.01.2018 Oppdatert: 20.08.2018

Stikkord:

Dyrevelferd dokumenteres

Mattilsynet har publisert sin rapport om dyrevelferdstilsyn for 3. tertial i 2017. Brudd på regelverket i svinebesetninger er mer enn doblet i denne perioden. 


Mattilsynet har som kjent også en egen tilsynskampanje for slaktegris gående i Rogaland, men denne rapporten offentliggjøres ikke før senere i år. Rapporten som omtales her omfatter bare dyreholdet i de fire siste månedene av i fjor, altså ikke transport og slakterier.

I 3. tertial ble det oppdaget alvorlig vanskjøtsel i til sammen 17 dyrehold, noe som er 0,5 prosent av de til sammen 3278 dyreholdene det ble ført tilsyn i. 443 av disse hadde griser. Til sammen er det over 68 000 dyrehold i Norge.

De fleste av disse dyreholdene med alvorlig vanskjøtsel gjaldt kjæledyr. Så kom sau, gris og storfe. Det ble også oppdaget alvorlig vanskjøtsel i fjørfehold og minkproduksjon. 

Mattilsynet beskriver selv sine egne funn på denne måten; «Selv om hvert tilfelle av alvorlig vanskjøtsel er ett for mye, er tallet lavt sett opp mot det totale dyreholdet». 

Vi må også legge til at Mattilsynet besøker dyrehold med stor risiko for regelbrudd oftere enn dyrehold med liten risiko. Sagt på en annen måte; tallene som kommer fram er representative for de mest risikoutsatte dyreholdene, men altså ikke for gjennomsnittet av alle dyrehold i Norge. Det er viktig å ha med seg.

«Holdninger og kunnskap til god dyrevelferd må skjerpes»

- Tore Mælumsæter, ansvarlig redaktør

Vi kan si oss enige med Mattilsynet i at alvorlig vanskjøtsel i 0,5 prosent av de kontrollerte besetningene ikke er et høyt tall. Alvorlig vanskjøtsel er uansett helt uakseptabelt, selv om det heldigvis ikke oppdages i mange dyrehold. Det som likevel er bekymringsfullt er at det i hele 202 av svinebesetningene påpekes at ett eller flere av de kontrollerte kravpunktene angis som «ikke tilfredsstillende» eller «alvorlig vanskjøtsel», selv om det siste og alvorligste bare gjaldt en snau håndfull svinebesetninger. Rapporten bemerker at tallene for «ikke tilfredsstillende» ikke sier noe om hvilke bestemmelser det er registrert brudd på, eller hvor alvorlig bruddet var. 

Med høstens historier fra Rogaland friskt i minne, må vi likevel kunne si at de fleste forvalter ansvaret på en god måte. Men tilsynet viser også at flere enn kanskje mange tror har en jobb å gjøre for å heve standarden for dyrevelferd. Litt for mange, kanskje særlig slaktegrisbesetninger, går under radaren i forhold til innsyn fra eksterne kompetansemiljøer som ikke har sin daglige gange i fjøs og dyrerom. Både holdninger og kunnskap om hvilke krav som faktisk stilles til god dyrevelferd må skjerpes.