Dyrehelse og sårbarhet

Dyrehelse og sårbarhet

Selv om MRSA ikke er en dyresjukdom, men en folkehelseutfordring, så har de siste års erfaringer vist hvor sårbare vi er. De som opplever å få smitten utsettes for en stor belastning. Hele næringa rystes av det som har skjedd.

Denne sårbarheten kan vi ikke bare lukke øynene for. Jeg har fra denne plassen tidligere påpekt hvor viktig det er å ta vare på og utvikle vår unike helsestatus. Det er ikke selvsagt at den vil bestå uten at vi gjør tiltak for å redusere sårbarheten. Det er viktig å ta innover seg at verden kommer nærmere også oss i det kalde nord. Persontrafikken og varetransporten mellom landene øker. Denne person- og varetransporten bidrar til økt risiko for overføring av smitte og smittsomme husdyrsjukdommer. Erfaringene har vist at det over tid internasjonalt introduseres nye alvorlige smittsomme husdyrsjukdommer, og at tidligere sjukdommer som en har regnet med var under kontroll, dukker opp i igjen med økt styrke både i eksisterende og nye land. Dette bidrar også til at truslene overfor vår helsestatus øker.

Hva kan vi så gjøre for å redusere sårbarheten i forhold til et utvidet trusselbilde? For det første er det viktig å ta inn over seg at vi har et økt trusselbilde. Uten å akseptere dette er det vanskelig å forbedre eksisterende, og iverksette nye smitteforebyggende tiltak. Som svineprodusent er det viktig å bli mer bevisst på betydningen av å gjennomføre daglige smitteforebyggende tiltak, samt følge overordnete vedtatte anbefalinger og regler. Nasjonalt er det i tillegg viktig å redusere behovet for å ta inn biologisk materiale som sæd, livdyr og lignende til et minimum.

For å unngå import av avlsmateriale er det viktigere enn noen gang at en klarer å opprettholde og utvikle et konkurransedyktig nasjonalt avlsarbeid på flest mulig av de rasene som inngår i avlsmodellen. Jo flere raser vi må importere gener fra, jo mer sårbare blir vi. Med dagens trerasemodell bør det være et klart mål å utføre et nasjonalt avlsarbeid på minst to av disse rasene.

Det er nå viktigere enn noen gang at hele bransjen inklusiv faglagene tenker og handler strategisk for å sikre et langsiktig nasjonalt avlsarbeid på gris. I det ligger det blant annet å sikre en robust nasjonal delfinansiering av avlsarbeidet. En delfinansiering som bygger opp om hovedfinansieringen som kommer fra det internasjonale markedet gjennom avtalen mellom Norsvin og Topigs Norsvin. Denne avtalen gir en god finansiell ramme for å kunne utvikle et nasjonalt avlsarbeid og et konkurransedyktig avlsmateriale som vil sikre norske svineprodusenter økt verdiskaping inn i framtida.

Å sikre et langsiktig nasjonalt avlsarbeid kombinert med fokus på daglig oppfølging og gjennomføring av gode smitteforebyggende tiltak er både på kort og lang sikt avgjørende for å ivareta norsk svineproduksjons unike helsestatus, og med det næringens framtid.

Olav Eik-Nes