Stikkord:
Dyrehelsa i Norge mellom to permer
Hvordan bekjempet vi dyresykdommer tidligere? Hvordan var distriktsveterinærens arbeid og rolle i lokalsamfunnet? Og hvordan har samfunnets krav til dyrevern endret seg gjennom det siste hundreåret?
Bildet: Det har vært et mål for tidligere veterinærdirektør Eivind Liven å få samlet veterinærvesenets utvikling fra slutten av 1800-tallet og fram til siste tusenårsskifte. Her er resultatet.
Dette er noen av temaene som tas opp i den 480 siders store boka «Dyrehelsa i Norge», med stor vekt på veterinærvesenets historie. Det er landets siste veterinærdirektør, Eivind Liven, som er redaktør for boka. Men han har ikke jobbet alene. Med seg har han blant andre hatt Martin Binde, Halvor Hektoen, Knut Sandbu og Ole Aamodt.
– I verdenssammenheng har vi unik dyrehelse her i Norge. Det er en lang historie som ligger bak dette, og jeg følte et ansvar for å samle inn og skrive den ned. Vi har en stolt historie på veterinærområdet. Motivasjonen for å gjøre jobben er at alle som har noe i dyrehelseområdet å gjøre trenger å kjenne forhistorien og bakgrunnen for hvorfor ting er som de er i dag. Gjennom samarbeid har vi utryddet sjukdommer. Vi forteller om helseutviklingen hos landdyr og fisk de siste 120 åra i denne boka, sier Eivind Liven til Svin.
Boka tar for seg perioden fra slutten av 1800-tallet og fram til siste århundreskiftet. Den forteller om tidligere tiders opplegg for bekjempelse av dyresykdommer, og om hvordan samfunnets standarder for dyrevernet har forandret seg gjennom det siste hundreåret og vel så det. Den er nyttig lesning for alle som i dag og i morgen skal jobbe med dyr og dyrehelsespørsmål både i offentlig og privat sektor. Alle som er opptatt av dyras ve og vel vil finne informasjon av interesse her. Ikke minst har distriktsveterinærenes rolle blitt grundig framstilt. Som redaktøren skriver i forordet sitt; «Arbeidet med denne boka har synliggjort distriktsveterinærenes sentrale plass i helsearbeidet med dyr. Det var i bygd og by at møtet mellom veterinærmedisinen, lovverket og bønder, fiskeoppdrettere og andre dyreeiere skjedde».
Boka omtales som et standardverk, og professor Reidar Almås har blant annet i sin omtale av boka skrevet at den har «reist en bauta over dyrlegane på bygdene. Ingen yrkesgruppe har som dyrlegane bidratt til modernisering av bygde-Norge».
Boka er delt inn i fire hoveddeler. Den første tar for seg veterinærvesenets organisasjon, den andre landdyrhelse, den tredje fiskehelse og den fjerde dyrevelferd.