Durra gjenoppdages

Durra gjenoppdages

Høye kornpriser åpner mulighetene for alternativer. Durra (Sorghum) er en velkommen fôringrediens.

Den økende prisen på korn, spesielt mais, hvete og bygg, har fått europeiske fôrprodusenter til å se etter billigere substitutter. Resultatet av dette har vært at i løpet av det siste året har durraimporten til Europa økt. Som andre kornslag har også durra høy energiverdi, men et relativt lavt proteininnhold. Durra kan brukes som ingrediens i fôr til svin, fjørfe, storfe, kjæledyr og i diverse matvarer til mennesker.

Til og med i Nederland, hvor man tradisjonelt har brukt tapioka som erstatning for korn, har det i det siste vært en økende interesse for potensialet til å blande durra inn i dyrefôr. Luc Levrouw, ernæringsfysiolog hos DSM Nutritional Products N.V. i Belgia, peker på at bruken av durra ikke er ny.

«For 20 år siden inneholdt mesteparten av kyllingfôret 20 – 35 % durra. Det var fallet i EUs kornpriser som førte til nedgangen i bruk av durra i europeisk dyrefor.»

Grasfamilien

Durra (Sorghum bicolour (L) Moench), også kjent som milo, hører til grasfamilien (Poaceae) og dyrkes i tropiske, semitropiske og tørre regioner. Den krever liknende jordforhold som mais, men kan dyrkes i tørrere klima. Fram til blomstringen er durra lik mais. Etter blomstringen vokser det fram et frøhode på toppen av planten. Frøene likner på små kuler med en diameter på et par millimeter. (Frøstørrelsen kommer an på sorten.)

FAO sier at durra er et utmerket fôr for alle typer livdyr når det blir riktig brukt. Durra er også en hovedingrediens i maten for mange mennesker jorden rundt. Noen durravarianter er rike på antioksidanter. Alle durravarianter er glutenfrie.

Når durra brukes i dyrefôr, er det essensielt at durrakornene blir finmalt for å unngå hele korn som ikke vil bli fordøyd, siden det voksaktige skallet hemmer fordøyelsen av hele kornet. Durra kan også tørr- eller dampvalses. Ernæringsverdien til durra er liknende mais, men durra har 1 % mindre olje, noe høyere protein, høyere tryptophan, lavere lysin, og mangler karoten. Ved høye innblandingsnivåer har durra en tendens til å forårsake forstoppelse. På et durraseminar organisert av det amerikanske kornrådet (US Grains Council), sier Dr. Joe Hancock, professor ved Kansas State University, at han anbefaler at durrapartiklene er mindre enn mais. For svin og kylling foreslår han en partikkelstørrelse på 500 mikron (600 mikron for mais), for verpehøner 800 mikron (1000 – 1200 mikron for mais) og for storfe 250 mikron høyere enn for svin og fjørfe.

Afrika er den største produsenten

Den totale durraproduksjonen på verdensbasis var i 06/07 sesongen omtrent 57 millioner tonn, høstet på 40 millioner hektar. (Produksjonen i 07/08 anslås til omkring 64 millioner tonn fra 41 millioner hektar. )

Afrika var den største produsenten med omtrent 25 millioner tonn på 21 millioner hektar. Ledende produsenter verden rundt i 06/07 er Nigeria (10,5 millioner tonn på 7,4 millioner hektar), USA (7 millioner tonn på 2 millioner hektar), India (7,4 millioner tonn), Mexico (5,8 millioner tonn) og Sudan (5,2 millioner tonn). Frankrike produserer 310 000 tonn på 60 000 hektar og Italia 220 000 tonn på 40 000 hektar. Ledende eksportør er USA, men også Argentina (3,3 millioner tonn produksjon), Brasil (1,5 millioner tonn produksjon) og Australia (1,4 millioner tonn produksjon) (Kilde USDA). Durra er et av de mest tørketolerante kornslagene.

Under optimale forhold har den høyeste registrerte avkastningen vært 20,1 tonn korn per hektar. I praksis er avkastningen mye lavere. Durra dykes i de tørrere sørstanene. Tommy Young, en bonde som dyrker durra i Arkansas, USA, regner med at på uvannet jord med gjennomsnittlig nedbør får han 5,5 til 6,5 tonn per hektar. På vannet jord regner han med å kunne høste opp til 7,5 tonn per hektar.

Young: «Fram til for to-tre år siden dyrket man for det meste durra på marginaljord i USA. Siden kornprisene har økt, dyrker man nå durra på den beste jorden hvor man før dyrket bomull.»

Young dyrker durra i små rygger på jordet, som han lager før han sår. Ryggene beskytter mot fuktighet og vinderosjon, og rennene mellom ryggene kan benyttes til vanning. Nå dyrkes det ikke GMO-durra for produksjon, men flere forskere jobber med GMO-varianter med toleranse for plantevernmidler.

Tannin

Noen durra-varianter inneholder tannin, som har en negativ effekt på fôrinntaket. Dette skyldes den «tørre» smaken. Tannin har også en negativ effekt på fordøyelsen som gir tanninholdige durra-varianter 5 – 10 % lavere fôreffektivitet. I noen regioner dyrkes tanninholdige varianter for å holde unna fugler.

«Tannin-durra har pigmenterte frø. Mørkere varianter inneholder mer tannin, i motsetning til hvit durra som har lavest tanninnivå», forklarer professor Lloyd Rooney, ved Texas A&M University.

«For å garantere at durraen har lavt tanninnivå eller er helt uten, har USDA laget et klassifiseringssystem basert på reelt tannininnhold og farge. Dette systemet gjør at USA eksporterer hvit durra som inneholder lite eller ingen tannin.» Rooney stadfester at garvesyre ikke finnes i noe av durraen.

Tannininnholdet bestemmer hvor mye durra som kan brukes i fôret sier Luc Levrouw. Fordi tannin reduserer fordøyeligheten, er bruken av durra begrenset i fôr til yngre dyr. Han sier at tannininnhold på 0,5 – 0,9 % i argentinsk durra er høyere enn i durra fra USA og Brasil. «Hvis tannininnholdet er over 1 % bør man begrense bruken i svine- og fjørfefôr. Amerikansk og brasiliansk durra, med svært lavt tannininnhold på under 0,1 %, kan blandes inn i kyllingfôr med 30 % uten problem, og i svinefôr er det trygt å bruke opp til 20 % durra.» Luc Levrouw anbefaler å bruke lavere nivå med argentinsk durra. Han anbefaler ikke å bruke durra i smågrisfôr, siden de har mer problemer med tannin.

Hardere pellets

Den nederlandske fôrprodusenten Rijnvallei produserte 430 000 tonn kraftfôr i fjor. Rijnvallei begynte å bruke durra som en erstatning for mais som hadde blitt for kostbart. Nå bruker Rijnvallei durra i alle fôrtyper som inneholder mais sier ernæringsfysiolog Nico Kanis.

«I fôr til enmagede dyr bytter vi ut maksimum 20 % av maisen med durra, eller milo som vi kaller det. Fôr til verpehøns inneholdt for eksempel 50 % mais før, men inneholder nå 10 % milo og 40 % mais.»

«Tanninnivået avgjør det maksimale durranivået», sier Kanis. Avhengig av durraens opphav viser Rijnvalleis egne analyser tanninnivå på 0,1 til 0,4 %. «Siden storfe har mindre problem med tannin, kan de inkludere mer milo i foret; opp til 20 %.» Durra har både fordeler og ulemper sammenliknet med mais legger han til.

«Å blande med milo er omtrent likt som å blande med mais, men milo har lavere næringsverdier. Siden vi produserer mye fôr til verpehøner har milo en ulempe ved at den ikke inneholder karoten, som dermed må tilsettes for å oppnå den samme plommefargen.»

Durra gir pelletsfôr en dårligere struktur enn mais på grunn av ulik partikkelstørrelse i malt durra. Allikevel gir durra hardere pellets enn mais, noe storfe liker, forteller Kanis.

«Med smågrisfôr er det motsatt. Siden smågrisene foretrekker mykere pellets bruker vi ikke durra i smågrisfor.»

FKRA bruker det

Felleskjøpet Rogaland Agder har brukt durra som erstatning for bygg, hvete og mais siden 2007. I fjor produserte de 330 000 tonn kraftfôr for alle slags livdyr. Felleskjøpet Rogaland Agder bruker 7000 tonn durra per måned.

 «Vi bruker durra i fôr til melkekyr, kjøttfe og i alle typer fôr til svin og fjørfe», sier ernæringsfysiolog Stein Lima. Durraen behandles med skall. Den knuses i en hammermølle og varmebehandles ved 85 til 115 °C.

«Avhengig av fôrtypen, varierer durranivået fra 20 til 50 %. Lavest innhold er det i fôr til yngre dyr. For kyr, slaktegris og verpehøner har vi ingen øvre grense for durra. Under normale forhold bruker man maksimum 50 % durra», sier Lima.

«Det høye energinivået og den jevne kvaliteten gjør durra til en attraktiv ingrediens å bruke i dyrefôr, i tillegg er den lettere å male og gir bedre pelletskvalitet. Dette har gitt en klar økning i kapasiteten på fabrikken vår.»

Så langt har ikke tannin skapt noen problemer ifølge Lima, men han innrømmer at tannin kan være et problem for enmagede dyr ved å senke proteinfordøyelsen, redusere tilveksten og gi en negativ effekt på fôreffektiviteten.

«Til enmagede dyr bruker vi tannin-fri durra fra USA.» Han sier at de får hovedsakelig positive responser på bruken av durra.

«Det er en tendens til positive melkeresponser. Durra fungerer også svært godt i svine- og fjørfefôr. I våtfôr for svin

må vi enten finmale durraen, eller begrense innslagsraten, ellers vil det bli problemer med fôrseparasjon. Partikkelstørrelsen

er viktig for å få de beste resultatene», sier Stein Lima.