Du må være skikkelig interessert

Bildet: Christina har hele tida ønsket å ta over på Sagen gård. Foto Tom Erik Holmlund

Hun tok voksenagronomutdannelse i 2019. Sammen med ektemannen Magnus Stenberg (34) har hun to barn, Elias på fem år og Eline på tre. Før overtakelsen av gården og firspranget inn i bonde–yrket, jobbet Christina på en dyreklinikk. Magnus er elektriker. Hun er utdannet helsesekretær. 

– Jeg fikk sommerjobb på dyreklinikken da jeg var ferdig på videregående i 2008, og har jobbet med det siden. Jeg har en liten stilling der fortsatt. 

Motivasjonen som lå bak beslutningen om å bli bonde var ganske enkel.

– Jeg har hele tida ønsket å ta over her. Det ble et brennhett tema når mor og far skulle bygge i 2012, sier Christina.

Far Kåre Kristian Sagen (61) sier at det ble diskutert mye i den perioden. 

– Det hadde kanskje ikke vært aktuelt å bygge et så dyrt grisehus i Åsbygdas dype skoger om vi ikke hadde noen som ville ta over etterhvert,
sier han.

La alt til rette
Datteren støtter far fullt ut. 

– Det er viktig at den som kommer etter er med i prosessen. Da ser en for seg en framtid. Mor og far har lagt alt til rette for at jeg en dag skulle ta over her. Når vi tok over var det en full og oppegående produksjon her, sier Christina.  

På Sagen er det smågrisproduksjon. Gården er satellitt i en purkering, med 50 purker i åtte ukers puljedrift. De selger alle smågrisene til slaktegrisprodusenter. De har også 90 vinterfôra sauer. De driver ca. 300 mål jord, egen og leid, tilknyttet gården. Rundt en tredel korn og resten gras.

– Her i området har næringa blitt pratet opp. Det er viktig at bønder ikke bare sitter og sutrer over hvor vanskelig, vondt og dårlig alt er. Vi er en del av fellesskapet og må prate opp yrket. Mor har sittet i styret i Norsvins lokallag. Far har vært styremedlem i Stange og Romedal Almenning, det lokale Bonde- og Småbrukarlaget og har vært utsending i Nortura i to runder. Jeg er nå styremedlem i allmenninga, sier Christina.

Fulltidsjobb
Gjennom hele prosessen, fra gården ble en del av purkeringen, var planen at det skulle bli én fulltidsjobb på gården. 

– Det fikk vi til. Vi hadde 25 purker i åtteukerssyklus først. I 2010 skulle en av de jeg delte purker med i ringen gi seg. Da ble Christina med i diskusjonen. For om hun ikke ville ha tatt over, hadde vi drevet med 25 purker til vi ble pensjonister, sier Kåre Kristian. 

I 2012 investerte de 6,5 millioner kroner samt mye egeninnsats. Foreldrene har investert og oppgradert hele veien fra de tok over gården i 1997.

– Vi hadde ku og gris da vi tok over. Så gjorde vi om kufjøset til grisefjøs. Vi drev kombinert. Deretter bygget vi sauefjøs. Det ble nytt grisehus, og vi bygget om hele gamlefjøset til smågris­avdeling, sier Kåre Kristian. 

All smågrisen som produseres på Sagen går på djupstrø eller flistalle (rå sagflis) for at grisene skal ha det så behagelig som mulig. 

– Flere tenker slik. Nesten alle som har bygd for mange år siden har for liten smågrisplass. Den nye TN70 purka gir så mange levendefødte smågris at det har blitt en utfordring med nok plass, sier Kåre Kristian. 

Christina mener farens tankegang om bedre plass og at det er triveligere for grisen, har gjort den daglige drifta i fjøset mye enklere. 

– Det fungerer kjempefint. Her går all små­grisen på automatfôring med tørrfôr, sier hun.

Mye følelse i det
Christina er lidenskapelig opptatt av dyr. Det var en viktig del av hennes beslutning om å ta over.

– Jeg tenkte: Hva om ingen i vår familie vil ta over. Gården heter Sagen og bestemor og bestefar har bygget den opp. Mor og far har ført den videre. Det er knyttet mye følelse i akkurat det.
Vi måtte prøve, og vi hadde angret om vi ikke hadde prøvd.

Familien Sagen har vært med på både opp- og nedturer i svinenæringen. Hun mener at Norsvin er en god motivator. Det trengs. Særlig bra mener hun tilbudet med studieringer er – med studiemateriell og filmer.

– Det har vi hatt svært god nytte av vi som er lokale svineprodusenter. Med studieringen bygger vi et miljø og vi gjør hverandre gode. Grisebønder i Romedal møtes en gang i uka hos hverandre, drikker kaffe, prater litt tull og litt fag. Ikke minst deler vi erfaringer. Vi er heller ikke redde for å legge fram tall. Skal du bli interessert i noe, må informasjon være reell og faktabasert, sier Christina.

Må snakke sammen
Far, mor og datter er enige om følgende: I svineproduksjon går en store deler av dagen alene.

– Det er viktig å holde et fellesskap levende slik at folk kan prate sammen. Det er både erfarne og nye unge bønder som er med på dette. Gjennom studieringen treffer vi likesinnede for faglig påfyll, men det viktigste tross alt er å treffe andre. Ukentlig. En fast frekvens på møtene er essensielt, sier Christina.

Christina har et viktig budskap til de som vurderer å bli bonde – enten de kjøper en gård på det åpne markedet eller tar over etter mor og far.

– Du må virkelig ha trua. Det kommer sikkert an på hva slags produksjon som er på gården fra før eller hva du har tenkt å starte med. Men for oss som har tatt over full drift og som har små unger og en jobb i tillegg, må du ha 100 prosent tro på og dedikasjon til det du skal i gang med. Du må virkelig ville og ha lyst. For det er mye jobb. Tøffe tak. Men vi har ikke angret et sekund. Det er verdt det, sier Christina.

Christina Sagen Stenberg setter stor pris på all hjelp hun får av ektemann, mor, far, bestemor og bestefar. F.v: Christina, Brit Venke Sagen (mor) og Kåre Kristian Sagen (far). Foto: Tom Erik Holmlund

Én produksjon
De er også samkjørte på tanken om at du skal forsøke å bli så god som mulig på det du driver med.

– Det er en fordel om det er én bestemt type produksjon. I dag er det mye papirarbeid og registreringer i forhold til det var når mine foreldre tok over. Det er tallene på bunnlinja som teller. Det er krevende, og gaper du over for mye, er det lett for at tallene ikke blir bra. Du skal leve av det, og du skal også ha et familieliv ved siden av. Det siste er ekstra viktig. Driver en som bonde, bør en være to om det. Det er ikke gunstig å bli igjen alene på gården, sier far Kåre Kristian.

Christina setter stor pris på all hjelp hun får av ektemann, mor, far, bestemor og bestefar.

– Der er vi heldigere enn mange. Mannen min hadde bodd hele livet sitt i Oslo. Han fikk lærlingeplass som elektriker i Hamar i 2013. Da møttes vi. Jeg sa at jeg var fra Åsbygda, og var tidlig klar på at min plan i livet var å overta gården. Premissene var lagt for oss kan du si,
sier Christina.

En livsstil
Hun mener at yngre med barn må være klar over at det er en livstil å bli dyreprodusent.

– Både barn og voksne må innstille seg på at ting som normalt tar en time kanskje blir til tre, og at den barnebursdagen eller kinobesøket som var planlagt kanskje må utgå. Det forsto Magnus fort. Og han gir alt for gården, for meg og barna når han sjøl ikke er på jobb som elektriker. Og under hektiske perioder, som f.eks. grising, bytter vi på å være i fjøset og inne eller med barna. Vi prioriterer barna slik at de får det samme livet som andre barn. Vi kjører til fotballtrening og til kamerater og venninner. Ungene må ikke bli fratatt fritidsaktiviteter og tilgang til venner. Vi råder også andre til å holde den fanen svært høyt, sier Christina.

Det er ifølge henne viktig å ha tid til og forståelse for hverandre som par når du er bonde og driver med dyr.

– Jeg sa det tidlig til Magnus at det er jeg som får hovedjobben på gården. Men forutsetningen er at det er en gjensidig forståelse for hva dette innebærer. Da har vi det fint, sier Christina.

For det er nemlig slik at oppi alt styret, tidvis ugunstige tider og uforutsette hendelser, så har paret det fantastisk fleksibelt.

– Vi er svært heldig stilt slik. Det er slike goder du må tenke på når det står på som verst. Det er stor frihet. Frihet andre bare kan drømme om. Vi ser også på kalenderen når det er arbeidstopper og da kan vi planlegge fritid, ferie og alenetid etter det. Særlig vi som driver åtterukers puljedrift i satellitt, sier Christina.

Har ikke påvirket valget
Det har tidvis og særlig i de siste årene vært en del negativt fokus rundt norsk svineproduksjon. Og de nye norske kostholdsrådene anbefaler at folk skal spise vesentlig mindre kjøtt. Vi spurte Christina om negativt fokus rundt svinehold og kjøttforbruk har påvirket henne når hun skulle ta over.

– For oss hadde det ingenting å si. Jeg tenker at mange av avviksutfordringene som vi har hørt om til en viss grad er holdningsrelatert. Noe er mangel på kunnskap. Noe har også personlige årsaker. Særlig tragediene, og de grove tilfellene vi har hørt om. Men i hovedsak er det holdningene det må jobbes med. Er du 18-20 år og har tenkt å drive med svineproduksjon, må du ha riktige holdninger. Det har blitt dyrt å drive gård. Og skal du leve av det og tjene penger, må du gjøre det skikkelig. Og bruke tida som trengs. Er det halvveis innsats, burde drømmen om å overta kun ha blitt en drøm, sier Christina.