Stikkord:
Svin nr. 3 – 2023
SVIN skrev i fjor om fem dyktige svinebønder der nettoverdi av ett tonn gjødsel varierte fra 70 til 120 kroner. Vi brukte da verdier på nitrogen, fosfor og kalium på henholdsvis 26, 42 og 20 kroner per kg i beregningene. Nå har prisen på fosfor falt kraftig mens prisen på kalium har økt. Årsaken er at Russland og Hviterussland er blant verdens største produsenter av kalium. Nitrogen har omtrent samme eller litt lavere pris enn i fjor. Vi bruker nå priser på ca. 25, 27 og 27 kroner per kg av N, P og K. I sum blir likevel verdien av et tonn husdyrgjødsel omtrent den samme som i fjor.
For en bonde vil verdien av gjødsla variere etter innhold, nitrogentap til luft, spredekostnad og om han får tilskudd til spredning. Vi har gjort samme beregning som i fjor for slaktegrisprodusent Sverre Lang Ree i Stange ved Hamar (størst verdi husdyrgjødsel i fjor) og Bjørn Ståle Bekkeheien i Hå i Rogaland. Begge sprer gjødsla med slepeslanger. Begge får omtrent samme tilskudd ved gjødselspredning, men Bekkeheien har litt lavere spredekostnad. Begge sprer ca. fire tonn per dekar tidlig på våren. Det vil si at Bekkeheien sprer 75 % av gjødsla med slepeslanger. Denne jobben settes bort. Rundt 10 % sprer han selv med vogn og ca. 15 % er overskuddsgjødsel han betaler for å få kjørt bort.
Over 100 kr i nettoverdi gjødsel
Sverre Lang Ree (se svin nr. 3/22) får også i år en nettoverdi på husdyrgjødsla på ca. 120 kr per tonn. Husdyrgjødsla gir dette beløpet i økt dekningsbidrag per slaktegris. Vi har forsøkt å gjøre lignende beregning for Bjørn Ståle Bekkeheien. Vi tror at også han har en nettoverdi av husdyrgjødsla på over 100 kr per tonn. Men variablene er flere i Rogaland: Vær, vind, strategi og spredemetode, og tilgang til eget spredeareal betyr mer for hvor du havner i gjødselverdi. Bekkeheien har både ku og smågrisproduksjon og gjødsla blandes . Han har nesten nok spredeareal selv, men ca. 15 % av gjødsla eller 350 tonn betaler han 90 kr/tonn for å kjøre bort til andre.
Det betyr minus 90 kroner tonnet for denne delen av gjødsla. Men for de øvrige 85 % tror vi Bekkeheien kan ha like stor nettoverdi som Lang Ree på Stange. Bekkeheien har grasproduksjon og strategien er å spre ca. fire tonn per dekar tidlig på våren med slepeslangeutstyr og stripespredning. Jobben settes bort, og det kommer gjerne to sett med slepeslangeutstyr som kjører samtidig. De kan kjøre ut opp til 1800 kubikk på en dag. Etter
1.slåtten rundt 1. juni spres husdyrgjødsel med samme metoden. Men da kun et drøyt tonn per dekar. På noen arealer Bekkeheien leier, må det imidlertid brukes vogn. Her kjører jær-bonden selv med vogn. Strategien for når det spres er imidlertid den samme.
Sparer tre kg N i mineralgjødsel
Bekkeheien har kjørt med slepeslanger de siste tre årene. Han sparer 10 kg mineralgjødsel (N27) per dekar i forhold til tidligere og avlingene blir trolig større.
– Strategien til Bekkeheien virker fornuftig. Hvis værforholdene er gunstige ved spredning blir også virkningen av husdyrgjødsla god. Men tap av nitrogen ved spredning kan variere så mye som fra 10 til 70 % avhengig av vær og spredemetode, forklarer Jørn Viste i Hå. Viste er nylig pensjonert bonde med mye erfaring med husdyrgjødsel.
Viste mener at det aller beste er å spre husdyrgjødsla på enga tidlig på våren, når det er kaldt og lite vind.
– Men temperaturen i jorda bør være minst 6 grader, sier Viste.
Samtidig tror han det er gunstig å gjøre som Bekkeheien: Spare noe husdyrgjødsel til etter
1.slåtten fordi enga trenger kalium.
– Normalt er det relativt kaldt på Jæren rundt 1. juni og gunstig forhold for spredning. Seinere på sommeren blir det imidlertid for varmt, og N-tapet kan bli veldig stort. Ofte er det også mye vind på Jæren. Bekkeheien sparer mye nitrogen ved å spre med stripespreder eller slepesko. Jeg tror N-tapet kan halveres bare pga. spredemetode, sier Viste.
Spre når det er kaldt
Generelt anbefaler han å spre når det er kaldt, overskyet, lite vind, på tørr jord og med vanninnblanding (eller at gjødsla er separert). Da kan opptil 90 % av nitrogenet bli tilgjengelig for plantene. Ved motsatte forhold kan over 70 % av nitrogenet forsvinne. Forskjellen i gjødselverdi per dekar kan bli over 300 kr når en sprer fire tonn per dekar. Tilskuddet til slepeslanger og stripespredning utgjør en drøy tredjedel av dette.