Dødfødte grisunger og faktorer som påvirker antallet

FOREKOMST AV UNORMALE FØDSLER OG DØDFØDTE GRISUNGER

I en pågående undersøkelse over reproduksjon og moregenskaper hos purker i norske foredlingsbesetninger, fant en at det var nødvendig med fødselshjelp i 16 % av kullene. Dette er ganske nøyaktig samme forekomst som Grøndalen fant i norske bruksbesetninger for nesten 30 år siden. I år 2002 var det i følge In-Gris 1,2 dødfødte i gjennomsnitt i kullene, og det tilsvarer ca. 9 % av totalfødte grisunger. Det er også omtrent samme antall som for 20 år siden, og antall dødfødte varierte da mellom 0,2 og 2,0 grisunger i kullene i gjennomsnitt besetninger i mellom. Det er ikke stor forskjell mellom rasekombinasjoner.

En rekke smittsomme sjukdommer og forgiftninger, også fôrforgiftninger, forårsaker økt antall dødfødte grisunger. I Norge har det tidligere vært for eksempel parvovirus og rødsjukeinfeksjoner i drektighetstida. En gjennomført vaksinering har nå redusert antallet av disse, og andre faktorer som gir økt antall dødfødte er også blitt forbedret uten påvirkning på forekomsten.

Det kan tyde på at andre negative faktorer har økt i samme tidsrommet.

Det er imidlertid ikke tvil om at de fleste dødfødte grisungene her i landet dør i løpet av utpressingsstadiet under fødselsforløpet. Andelen anslås fra 2/3 til 9/10 av de dødfødte. Dødsårsaken er kvelning på grunn av for eksempel avrevet eller ødelagt navlestreng, delvis løsning av fosterhinnene eller nedsatt blodsirkulasjon i disse. De fleste dødfødte grisungene er av den siste halvdelen som blir født, 60 – 70 % av den siste tredelen.

FORHOLD SOM PÅVIRKER ANTALL DØDFØDTE GRISUNGER

Noen av faktorene som omtales opptrer ofte samtidig, og noen faktorer påvirkes av hverandre. Det kan derfor være vanskelig å fastslå konkret virkningen av hver enkelt faktor, og av og til hva som opptrer først.

Grisingslengde

I nyere undersøkelser er gjennomsnittstid mellom fødsel av to grisunger oppgitt fra ca. 20 til ca. 30 minutter, og det stemmer med norske forhold. Vanligvis er fødselen over på få timer, man varighet på seks – ti timer er ikke sjelden. Det viser seg at risiko for døde grisunger øker betydelig når grisingen varer mer enn fire – fem timer, og at lang grisingstid er en vesentlig faktor til økt antall dødfødte grisunger. I en undersøkelse ble 70 % av disse født med overrevet navlestreng.

Alder/kullnummer

Gjennomsnitt antall dødfødte hos førstekullspurker er i underkant av 1, og det dobbelte hos 8. kulls purker. Det hersker ingen tvil om at kullnummer betyr mye for antall dødfødte, og antallet øker jevnt for hvert av kullene. Årsaken kan blant annet være bedre muskelkraft i livmor og andre muskelgrupper som deltar i fødselsprosessen, riktigere hold, bedre kondisjon osv. hos yngre purker sammenlignet med eldre.

Kullstørrelse

De fleste undersøkelsene har funnet flere dødfødte i store kull. In – Gris (2000) viser tydelig effekt med 0,4, 0,6, 0,9, 1,6 og 2,4 dødfødte ved henholdsvis 7, 10 13, 16 og 19 totalfødte i kullet. Praksis viser at i svært store kull vil andelen små grisunger øke.

Tidligere kull med dødfødte

Det er vist en økt risiko for dødfødte grisunger ved påfølgende kull hvis purka allerede har hatt dødfødte grisunger, i en undersøkelse etter tre eller flere dødfødte i foregående kull.

Hold

Det er allment akseptert at feite purker har økt risiko for dødfødte grisunger. Årsaken kan være slapp livmorvegg, men feite purker er også ofte i dårligere kondisjon og reagerer dårligere på stimuli enn purker i normalt hold.

Fiksering i drektighetstida

Purker som er frittgående i drektighetstida føder raskere enn fikserte. Svendsen fant i Sverige for den første gruppen ei grisingstid på gjennomsnitt 4,2 timer sammenlignet med 6,7 timer for de fikserte. Forskjellene er forklart med at purker er i bedre kondisjon når de går løse, men også stress ved fiksering er av betydning. Av det ovennevnte burde en kanskje forvente en nedgang i antall dødfødte under norske forhold når purkene nå går fritt i drektighetstida.

Stress/redsel i fødebingen

Vi vet at stress og redsel kan virke negativt på fødselsforløpet hos alle husdyr. Videre vet en at utførelse av normal adferd i forbindelse med fødsel er viktig for mange arter. For purker er en slik adferd viktig i form av å ”lage boso”, og hindring av denne atferden kan gi stress og forlenget grisingstid. En er derfor sikker på at tilgang til ”redebyggingsmateriale” til purker, og at disse er frittgående i alle fall til utpressingen av unger starter, er positivt for et normalt fødselsforløp og for å redusere antall dødfødte. Fiksering like før fødselen av purker som har gått løse i hele drektighetsperioden gir stress og kan virke svært negativt, og dette har vært vanlig i mange besetninger fram til nylig. Det er mulig det kan forklare noe av den hittil manglende bedringen en kunne forventet ved frittgående gjeldpurker. Det er også vist at stress i forbindelse med overføring til fødebingen like før grising, kan gi flere dødfødte. I et forsøk ble purkene overført enten på dag 102 eller dag 112 av drektigheten. Antall dødfødte var henholdsvis 0,7 og 1,1 grisunge i gjennomsnitt, og prosent purker som hadde dødfødte unger var 28 og 49 i de samme gruppene.

Fødselsovervåking

Fødselsovervåking blir av de aller fleste sett på som det beste tiltaket for å redusere antall dødfødsler. I enkelte av undersøkelsene har en nesten halvert antall dødfødte grisunger, og dertil fått økt overlevelse av de levendefødte grisungene slik at det totalt ble avvent opp til ca. 1 grisunge mer per kull. Andre undersøkelser viser riktignok ikke slik effekt på dødfødsler av overvåkingen. Det er lansert en teori om at dette kan skyldes ”dårlig forhold” mellom røkter og purker. I slike besetninger med mange dødfødte var det flere fødsler om natta enn i besetninger med få dødfødte, og overvåking av fødslene ga heller øking av dødfødslene enn omvendt.

Mineraler og vitaminer

Lavt nivå av blodfargestoff hos purkene har gitt økt forekomst av dødfødte grisunger, og likeledes lavt nivå av selen og vitamin E. Ved moderne drift under danske forhold og med kontrollert/optimert fôr i drektighetstida, var imidlertid nivået av vitamin E og selen på det dobbelte av nedre grenseverdi. Egeli fant i sine undersøkelser her i landet en andel grisunger med svært lave verdier av blodfargestoff rett etter fødselen, og noen av grisungene lignet mye på det en finner ved jernmangelanemi. Slike grisunger har redusert evne til å motstå nedsatt surstofftilgang under fødselsforløpet, men det har vist seg vanskelig å høyne konsentrasjonen av blodfargestoff hos grisungene i fostertida. Kalsiummangel har blitt nevnt som årsak til dårlige veer, men i en norsk undersøkelse av purker med behov for fødselshjelp var dette svært sjeldent forekommende.

Andre fôrtilskudd

Enkelte praktiske utprøvinger har tilsynelatende gitt færre dødfødsler ved å gi purkene olje i fôret et par – tre dager før forventet grising. Blant annet har det vært brukt et par desiliter rapsolje om dagen. En eventuell positiv virkning på antall dødfødte beror sannsynligvis på en bedre tarmfunksjon, og dermed bedre romforhold i bekkenet med påfølgende raskere grising.

Medikamenter

Oxytocin er det mest brukte medikamentet som supplement ved fødselshjelp. Etter hvert har det enkelte steder utviklet seg en praksis ved å gi oxytocin ved normalt forløpene fødsler for å korte ned fødselsforløpet og derved teoretisk kunne redusere risiko for dødfødte grisunger. De aller fleste undersøkelser viser negative effekter av slik behandling i form av mer fødselshjelp og flere dødfødte grisunger. I en stor undersøkelse var rutinebruk av oxytocin ved fødsel generelt forbundet med dårlig produksjon.

Prostaglandiner brukt for å starte fødsler har i mange forsøk redusert antall dødfødsler, mens andre ikke har funnet noen positiv effekt. Eventuell reduksjon av dødfødte kan skyldes at det blir lettere å overvåke en styrt fødsel, og at en vesentlig del av gevinsten egentlig ligger i bedre tilsyn. Vi har i norsk svineproduksjon hatt en holdning om ikke å gripe inn med medikamenter i det som er naturlig. Slik unødig medikamentering, og spesielt med stoffer som har tydelig bivirkninger i form av ubehag/smerte, har en tatt klar avstand fra. Dette, og også ”stikking” i seg selv, er momenter som taler mot bruk av medikamenter for å styre fødselsforløpet. I tillegg kan en oppnå en stor forbedring av muligheten til å overvåke fødsler ved gjennomført puljedrift. For tidlig igangsatt fødsel gir også økt risiko for svakfødte grisunger, og dermed større tap av levendefødte.

Navleblødning

Det er vanligvis ikke en årsak til dødfødte unger, men til tap av levendefødte. Imidlertid ser vi ikke sjelden dødfødte grisunger som er svært bleike og hvor navleblødning under eller like etter fødsel kan være en medvirkende årsak til dødsfallene.

VURDERING AV ANTALL DØDFØDTE I BESETNINGEN

Det viser seg at en del av de grisungene bonden finner døde bak purka faktisk levde ved fødselsøyeblikket, men de ble ikke tatt hånd om og reddet. Da er det ganske innlysende at dette påvirker antall dødfødte i regnskapet, og også forholdet mellom levendefødte og dødfødte i produksjonsrapporten.

KONKLUSJONER

Det er over omtalt forhold som kan påvirke antall dødfødte grisunger. De beste tiltakene en sjøl kan gjøre for å redusere disse er å unngå stress/redsel hos purka før og under fødselen, være tilstede under denne, ta hand om grisungene når de fødes, og å yte rett form for fødselshjelp til rett tid. Purka bør undersøkes hvis det er gått mer enn ca. 3/4 time siden siste grisunge ble født og purka fremdeles har veer, om fosterhinner ikke har kommet etter siste grisunge, eller det er unormal lukt eller utflod fra kjønnsåpningen. Hvis purka har sterke veer og presser sterkt på uten at grisunge kommer, er det aktuelt å kjenne i henne tidligere enn angitt over, og kanskje tidligere mot slutten av fødselsforløpet. Det er vesentlig å unngå lange fødsler, og en skal huske at de sist fødte i kullet har størst dødsrisiko.

tore.framstad@gilde.no