Døden sitter i tarmene

Døden sitter i tarmene

Døden sitter i tarmene, sier veterinær Maria Stenklev og viser til obduserte griser innlevert i til Sandnes og Oslo. To av tre døde griser har sammenheng med mage/tarm.

Nå er Norge heldig stilt og slipper mange av de produksjonshemmende sykdommene mange land har som PRRS, PED og TGE.

– Det dør tross alt svært få griser i Norge av mage/tarmproblemer, men ofte er slike griser bærere av problemer og bonden får et tap på grunn av dårligere tilvekst i slaktegrisperioden, sier Stenklev.

– Alle produsenter har «vanlige» mikrober og bakterielle problemer pluss at vi har driftsledelsesrelaterte problemer som dårlig miljø, overfylte binger og ikke optimal fôring. Det betyr at mange mage/tarmrelaterte problemer kan vi gjøre noe med. Kanskje er også slike problemer en årsak til at vi ikke får ut potensialet hos grisen i form av lavere förforbruk?

Starter ofte i smågrisperioden

Problemer i mage/tarm starter ofte hos smågris etter avvenning. Det kan være avvenningsdiare, ødemsjuke/O149, adenomtose og PMWS.

– Avvenning er en særlig sårbar tid for smågrisen, og problemer herfra kan følge grisen videre, forklarer Stenklev. Ved avvenning trenger smågrisen umiddelbart økt varmebehov (over 25 grader). Ligger grisungene på magen er det for kaldt.

– Ja det gjelder for all gris. Vi kan se på hvordan grisen ligger om det er for kaldt, sier Stenklev. – Grisunger får kraftig nedsatt væskeopptak ved avvenning og det kan ta ei uke å normalisere dette. Reduksjon i tarmtottenens høyde gir dårligere fôropptak. Det er viktig å ha fokus på dette og belaste smågrisen minst mulig for kulde, rått miljø, stress samt smitte fra møkk eller eldre dyr i rommet. Vi unngår dessuten osmotisk diare ved å ha lært smågrisen å spise kraftfôr før avvenning. Dette sammen med å gi fôr/vann mange ganger daglig er viktig, råder Stenklev.

Vann og varme

Sammen med varme må grisungene ha tilstrekkelig vann ved avvenning. Det vil si nok og godt vann. Smågrisen drikker mer fra et vannspeil, men kar og kopper må renses ofte.

– Det kan bli stor oppformering av bakterier i karene, sier Stenklev. Ellers kan det også være aktuelt å kile opp nipler i starten.

God start og fokus på rolige griser

I slaktegrisperioden er også en god start meget viktig. Grisen må få et optimalt miljø og nok plass i bingen.

– Det skal ikke være mye kamp om maten. Rolige griser gir mindre dødelighet, og all gris skal få grovfôr to ganger daglig, sier Stenklev. Det gir roligere griser, og de får en bedre mage/tarmfunksjon. Her har Stenklev tro på at roesnitter (betpulp) til slaktegris kan virke positivt, men har ingen erfaring med dette. Ellers råder hun å skille ut «tapere» i egne binger.

– De kan være potensielle smitteutskillere og smitte andre i bingen, sier Stenklev

Kort oversikt

 Ødemsjuke: Gift fra bakteriene i tarmen går i blodet og ødelegger karveggene. Smågrisen dør (problemet er over i smågrisperioden).

O149: Bakterie fester seg til slimhinna og produserer toksiner. Det tømmer grisetarmen for vann og elektrolytter og gir diarè.

 Akutt 0149 og Ødemsjuke symptom: Grisen blir liggende på siden og virker «borte» i hodet.

 Adennomatose (Lawsonia): Typisk symptom er en tynnere og tynnere gris som er skarp over ryggen (plankegris). Godt stell i tide kan rette opp det meste. En av fem døde smågris har dette. Men de som overlever kan vokse dårligere hele livet pga tarmproblemer. Store slaktegris/ungpurker kan brått og plutselig få tarmblødning. Typisk ved stress.

 PMWS (circoviros): Påvirker immunsystemet, kommer etter avvenning og på ung slaktegris. Fremmes ved tidlig avvenning, kontinuerlig drift, blanding av dyr pluss høy dyretetthet. De som ikke dør vil henge etter og ha dårlig tilvekst.

 APP: Klassisk årsak er høy dyretetthet, dårlig ventilasjon samt temperatursvingninger. Men APP kan også blomstre opp ved blanding av smågris fra ulike smågrisprodusenter der noen smågris enten er «renere» eller har andre serotyper. Vanlig årsak til slakteanmerkning.