Dobbelt betalt med økogris

Økogris gir cirka 11 kroner kiloen i tilleggsbetaling til bonden. Dessuten ytes økosvineproduksjon tilskudd på lik linje med storfekjøttproduksjon. Økogrisen gir derfor mer i pungen enn den konvensjonelt produserte.

Dobbelt betalt med økogris

Det vet de godt de som driver gården på Ebbetorp i Hjo, omtrent midt i Sverige. For de har nemlig begge deler. Og tallenes tale går i favør av økogrisen slik forholdene er nå.

På Ebbetorp har Kerstin Fransson og Jens Dahlgren vært svineprodusenter i 25 år. Nå er også sønnen Anders delvis med i drifta. De første årene drev de kombinert produksjon, men etter hvert gikk de over til rein slaktegrisproduksjon. Det spesielle er at de har økogris. Det har de hatt i 10 år.

– Vi sto overfor et valg om vi skulle øke produksjonen, eller satse økologisk. Resultatet ble økologisk slaktegrisproduksjon parallelt med konvensjonell produksjon i det gamle grisehuset, forteller Kerstin. De bygde sitt første slaktegrishus i 1998. Men da det kom enda et nytt hus i 2005 ble produksjonskapasiteten mer enn doblet. Nå produserer de cirka 2000 økologiske, pluss cirka 1000 konvensjonelle slaktegriser i året.

28 kroner per kilo

Prisen på svinekjøtt er i dag (juni 2008) 14,50 SEK per kilo. For den økogrisen som Ebbetorp produserer gis det et tillegg på SEK 13,50. Totalt får de dermed 28 SEK, eller ca 24 NOK pr. kilo produsert kjøtt.

Sett med svenske øyne finnes det i hovedsak to typer økogris. Du har den generelle EU-standarden, og den svenske KRAV-produksjonen som stiller noe høyere krav til standard. På Ebbetorp produseres sistnevnte. Forskjellen er først og fremst tilgang til beite- og utearealer. KRAV-grisen skal ha tilgang til et uteareal med grasdekke fra mai til september, mens EU-standarden kun krever et lite lufteareal. Kerstin og Jens har ordnet plassering av grisehusene slik at de kan bytte uteareal hvert annet år. Totalt har de 15 dekar uteareal, hvorav halvparten brukes til grisen i år, mens på andre delen vokser korn med gjenlegg for bruk neste år. Utearealet stripebeites og det er beitebytte hver uke. Rundt utearealet er det lave strømgjerder. En fordel er at det er sandjord på Ebbetorp.

Mer arbeid og mer fôr

– KRAV-produksjon med beite ville vært nesten umulig uten sandjord, sier Jens. Da måtte de satse EU-økologisk og kun ha uteareal på platting under tak. Nå har de slikt opplegg bare på vinterstid.

– Pristillegg for økologisk svinekjøtt har økt de siste årene. Siden i fjor har vi også fått tilskudd per gris på linje med tilskudd som gis til storfe. Vi får dessuten tilskudd til beitearealet som grisen har. Det fikk vi ikke tidligere. Til sammen har dette gitt produksjonen et økonomisk løft. Vi tjener i øyeblikket klart best på økologisk produksjon. Men samtidig betyr økologisk produksjon merarbeid til gjerding, samt et par uker lengre framfôringstid, opplyser Kerstin.

På Ebbetorp kjøper de smågris fra to produsenter, hvorav den ene er en landbruksskole. Også her har økologisk produksjon begrensninger. Du kan maksimalt få kjøpe smågris fra tre ulike produsenter. Prisen på økosmågris er i øyeblikket noe over 700 NOK (25 kilos). Dette er en merpris på ca 300 NOK i forhold til normalprisen. Ebbetorp kjøper all smågrisen de to økosmågrisprodusentene leverer.

Store og små i samme binge

Bingene måler 14x 4,5 meter, og de har våtfôring med 14 meter tro. Det er plass til 40 griser i en binge. Langs den ene ytterveggen er en dør med plaststrimler ut til utearealet. Denne døren kan stenges. Det er en meter brei inspeksjonsgang langs denne veggen med grinder der gangarealet krysser veien til utearealet fra bingene. Dette gangarealet brukes som utlastningsrom ved utslakting. Hit kan også grisen stenges av ved møkkskraping.

– Vi har store og små griser i samme binge, slik at gris som skal slaktes må plukkes ut etter hvert. Vi prøver å nå 85 kg slaktevekt. Dit tar det cirka to uker lenger med økogriser enn konvensjonelle griser, forklarer Jens.

På Ebbetorp produseres dessuten økogris for eksport til England. Det betyr at hanngrisen ikke kastreres. Slaktevekten er da noe lavere, eller grisen slaktes ei uke tidligere.

– Klassifiseringen er veldig bra på denne hanngrisen, og fortjenesten er derfor bra. Men det er mer uro og bråk i bingene, forklarer Kerstin.

Eget fôr

Kornet som dyrkes på gården er økologisk og brukes som fôr til økogrisene.

– Men kornavlingene varierer, og vi må normalt kjøpe en god del økologisk korn til fôr, forklarer Kerstin. I fôrblandingen de lager i år er det bygg, havre og bønner pluss proteinkonsentrat.

– Tidligere dyrket vi erter, men nå har vi gått over til bønner fordi vekstskiftet kan være kortere. Til høsten blir det dessuten rughvete i blandingen. Vi har 150 dekar rughvete i år. Den ser bra ut, forteller Jens.

Til de konvensjonelle grisene kjøpes alt fôret, men kornet kommer fra en nabo. Fra dette området er det over fire mil til nærmeste kornmottak. Det er derfor mest interessant å bruke kornet selv, eller selge til en nabo.

Gjødsel fra grisen brukes naturligvis i kornproduksjonen.

– Reglene er slik at hvis minst 30 prosent av husdyrproduksjonen er økologisk, kan all gjødsel fra gården brukes i økologisk planteproduksjon, forklarer Kerstin.

Ebbetorp, Hjo

1500 dekar (inkl jordleie)Korn- og bønneproduksjon på 1250 dekar250 dekar gras, grovfôr2000 slaktegris økologisk1000 slaktegris konvensjonelt12 ammekyr økologisk1500 dekar skog