Dobbel mottaksplikt på gris?

Dobbel mottaksplikt for markedsregulator er ett av flere virkemidler som i fjor ble foreslått i en rapport fra Omsetningsrådet.

Nr. 2 – 2020

Dette står å lese i rapporten som ble avgitt i fjor fra arbeidsgruppe «D2 kjøtt og egg» til Omsetningsrådet. Arbeidsgruppa har vurdert muligheter for produksjonsregulerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningen.

De som har sittet i arbeidsgruppa bak denne rapporten er Olaf Godli, Anders Huus, Ole Nikolai Skulberg, Rolf Gjermund Fjeldheim og Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Dobbel mottaksplikt
Den har blant annet vurdert å innføre avgrenset mottaksplikt for Nortura fra uavhengige mottakere av slakt, såkalt dobbelt mottaksplikt. Her leverer arbeidsgruppa delt innstilling. Flertallet støtter innføring av dobbel mottaksplikt dersom det foreligger «force majeur» og etter Omsetningsrådets vurdering. Flertallsforslaget er i tråd med Norturas forslag. Mindretallet, som består av Bjørn-Ole Juul-Hansen, har foreslått en ordning hvor dobbel mottaksplikt er hovedregelen når Nortura bruker avsetningstiltak.

I forhold til dagens praksis vil innføring av dobbel mottaksplikt endre konkurransen til fordel for de uavhengige aktørene. Vi siterer fra arbeidsrapporten: «uavhengige aktører vil løpe mindre risiko ved innkjøp av for mye vare. Risikoen kan overføres til markedsregulator dersom det kjøpes inn mer vare enn det er etterspørsel etter. Risiko knyttet til etterspørselsreduksjon vil derfor bli redusert for uavhengige aktører».

Priskutt har begrensninger
Om produksjonsregulerende virkemidler og avsetningstiltak sier blant annet arbeidsgruppa at pris som virkemiddel for å balansere markedet har sine begrensinger på kort sikt. Etterspørselen etter kjøtt og egg er lite priselastisk. Sagt på en annen måte betyr dette at en må redusere prisen ganske mye for å greie å selge mer av disse varene.

For produsentene gir dette store negative konsekvenser, særlig for svineprodusenter. Det skyldes at tilskuddene over jordbruksavtalen i denne produksjonen utgjør en liten andel av inntektene sammenliknet med eksempelvis storfe- og sau. Svineprodusenten er med andre ord mye mer økonomisk avhengig av å opprettholde stabile kjøttpriser enn kjøttprodusenter som henter en større andel av inntektene fra budsjettet. Dermed vil de også straffes mye hardere økonomisk når sterke priskutt brukes som virkemiddel for å prøve å øke etterspørselen.

Dette er antakelig også bakgrunnen for at arbeidsgruppa skriver at den «vil derfor anbefale at en benytter seg av produksjonsregulerende tiltak for å bringe produksjonen i bedre samsvar med markedet når overproduksjonen blir stor og vedvarende».

Todelt omsetningsavgift?
Blant de sektoruavhengige tiltakene vurderes derfor todelt omsetningsavgift. I praksis snakker arbeidsgruppa da om høyere avgift for nyetablerte enn eksisterende produsenter i en periode. Det andre som vurderes er å utnytte spesialmarkedene bedre ved å justere vareomfanget. Vareomfanget på kjøtt er i dag stykningsdeler som er lite aktuelle i spesialmarkedene.

Arbeidsgruppa konkluderte med at differensiert omsetningsavgift kan besluttes av Omsetningsrådet uten å endre forskriftene. Men maksimalsatsene må økes i forhold til i dag.

Utkjøpsordninger og sanering
Utvalget er også positiv til utkjøpsordninger ved vedvarende overproduksjon. De bør da utformes slik at en tar ut hele besetninger. De bør ikke brukes jevnlig, og bør komme «overraskende for å unngå tilpasninger», som arbeidsgruppa skriver.

Når det gjelder slakting av gris på lette vekter og ekstra lette vekter, så bør etterspørselssituasjonen (produksjonskjøtt/stykningsdeler) bestemme hvilken løsning en går for. Slakting på lette vekter er effektivt når det ventes overskudd i nær framtid, men det reduserer som kjent ikke produksjonskapasiteten på sikt.

Hvis besetninger holder på med sanering, enten i forbindelse med sjukdom eller overgang til SPF, så foreslår arbeidsgruppa at en bør kunne forlenge tomtida og saneringsperioden ut over den pålagte tida mot kompensasjon. Dette kan bidra til en midlertid reduksjon i tilførslene.

Lette slaktevekter
Det har som kjent blitt slaktet gris på ekstra lave vekter og smågris i perioder. Man har redusert slaktevektene for å få ned totalproduksjonen. Det er også gitt tilskudd til produsenter som slutter med svineproduksjon. Videre er det gjennomført oppkjøp og destruksjon av svinehoder og storfeskolt for å nevne noe.

Hva er dobbel mottaksplikt?

I dag har markedsregulator Nortura mottaksplikt for leveranser av kjøtt og egg fra primærprodusenter. Men markedsregulator har ikke mottaksplikt fra uavhengige markedsaktører, det som i dagens diskusjon omtales som dobbel mottaksplikt.

I rollen som markedsregulator har Nortura også en forsyningsplikt som skal sørge for at aktører i kjøttbransjen som kanskje ikke selv slakter eller skjærer kjøtt får råvarer til sin produksjon. I tillegg har Nortura også en informasjonsplikt knyttet til reguleringsansvaret.

Nortura inngikk i 2016 en avtale med Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) om innføring av dobbelt mottaksplikt for skåret vare. Bakgrunnen for dette var å utnytte eksportmulighetene best mulig.

Men denne avtalen bygde på to viktige forutsetninger. Den ene var at det skulle etableres et markedsråd. Men Konkurransetilsynet vendte tommelen ned for dette forslaget av konkurransemessige årsaker. På avtaletidspunktet var det heller ikke tidfestet når reguleringseksporten skulle avvikles.

Begge forutsetningene er derfor borte. Reguleringseksporten avvikles ved utgangen av 2020, og det er ikke etablert et markedsråd. Derfor ble det enighet om at dobbelt mottaksplikt på skåret vare ikke kunne gjennomføres.

I desember 2018 foreslo Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) en generell dobbel mottaksplikt av helt slakt og stykningsdeler fra alle aktører. Spørsmålet om dobbel mottaksplikt er også utredet av Omsetningsrådet.

Regjeringen foreslår avgrenset dobbel mottaksplikt

«Med utgangspunkt i den avgrensede doble mottaksplikten for egg, foreslår departementet å innføre en avgrenset dobbel mottaksplikt for kjøtt. Avgrensningen skal gjøres i tid, volum og vareomfang».

Dette går fram av høringsnotatet om markedsregulering som Landbruks- og matdepartementet sendte ut den 14. november 2019. Det het «Forslag til endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) m.m.»

Landbruksdepartementet presiserer sitt standpunkt slik; «For det første at muligheten til å benytte den avgrensede doble mottaksplikten kun skal gjelde når det er overskudd i totalmarkedet, definert som perioder hvor markedsregulator legger varer inn på reguleringslager. En slik avgrensning er viktig for å sikre at markedsregulator har avsetningstiltak for det tilførte volumet».

For det andre foreslår departementet at den doble mottaksplikten skal begrenses til mottak av hele og halve slakt, d.v.s. på det som i jordbruksavtalen er fastsatt som regulert nivå i verdikjeden. Og for det tredje mener regjeringen at volumet avgrenses til slakterienes andel av samlet slakting av hvert enkelt dyreslag foregående år, altså en slags fordelingsnøkkel mellom aktørene når det gjelder muligheten til å legge varer inn på reguleringslager.

Det er også noen flere forutsetninger i departementets høringsnotat. Men regjeringen konkluderer selv med at disse forslagene ikke reduserer konkurransen mellom samvirket og de uavhengige aktørene, og at effekten av markedssignaler derfor ikke blir redusert.