Distriktsgrisen betyr mye

Bildet: Garden ligger i en stor og bred U-dal som strekker seg fra øst til vest i havet. De røde husa i forgrunnen er fjøset til de vinterfôra sauene. 

Jørn Gunnar Ellingsen er ikke tung å be når vi spør om hva han tror om framtida for svineproduksjonen nordpå. Sjøl driver han svin- og saueproduksjon i ei kystbygd litt nordvest for Glomfjord og Svartisen. Han har også hatt mange tillitsverv i bondelaget og landbrukets økonomiske organi­sasjoner. 

– Ingen framtid uten penger

– Jeg er glad for at svinemiljøet i hele landet vil svineproduksjon i distriktene, og at den faktisk er nødvendig for å begrunne all norsk landbruksproduksjon. Uten penger har ingen av oss ei framtid, og det gjelder hele landet. Men distriktstilskuddet er ikke nok til å holde morgendagens produksjon oppe. Det trengs mer penger, sier Ellingsen. 

Han bygde grisehus for 1400 slaktegrisenheter i 1998, og eget hus for de 500 vinterfôra sauene som han har på garden. Når beslutningen om å bygge grisehus var tatt, så gikk det unna. Byggingen startet etter at purkene som skulle til gards var inseminert.

– Jørn er mye blidere nå enn før saneringa, smiler Solgerd.

Fikk APP
– Men vi hadde planert og forberedt bygginga godt, så det gikk bra. Fødeavdelingen ble gjort ferdig først. Huset ble lagd med støpte bingeskiller, så de står godt på egne ben den dag i dag.

Det ble også brukt god epoxy-maling på gulvene, så god at den fortsatt sitter. Det er kombinert produksjon i huset, sier Ellingsen. 

For noen år siden begynte han å lure på om det var noe galt med grisene, og etter hvert ble det konstatert APP som ikke lot seg behandle. Det ble så galt at han fikk 80 prosent anmerkninger. Symptomene syntes først i smågrisbingene, hvor grisene ble avmagret og hadde diaréproblemer. Og de ble yngre og yngre da problemene meldte seg. 60 prosent av smågrisene ble sprøytebehandlet, for problemene eskalerte veldig.

Måtte skifte ut alt
– Det endte med at jeg måtte skifte ut hele besetningen, sanere og desinfisere. Gulvet ble pusset. Men vi hadde bare seks måneders driftstap, så det gikk akkurat innafor sånn forsikringsmessig. Det er cirka 40 årspurker her, og vi har tolv fødebinger pluss to ekstra. Det går 12-14 i pulja, men høy avdrått gjør at vi har stabilisert på 12. Så snart jeg skjønte at noe var alvorlig galt i grisehuset bestilte jeg heldigvis nye SPF-dyr tidlig.  De kom fra avls- og formeringsbesetningen til Åsbakk utenfor Bodø, sier han.

Fjøset er ikke spesielt stort, så det er plassbehovet der som i stor grad styrer utslaktingsvekta. Før var den kanskje opp i 80 kilo i gjennomsnitt, men nå ligger han godt over 90 kilo. Det har blitt ei ny tidsregning på flere måter. Nå viser helsekortet stort sett kun vaksinering og kastrering.

Vannkraft ga goder
Jørn Gunnar Ellingsen var anleggsingeniør før han overtok garden, og var blant annet borti vassdragsutbygging. Han så at bygdene fikk goder som følge av dette.

– Markedskrefter er OK så lenge det er sammenheng mellom tilbud og etterspørsel. Men når tilførslene svikter, så går prisene i været. Det erfarer mange bønder i disse dager. Vi må ha høyere priser på det vi skal selge, og vi må ha et sterkt importvern. For tida har vi historiens laveste arbeidsledighet, og vi ser naboer som har bedre og bedre råd og stadig mer fritid. Hva skal vi fortelle til ungene våre? At de skal låne millioner av kroner og jobbe gratis i årevis for å få lov til å jobbe der helg og hverdager med minimale muligheter til å ta litt fri? spør han retorisk.

Hva vil barna tro?
Solgerd og han har to barn sammen, og han hadde ett fra før. Den eldste studerer ved Universitetet i Tromsø, og den andre tar yrkesfaglig utdanning med sikte på offshore-jobbing. Så foreløpig vet de ikke om noen etter hvert vil være interessert i å flytte hjem for å overta gården. Det må tida vise.

– Jeg tror det viktigste vi kan gjøre nå er å stimulere økonomien i landbruket over hele landet, slik at de som kommer etter oss faktisk ser at det kan være interessant å investere i land­bruket både økonomisk og livsstilmessig. Vi må ha anstendig lønn for den jobben vi gjør og de pengene som investeres. Hvis ikke, frykter jeg at det kan bli glissent på bygdene om noen år, sier Jørn Ellingsen.