Diskusjon om konsesjon

Diskusjon om konsesjon

Medlemsinfo fra Norsvin i utgave 5, 2009.

Norsvins styre og fylkesledere har diskutert tiltak for å sikre at produksjonen skal foregå i tråd med lovens intensjon. Dette, både som en konsekvens av Høyesteretts vurderinger i Mørk-Eek saken, der han ble frikjent for å produsere i «andres navn», og situasjonen der noen produserer ekstremt mange smågris ved hjelp av purker som kun får ett kull. Styreleder Kristin Ianssen har luftet ideene om å knytte de kraftfôrkrevende produksjonene enda tettere til det øvrige jordbruket.

I dag kan produksjonen foregå på en industritomt uten noe krav om jordbrukstilknytning. Kanskje det vil være framtidsrettet, både i konsesjonsog landbrukspolitisk sammenheng, å kreve eierskap til for eksempel 10 – 20 % av spredearealet? Saken ble luftet i bondelagets representantskapsmøte i Bodø, og flere utsendinger reagerte positivt på ideen. Saken vil bli diskutert nærmere i ulike fora framover.

Utfordringen rundt tellepunkt i smågrisproduksjon ble sist reist i 2002, da Norsvin anbefalte overgang fra innsatte avlspurker til omsatte smågris. Det hele i forbindelse med at loven skulle endres og grensene heves. Etter forrige jordbruksforhandlinger fikk Statens Landbruksforvaltning i oppdrag å se på dette på nytt. De har latt saken ligge i lengre tid, men er nå på nytt i diskusjon med Norsvin. Deres vurderinger går denne gangen på å regne inn slakta og omsatte purker i tillegg til dagens innsatt avlspurker.

Jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret var lite positivt for svinenæringa. Mens alle landets produksjoner fikk en gjennomsnittlig inntektsøkning på ca 28.000 per årsverk, viser referansebruksmodellene med gris/korn (nr 5 og 24) henholdsvis kun 8000 og 11.400 kroner i økning. Dersom man isolert sett ser på svineproduksjonen vil man fra år 2009 til 2010 få en nedgang på ca 10.000 kroner for en konsesjonsbesetning i kombinert. Justeringsforhandlingen i fjor ga økt kornpris på 13 øre fra 1/7.

Fra samme tidspunkt øker nå prisnedskrivningstilskuddet med 5 øre per kg fôrkorn. Går man ut fra tilsvarende prisjustering på de andre ingrediensene i fôret, er det grunn til å tro at kraftfôret vil bli cirka 8 øre dyrere i avtaleåret 2009/10. Dette vil utgjøre ca 34.000 kroner i kostnadsvekst for nevnte bruksstørrelse, sett opp mot dagens avtaleår. Avtalen inneholder også 8 mill kroner i økt stedfraktstilskudd for kraftfôr, og 16 mill i økt tilskudd til innfrakt av slakt. Dette er virkemidler som er svært viktig for å opprettholde et ulikt landbruk i hele landet, og økningen er skritt i riktig retning.

Ny markedsordning

Årets jordbruksoppgjør innebærer at storfekjøtt flyttes over til volummodellen fra 1/7-09. Dette grepet vil alene være tilstrekkelig for å fylle årets behov når det gjelder reduksjon i støttenivå i henhold til WTO-avtalen. Under forhandlingene gikk jordbruket inn for at grisen skulle tas ut først, men staten fikk gjennomslag for sitt syn. Det ble også argumentert med at storfekjøttproduksjonen var svært langsiktig, mens gris derimot har kort produksjonssyklus og derfor stort potensial for markedsforstyrrelser.

I protokollen fra forhandlinger står det at de vil vurdere overflytting av egg, svine- og småfekjøtt til volummodellen dersom dette blir nødvendig i forholdt til WTO-forpliktelsene. Partene ble enige om at nivået på øvre prisgrense for storfekjøtt skal ligge 10 % over den fastsatte referanseprisen, men at man skulle ta hensyn hvis prisen ble påvirket av overproduksjon. Norsvin har tidligere gått sterkt ut å anbefalt at alle produksjonene burde legges over samtidig, for å sikre at grisen ikke senere skulle bli utsatt for det såkalte «kyllinggrepet». Protokollen understreker at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for å oppfylle landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget.

KSL og egenbehandling

KSLs arbeidsgruppe, som har vurdert endringer i medisinstandarden, vil nå legge fram forslag om at gjeldende medisinstandard fortsatt skal gjelde, men med noe mer vekt på dokumentasjon. Det betyr at det ikke åpnes for delegert behandling til nye dyregrupper slik ønsket har vært fra initiativtakerne til endring. Revidert avtale blir utformet av KSL omgående, og utsendt så snart den foreligger. Årsaken til snuoperasjonen begrunnes med manglende kontroll av veterinær praksis og uklart lovverk når det gjelder muligheten for delegert behandling.

Det begrunnes også med manglende medisinregister på gårdsnivå/dyreartsnivå, samt en frykt fra enkelte hold om at endringer kan føre til økt og ikke kontrollerbar medisinbruk. Styret har diskutert saken og etterlyser konstruktive løsninger på utfordringen. Det vil både være viktig å opprettholde tillit fra forbrukerne når det gjelder matvaretrygghet, og samtidig ivareta dyrevelferden ute på den enkelte gard.

Styret ønsket å vurdere Ingris som et verktøy for å kunne dokumentere medisinbruken. Ingris er i dag webbasert og 75 % av landets purker er registrert i systemet. Dersom det inngås avtale med veterinær om at egenmedisinering forutsetter innrapportering i systemet, vil dokumentasjon av medisinbruk følges opp på sentral Ingris. Norsvin vil henvende seg til KSLs koordineringsgruppe for å diskutere løsninger. 

Mykotoksinbindere EU-godkjent

EU-kommisjonen har åpnet for en ny funksjonell gruppe i regulativet for fôrtilsetningsstoffer (regulativ EC 1831/2003), som kan medvirke til å redusere forurensningen med mykotoksiner i fôret, det som en tidligere ikke fikk lov til å kalle mykotoksinbindere. EUs fôrtilskudd og premiksorganisasjon, FEFANA, ser dette som en milepæl når det gjelder å utvikle fôrtilskuddbransjen i EU.

I følge Hyologisk understreker dog FEFANA at målet med disse fôrtilsetningsstoffene ikke er å klarere, skjule eller forfalske forurenset fôr, men å medvirke til å redusere ytterligere forurensning. I følge teksten i det nye regulativet skal de nye «mykotoksinbinderne» virke på stoffer som kan undertrykke eller redusere absorberingen av mykotoksiner, øke utskillelsen av mykotoksiner, eller modifisere mykotoksinenes virkningsmekanisme.