– Dette var kjempeartig!

- Dette var kjempeartig!

– Jeg har fått mange hyggelige SMS’er og telefoner. Og så artig det er å stå på scenen foran så mange mennesker og få trampeklapp og stående applaus. Det er ikke hverdagskost for en grisebonde som meg.

Stange, Hedmark Svein Helge Sperrud smiler fra øre til øre over kjøkkenbordet på lille Åsterud i Stange. Dette er hans rike. Her har han latt lidenskapen sin få folde seg ut med salg av helsefriske SPF-griser og produksjon av korn i frodig og svart hedmarksjord. – Det var så tørt i april, men du vet jeg har på en del grisemøkk jeg, så det gauv ikke like mye her som det gjorde hos en del naboer, smiler den nyslåtte Stangeskuespilleren over kaffekoppen.

Tatt på senga

Det ble ei våronn utenom det vanlige for Svein Helge Sperrud. Datter Therese, som er danser og koreograf, overrasket ham for en tid tilbake med spørsmål om han ville stille opp i en danseforestilling om en grisebondes hverdag. Planene var allerede diskutert med teatersjefen i Teater Innlandet uten at Thereses pappa visste noe om det. – Du vet det var en nokså uvirkelig tanke for en som aldri har satt sine ben på ei scene før. Så jeg spurte om det ikke var bedre å bruke John Nyutstumo, en av teaterensemblets skuespillere? «Men pappa, han er ikke grisebonde. Han er ikke bestefaren til Jonas heller. Det blir ikke samme ektheten over det» svarte datteren min. Så da jeg fikk forklart hva dette gikk ut på, og at dette var tenkt som en hyllest til den daglige donten vi bønder gjør for å skaffe sunn og god mat, så kunne jeg ikke si nei. Det skulle handle om bondens og min lidenskap. Og det har virkelig blitt en «once in a lifetime»-opplevelse for meg. Ni forestillinger og massevis av kilometer i bilen. Vi har turnert rundt i hele Hedmark og Oppland. Og dette måtte jeg greie innimellom grising og våronn og litt bygging. Men det har gått over all forventning, og med alle de positive tilbakemeldingene ville jeg absolutt ikke vært dette foruten, sier Sperrud til Svin.

Sjeldne kombinasjoner

Også Svin så forestillingen i Hamars nye kulturhus. Det var en flott, men litt uvirkelig opplevelse. I hvert fall uvanlig. For kombinasjonen av moderne dans, traktordur, bilder fra grisehuset og kjøkkenbordet på Åsterud i Stange, er ikke hverdagskost på norske teaterscener. Det var heller ikke dansernes omgang med trillebåra. Men maken til flott hverdagsartisteri skal en lete lenge etter. Det hele ble en sjelden kombinasjon av hverdagsfilosofi fra en grisebonde og dans i toppklassen. Utrolig artig å oppleve dette for noen av oss som kanskje føler nærmere slektskap til tunge beksømstøvler enn til trillebårballetter, hip hop eller breakdance. På den andre siden, som lokalavisens utsendte helt riktig påpekte, hvis det var noe sted denne originale forestillingen kunne settes opp på en scene, så måtte det jo være her, midt i kulturlandskapet rundt Mjøsa som huser så mange lidenskapelige og pasjonerte bønder. – Men hvorfor danset ikke du på scenen, Svein Helge? – He, he, det skulle tatt seg ut. Nei, jeg skulle være meg sjøl, og det prøvde jeg å være. Noen korte betraktninger fra meg og noen filmklipp fra gården hjemme var mine bidrag. Og det tror jeg var mer enn nok, sier Svein Helge. På You Tube kan du søke «grisebondens kunst» og finne et minutts klipp. Og hvem vet? Kanskje blir det interesse for forestillingen i en av de store byene etterhvert? Hvis Oslo er interessert måtte vel Chateau Neuf være et passelig sted?