Dette tror svineprodusentene om 2032

Svineprodusentene blir færre, men større. Antall avvente smågriser ligger på 31 mot 28,4 i dag. Svinekjøttsalget synker med én prosent i året. Konsesjonsregler og tollvern blir omtrent som i dag, men noen tror på litt større slaktegrisbesetninger.

Dette tror fylkeslagene i Norsvin om framtida i 2032. Om ti år bruker vi en vesentlig større andel norske fôrmidler, og atskillig mindre bruk av soya. Det er styret i Norsvin som har bedt om en analyse av hvordan svinenæringa ser ut i 2032.
Ei styringsgruppe ble nedsatt, og fylkeslagene i Norsvin ble stilt en rekke spørsmål som de har gitt svar på. Det er også gjort intervjuer av sentrale personer i svinenæringa om hva de tror om framtida ti år fra i dag.

I denne saken skal vi først og fremst konsentrere oss om hva Norsvins egne fylkeslag har svart. Nedenfor følger et kort sammendrag av svarene fra avlsorganisasjonens egne produsenter. 14 fylkesstyret ble spurt om sitt syn, og de aller fleste har svart på utfordringen.

Slik blir det i 2032

• 1543 produsenter mot dagens 1800. Oppland går mest ned, men Troms tror på økning.

• Gjennomsnittsstørrelsen på purkebesetninger er 60 dyr mot dagens 46.

• Antall gjennomsnittlige leverte slaktegriser er 1500 mot dagens 1150.

• Antall avvente smågriser ligger i gjennomsnitt på 31 mot dagens 28,4.

• Det blir én prosent lavere salg av svinekjøtt per år.

• Lønnsomhet, rekruttering, omdømme, fagmiljø, spredeareal og tilgang på arbeidskraft blir de viktigste utfordringene.

• Tollvern, investeringstilskudd, konsesjonsregelverk struktur, kjedemakt og miljøkrav blir viktige eksterne utfordringer.

• Konsesjonsregler og tollvern består noenlunde som i dag. Det kan bli begrenset økning av slaktegris- og kombinertkonsesjonene.

• Større krav til dokumentert dyrevelferd.

• Større endringer i måten å holde slaktegris på.

• Kastrering og fikseringsmuligheter i fødebinger blir forbudt.

• Større krav til gulv og liggeunderlag, spesielt i fødebinger.

• Større krav til gjødsellagring og spredning.

• Vi bruker vesentlig mer norske fôrmidler, også av protein, og mindre soya.

• Forsatt høy og god helsestatus og betydelig økt SPF-andel.

• Større krav til dokumentasjon og sporbarhet.

• Avlsmessige prioriteringer i denne rekkefølgen: helse og dyrevelferdsegenskaper, fôrforbruk, morsevne, atferd, tilvekst, purkeholdbarhet, slakte- og kjøttkvalitet samt antall avvente.

• Norsvin er omtrent som i dag, men forsterket internasjonal aktivitet.

• Norsk svinenæring må holde seg langt nok foran andre land på dyrevelferd og dyrehelse.