Dette skjer i anmeldte ­dyrevernsaker

De har ikke en gang visst om at de har blitt anmeldt før politiet ringer. Noen ganger har det også vært lokalavisen som først har ringt etter å ha fått tips fra dyrevernere om at en produsent eller flere i deres område har blitt anmeldt. 

Hva gjør du om du havner i en slik situasjon? Og hvilke erfaringer har advokater og Norges Bondelag fra saker som har kommet opp siste par åra?

Svin har snakket med en av advokatene som har vært borti slike saker, Lars Morten Bjørkholt i advokatfirmaet Djerv AS. Anja Fyksen Lillehaug i Norges Bondelag bekrefter at de har innledet samarbeid med selskapet med tanke på å hjelpe husdyrbrukere som anmeldes av dyrevern­aktivister.

Lars Morten Bjørkholt

Konfrontasjon etter hvert
– Hvis jeg koples inn i en slik sak så ringer jeg etterforskerne for å få oversendt sakens dokumenter. Så prater jeg med bonden igjen, og gjør forberedelser før avhør starter. Også bonden har krav på å få lese sakens dokumenter, men får dem ikke nødvendigvis oversendt. Da må de leses på politistasjonen eller lensmannskontoret. Politiet foreslår gjerne tid og sted for slikt avhør, men politiet må også forholde seg til når produsenten kan komme.  Avhøret starter gjerne med en fri forklaring om dyreholdet generelt, men etter hvert snevres det inn til konkrete tidspunkter og hendelser med tilhørende materiale i form av bilder eller videoer. Det er liksom da konfrontasjonen skjer, og den anmeldte må kommentere de konkrete «beviser», sier Lars Morten Bjørkholt.

Rett til innsyn
En mistenkt/anmeldt har altså rett til å se sakens dokumenter før avhøret. Har du egen forsvarer, får vedkommende tilsendt alle sakens dokumenter og bevismaterialet. 

– Er det lurt å involvere en advokat?

– Ofte vil det være det, men ikke alltid. Her prøver vi å være ærlige overfor klienter eller potensielle klienter. Jeg vil uansett si at du ikke framstår som mer skyldig om du stiller med advokat. Vår erfaring er at etterforskerne ser på det som en ressurs. De faglige sidene ved dyrehold og eventuelle brudd på dyrevernsreglene er ofte ganske upløyd mark hos de som etterforsker. De er ofte generalister i den forstand at de kan en del om ganske mye, men ikke nødvendigvis detaljene innfor de enkelte områder. Jeg vil vel også si at mange av dem ikke nødvendigvis har sympati for aktivister som bryter regler og samtidig «leker» politi.

Forbered deg
– Så det viktige her er at den som er anmeldt forbereder seg godt før avhøret?

– Ja. I alle saker er det mye informasjon som er relevant for saken, men det kan være forhold som etterforsker ikke ville ha spurt om i avhøret, men som likevel er relevant for saken. Derfor er det lurt å tenke gjennom hva en vil si i et avhør og hvorfor, sier Bjørkholt.

Skal veie for og mot
Han understreker et viktig punkt; Du må være forberedt på at du vil bli spurt om du erkjenner straffeskyld eller ikke. Mange overraskes av dette. Politiet skal finne momenter som taler for at du er skyldig, men skal også finne momenter som taler imot at du er skyldig. Det siste kan anmeldte/tiltalte hjelpe til med ved å forberede seg godt.

Og så er det ikke alle regelbrudd som nødvendigvis er straffbare.  Når vanskelige forhold skal vurderes vil politiet vurdere om handlingene er bevisste, uaktsomme, grove, eller bare uheldige.

– Det er viktig at den som er anmeldt forklarer klart og tydelig hvorfor ting er gjort som de er gjort, hvordan det er gjort. Slik får politiet et bedre faktagrunnlag, og dermed bedre oversikt over hvilke forhold som taler for og i mot tiltaltes forklaringer, sier Bjørkholt. 

Og helt til slutt; etter endt etterforskning av politiets arbeid, sendes saken over til politi­advokaten i politidistriktet, som avgjør om det foreligger straffbare forhold eller ikke. 

Tips til bonden som innkalles til politiavhør:

Aktivister har en agenda. Det er om å gjøre å fremstille ­situasjoner verst mulig.

Når iverksetter politiet etterforskning og hva innebærer det?

// Politiet etterforsker når det er «rimelig grunn til å undersøke om det har skjedd noe straffbart»

// De skal søke etter informasjon som både taler for og mot at det har skjedd noe straffbart.

// De innhenter normalt noe info før de tar avhør av den eller de mistenkte, f.eks. åpent tilgjengelig info, politiets registre (tidligere straffesaker på den mistenkte o.l.). I dyrevelferdssaker hentes informasjon som Mattilsynet kan ha, eventuelt uttalelser derfra om den konkrete saken.

Avhør (politiavhøret):

// Som mistenkt eller siktet har du rett til å forholde deg taus – dvs. du kan nekte å forklare deg. Da vil saken avgjøres uten din forklaring. 

// Du har ingen plikt til å møte til politiavhør.
I retten må man møte, men heller ikke her er det forklaringsplikt. Som vitne er dette annerledes. Da har man vitneplikt i retten, med mindre man har særskilt unntak (f.eks. nær familie til mistenkt osv.)

// Dersom politiet ringer og ber deg møte til avhør, så er ikke tidspunktet «hugget i stein». Politiet lar deg komme når det passer for deg (og dem), gir deg tid til å få snakke med advokat om du ønsker det før du gir tilbakemelding.

// Dersom du har en advokat som bistår deg vil vedkommende ordne det praktiske mht. tidspunkt som passer deg, og om det er nok tid til forberedelser.

// Avhør tas gjerne opp på lyd. Så skrives det et resyme av etterforsker i etterkant, som så gjennomgås og eventuelle korrigeringer og justeringer tas inn.

// Viktig å huske på at avhøret «blir stående» i saken for evig tid. Dersom en sak f.eks. havner i retten vil man fort konfronteres med hva man har sagt i avhør. Justerer man forklaringen, får retten fort et inntrykk av at man har tilpasset forklaringen.

// Som mistenkt eller siktet, må du bidra til å få fram den informasjonen som taler mot at det har skjedd noe straffbart.

// De fleste etterforskere er generalister. De kan litt om de forskjellige sakstyper, men er sjelden fageksperter på det livsområdet saken gjelder, for eksempel svinehold. 

// Dere må derfor hjelpe dem med saksopplysning og faktaopplysninger.

// En aktivist som vil søke å dokumentere at det er for dårlig renhold vil typisk finne en eller flere griser som ser verst ut i fjøset. Da er det helt avgjørende å få frem hvordan griser kan oppføre seg i fjøset, hvor har de vært (i gjødselområdet?), hvorfor kan de finne på å legge seg i gjødsel (kaldt), når på året var det? Kan de blir skremt av at det kommer fremmede (aktivister) inn midt på natten og derfor finner på mye rart?

// Ikke vær naiv og tro det er en hyggelig samtale. Politiet samler bevis. 

// Dette kan framstå som selvsagtheter, men det er det ikke for alle, heller ikke for en etterforsker. Det er derfor meget viktig å gi en fullstendig forklaring innledningsvis.  Det kan øke sannsynligheten for oppklaring i retning av at intet straffbart forhold har funnet sted.

// Det er lov å vise at det er en ubekvem situasjon. Du kan be om pause, betenkingstid osv. underveis i et avhør. Man kan avbryte når som helst, og si at dette var litt mer ubehagelig/alvorlig enn ventet, og at man eventuelt vil vente til man har en advokat ved sin side.

Bør du kontakte advokat?

// Ja det bør du i de fleste tilfeller.

// Hvorfor? Fordi en erfaren strafferettsadvokat kan mye om dette og har erfaring med mange saker hvor mange av de samme momentene går igjen.

// Du kan alltid ringe en advokat for et første råd om veien videre. 

Bør advokaten være med i avhør?

// Det er ikke slik at politiet tenker at du er mer skyldig om du har med advokat i avhør.

// Vår erfaring er at den nye generasjonen politietterforskere heller ser på forsvarer som en ressurs, både for politiet og den mistenkte, med tanke på å opplyse saken og sikre en riktig prosess.

Gjennomgang av saksdokumentene i forkant av avhør?

// Den klare hovedregelen er ja. 

// Det gjør at man vet godt hva saken dreier seg om, og man kan forutsi sånn noenlunde hva politiet ønsker detaljert forklaring om. Slik får du forberedt deg godt.  

// Rådet er derfor å gå gjennom dokumenter før avhør. Det skjer hos politiet, hvis man ikke har advokat. Da får advokaten tilsendt kopier, men kan ikke sende dem ut til sin klient.

// Noen ganger kan alle eller noen av dokumentene i saken være klausulert. Det betyr at du ikke får se dem før du har vært inne til avhør. Da bør det tas en vurdering av om man i det hele tatt bør stille til avhør.