Dette opptar bønder og industrien i EU

Tekst: Frank Brandsås
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Dette kom fram i det aller første symposiet arrangert av European Network of Agricultural Journalists (ENAJ) i april. En rekke kjente eksperter fra flere land og organisasjoner deltok i seminaret som SVIN fulgte via nettet.

Toppsjefen i Norsvin, Olav Eik-Nes, sier til Svin at utviklingen i EU viser hvor viktig det er å utforme en landbrukspolitikk i Norge som sørger for at den norske bonden ser det økonomisk interessant å produsere mat på en bærekraftig måte for den norske forbrukeren. Nederst i artikkelen svarer Eik-Nes på spørsmål der det som kom fram på EU-konferansen settes opp mot norske forhold.

Gamle kriser og nytt valg
Christophe Clergeau, som sitter i EU-parlamentet for Socialists & Democrats og er spesielt engasjert i landbruksspørsmål, fikk innlede:

– Hver dag er vi opptatt av kriser i landbruket og det blir enda mer nå i forkant av EU-valget i juni, sa han og etterlyste mer intelligente ideer og løsninger, særlig innen bærekraft.

Alan Matthews, professor emeritus fra Trinity College i Dublin viste hvordan lønningene til bøndene har økt betydelig i EU siden 2017, men understreket også dette:

– En stor del av økningen man ser i gjennomsnittlig lønn til gårdbrukerne skyldes at det har blitt mange færre bønder. Det er færre bønder som nå produserer mer enn et større antall bønder gjorde, sa han.

LØNNINGER: Alan Matthews forklarte stor økning i lønna innen landbruket med at færre bønder nå produserer like mye som mange gjorde før. FOTO: ENAJ

Store bruk versus små bruk
Professoren sa at 20 prosent av bøndene produserer over 70 prosent av maten vi spiser:

– Hos disse bøndene er ikke lønningene et problem. Men majoriteten av bønder sliter. De har ikke så stor inntekt som de kunne fått utenfor landbruket, sa han.

Han dokumenterte også at antall bønder har falt like mye de siste 30 årene som de foregående 30,da bøndenes priser var mindre markedsstyrt enn de siste tiårene.

Forbrukerne og dyrevelferd
Det ble til dels frisk debatt da et panel på tre eksperter skulle diskutere hvordan man skal finne balansen mellom en rettferdig godtgjørelse til bønder og prisene forbrukerne har råd til å betale. Camille Perrin som har en lederstilling i EUs paraplyorganisasjon for forbrukerrettigheter sa at forbrukerne vil bli enda mer nøye på at maten består av nøyaktig det som innholdsdeklarasjonen viser:

– Dette er ikke alltid tilfelle i dag. Forbrukerne forventer nå trygg mat. Forbrukerne er villige til å endre sine matvaner hvis det kreves for å få bedre dyrevelferd, sa hun.

Har kuttet marginer
Hennes påstander ble delvis imøtegått av Alexis Warakva som har en lederstilling ved Independent Retail Europe som er foreningen til bedrifter innen detaljhandelen i Europa:

– Da inflasjonen nylig økte, så vi i Europa at salget av dyre varer, blant annet mat som er produsert på en bærekraftig måte, falt aller mest, sa han og la til:

– Forbrukere flest er ikke villige til å betale mer for bærekraftig produsert mat.

Han fortalte at europeiske kjøpmenn har prøvd å skjerme forbrukerne fra en del av prisøkningene ved å redusere de normale marginene innen detaljhandelen fra to og tre prosent til 1,6 prosent i Frankrike og 1,4 prosent i Italia.

Løsningen? Sammenslåinger!
Maïwenn Le Pierrès Bullier, direktør for Cerafel som med varemerket ”Prince de Bretagne” har 5000 produsenter av frukt og grønnsaker bak s eg, åpnet sitt innlegg med å si at det er detaljhandelen som har tjent på å benytte seg av sin markedsmakt. Bullier brukte følgende eksempel på det som flere i debatten mener er den største utfordringen – varer fra lavkostland:

– Importen av tomater fra Marokko til EU økte fra 350.000 tonn i forfjor til 500.000 tonn i fjor. Mens folk innen matindustrien i EU har ei timelønn på om lag 14 euro så er timelønna i Marokko-landbruket på 1 euro. Og så står det med små bokstaver på boksen med det ferdige produktet hvor tomatene kommer fra, sa Bullier.

Skeptisk til det grønne skiftet
Jean-Luc Demarty, tidligere direktør for handel og landbruk i EU-kommisjonen og tidligere sjef for landbruksavdelingen i det franske finansdepartementet sa at han er skeptisk til alt fokuset på det grønne skiftet:

– Vi i Europa gjør mye innen bærekraftig produksjon, mens det ikke gjøres så mye i andre deler av verden. Dette tror jeg vil bidra til mer import av landbruksprodukter, sa han.

Frihandelsavtalene
Han var en av flere som problematiserte frihandelsavtaler som Mercosur-avtalen. Denne avtalen fra 2019 er mellom EU og Mercosur-landene Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay.

– Vi må se på de globale handelsavtalene. Mercosur-avtalen er ikke den eneste. På grunn av handelsavtaler har Kina overtatt en meget stor andel av markedet også, sa han.

Frykten fra Ukraina
Drazen Curila, lederen for fjørfe-komiteen i det kroatiske landbruksdepartementet, fortalte om hvor stor selvforsyningsgrad Kroatia har, spesielt innen fjørfe. Curila, som selv driver et familiebruk innen fjørfe sammen med søsteren, fortalte om de strenge kravene til kvalitet i EUs ferskeste medlemsland. Men nå frykter han fremtiden:

– I Kroatia er vi veldig mange produsenter med 20.000 kyllinger. Nå kommer trusselen fra Ukraina. Det ukrainske selskapet MHP bygger gårder med flere millioner kyllinger. De små produsentene er veldig redde. Vi kan ikke konkurrere med så store aktører, sa han.

Det grønne dør nå
Kyllingprodusenten fikk solid støtte fra Gert-Jan Oplaat som er president for fjørfe-produsentenes felles organisasjon i EU-landene. Han sa at problemet er at produsenter fra Mercosur-landene – og for eksempel Ukraina – ikke er pålagt de samme kvalitetskravene som produsenter i EU-landene.

– Hvis produsenter fra utenfor EU må innfri de samme kravene som oss så er vi konkurransedyktige. Men det sier seg selv at en nederlandsk bonde med 6000 slaktekyllinger ikke vil klare seg i konkurransen med aktører som MHB i Ukraina som har produksjonsanlegg med to millioner slaktekylling. Vi går snart fra sju til nesten 10 milliarder innbyggere. Innen 2050 må vi ha 40 prosent mer kylling enn i dag. Men for å beskytte forbrukerne – og bøndene – må vi finne en balanse hva størrelser angår, sa han.

Han sa at 40 prosent av arbeidstakerne til MHPs kyllingfabrikk i Kroatia kommer fra utlandet – derav en stor andel fra India, Nepal og Indonesia. MHP, som har en årsomsetning på cirka 25 milliarder kroner, planlegger nå å bygge innkvartering til 3000 ansatte ved en kylling-fabrikk i Kroatia.

– Og MHP tar med seg korn fra Ukraina til fabrikkene i Kroatia. De handler ikke lokalt, sa Drazen Curila.

ADVARSEL: Gert-Jan Oplaat advarte mot følgene av at giganter som ukrainske MHB etablerer fabrikker med flere millioner kyllinger. FOTO: ENAJ

Mer grensekontroll
Tidligere EU-topp Jean-Luc Lemarty gjentok utfordringen med import fra land utenfor EU. Han mente at problemet er at man ikke kan kreve samme standarder i landbruket andre steder som i EU.

Med henvisning til kjøtt fra Ukraina sa Gert-Jan Oplaat at det må bli 100 prosent grensekontroller, og understreket at en del kjøttfeprodusenter i Brasil bruker antibiotika som ikke er tillatt i EU. 850.000 tonn kylling importeres til EU hvert år.

Det meste av jorda er syk
Faustine Bas-Defossez, direktør for natur, helse og miljø i Europas Miljøbyrå var første ekspert ute under siste tema av konferansen: «Hvordan kan vi sikre at fremtidens landbruk blir i stand til å møte konsumentenes krav til matkvalitet?». Bas-Defossez, som representerer en forbrukerorganisasjon med 180 medlemsforeninger i 40 land, åpnet slik:

– Jeg er litt forvirret, for ikke å si sjokkert over det som er sagt her. Mye er i strid med det som er faktum. Vi er i trøbbel! Noe må gjøres, og det fort. Bruken av animalske proteiner er ikke bærekraftig. Dagens mat-system gjør oss syke. Måten vi produserer mat på har gjort at hele 70 til 80 prosent av landbruksjorda i EU ikke er frisk. Nedgangen i antall insekter og fugler er alarmerende. Europa er den delen av verden som varmes opp raskest og vi har et stort overforbruk, sa hun og avsluttet slik:

– Sist, men ikke minst: 20 prosent av maten vi produserer blir kastet!

SYKDOM: Faustine Bas-Defossez sa at dagens system for produksjon av mat i Europa gjør at både forbrukerne og jorda blir syke. FOTO: EEB

Landbrukets forsvarer
Patrick Pagani, nestkommanderende i Copa-Cogeca som er paraplyorganisasjonen til EUs bondeorganisasjoner og landbrukssamvirker, tok landbruket i forsvar:

– Det er bra med debatt. Men landbruket står for 10 prosent av utslippene i EU. Kan vi klandre landbruket, spurte han og svarte selv:

– Det er ikke den rette måten å gjøre det på. Det skjer en transformasjon nå. Hvem skal fø menneskene i fremtiden? spurte han retorisk.

En milliard mangler mat
Remi Cristoforetti, direktør for landbruks-kooperativet Le Gouessant som produserer 800.000 tonn mat til mennesker og dyr i året med en rekke produksjonssteder, og base i Bretagne, minnet om at det fortsatt er en milliard mennesker på jorda som ikke får nok mat hver eneste dag:

– Vi må akseptere det faktum at folk vil spise mindre kjøtt. Mange vil ha frittgående kylling. Derfor er det nå mindre kylling enn nødvendig på markedet, sa han.

100 w% halal-kjøtt?
Cristina Lasso Sanz, direktør ved Generaldirektoratet for helse og mattrygghet i EU, var en av mange som tok for seg utfordringen med at Europa importerer matvarer fra tredjeland som ikke holder EU-standard på produksjonen:

– Hva ville vi sagt om noen krevde at alt kjøtt skulle være halal? Vi ville si nei! sa hun og brukte dette som eksempel på at EU ikke kan akseptere at enkelte land krever at alle kuer skal gå ute hele året.

KU-FIS: Wolfgang Burtscher sa at han vil ha bønder med kuer på jordene også på bygda selv om kuene bidrar med mye metangass. FOTO: ENAJ

Konklusjonen: All må med
Wolfgang Burtscher, medlem av EU-kommisjonen og generaldirektør i Generaldirektoratet for landbruk og bygdeutvikling i EU siden april 2020, fikk konkludere etter det tre timer lange seminaret. Også han tok for seg importen av landbruksprodukt fra land som ikke krever EU-standard.

– EU har mistet tre millioner bønder de siste 10 årene. Noen vil si at det ikke er viktig fordi produksjonen er den samme. Men i årene 2000 – 2010 mistet vi enda flere bønder. Hvorfor skjer dette? Og dette er viktig: Se på inntektene. 20 prosent av bøndene står for 80 prosent av produksjonen i EU, sa han og avsluttet slik:

– Noen sier at utslippet av metangass ville blitt mye mindre uten kuer. Men hvem ville ha tatt seg av dyrket mark – om det ikke var kuer og bønder?

Norsvins kommentarer:

Administrerende direktør Olav Eik-Nes i Norsvin har fått lese SVINs referat fra symposiet og svarer her på våre spørsmål via epost og telefon.

AVDRAMATISERER: Olav Eik-Nes sier at landbrukspolitikk med sterkt importvern gjør at han ikke er så redd for import fra lavkostland.

Flere eksperter trakk fram utfordringen med at produsenter fra utenfor EU slipper de strenge EU-kravene til standarder og lønninger. Er dette en problemstilling også for norske svineprodusenter?

– På flere områder er norske svineprodusenter underlagt enda strengere krav enn EU kravene, det gjelder både krav til dyrevelferd, krav til produksjonssystemer, krav til bruk av antibiotika og annen medisinering. Når det gjelder lønninger/ økonomiske forhold så er det vanskelig å sammenligne med EU sitt system. Jeg kan ikke se at dette er en problemstilling da norske svineprodusenter kun produserer for et nasjonalt marked, og er ikke utsatt for samme konkurranseforhold som svineprodusentene i EU.

Sørger det norske importvernet og landbrukspolitikken for at norske svineprodusenter er skjermet for konkurranse fra lavkostland?

– Ja, det norske importvernet og landbrukspolitikken skjermer for konkurransen fra lavkostland.

Hvilke spesielle utfordringer har dere som selskap utenfor Norge, og er det noen land som peker seg ut som ekstra krevende for Norsvins aktivitet i utlandet?

– Jeg kan ikke se at vi har spesielle utfordringer som selskap utenfor Norge bortsett fra at mangel på handelsavtaler og eksportsertifikater til andre land begrenser Norsvins muligheter for eksport av svinegenetikk fra Norge. Bortsett fra det har vi store muligheter for økt salg av Norsvins genetikk globalt, men da fra andre land.

Flere av foredragsholderne fortalte at 20 prosent av bøndene i EU står for 80 prosent av produksjonen. Hvordan er dette blant norske svineprodusenter?

– Ja, det er omtrent det samme i Norge.

Fra flere hold kom det bekymringer for ekspanderingen til ukrainske MHP som etablerer enorme fjørfe-anlegg i EU-land. Frykter norske svineprodusenter noe lignende?

– Nei, så lenge vi har dagens konsesjonsregelverk på gris og fjørfe vil det ikke skje. Men samtidig vil endringer av regelverket innen fjørfe, til større enheter, utfordre konkurransekraften til norsk svineproduksjon og svineprodusentene. Fjørfekjøtt er den største konkurrenten til svin. Man vil kunne se det samme som i Europa der de store enhetene kan levere billigere fjørfekjøtt som gir kyllingkjøtt en konkurransefordel, uttaler Eik-Nes til SVIN.