Dette mener Norgesfôr

Dette mener Norgesfôr

Nicole Frost Nyquist, Inger Johanne Karlengen, og Stine Gregersen Vhile, henholdsvis utviklingssjefer for svin, generell fôrkvalitet og drøv og hest i Norgesfôr, svarer slik;

– Mange bruker begrepet fôrenhet som om det er en klar og tydelig enhet. Det er det ikke. Da man tok i bruk fôrenheter (FE) for å angi energiverdien av fôr til svin, ble en fôrenhet beregnet til å tilsvare nettoenergiinnholdet i ett kilo bygg ved 86 prosent tørrstoff. Begrepet nettoenergi kan defineres som den energien som er igjen til grisen for produksjon og tilvekst, når man trekker fra den energien som forsvinner til gjødsel, urin, metan (gass) og varmetap ved omsetningen av fôret. For at grisen skal kunne utnytte energien i fôret, bruke energien til å vokse etc., er den avhengig av å kunne fordøye og ta opp mest mulig av de ulike næringsstoffene som fôret inneholder. Dette beregnes på bakgrunn av resultater fra fôringsforsøk der de enkelte råvarenes fordøyelighet i grisen måles. Med andre ord; hvor mye grisen spiser og hvor mye som forsvinner rett ut til varme, i urin, i avføring etc. avhenger av hvor fordøyelig råvaren beregnes å være. Fordøyelighetskoeffisienten til en råvare anslår altså hvor mye grisen kan nyttiggjøre seg råvaren. Fordøyelighetskoeffisientene er derfor en målt variabel som deretter legges inn i en formel for utregning av fôrets nettoenergi. Denne gir grunnlaget for utregningen av den norske fôrenhet netto (FEn).

Påvirkes av flere forhold

– Fôringsforsøk og fordøyelighetsstudier følger ingen klart fastsatt metode. Dette resulterende i variasjoner i både forsøksmetoder og antall forsøk som legges til grunn for en råvares fordøyelighetskoeffisient. Fordøyeligheten av en råvare påvirkes også av en rekke forhold, som for eksempel grisens alder, fôrets sammensetning, grisens vannopptak, stress, miljø etc, og når vi vet at fordøyeligheten også kan variere mye bare mellom forskjellige byggsorter, så blir bildet enda mer komplisert, sier Nicole Frost Nyquist.. Dette er noe av bakgrunnen for diskusjonen rundt bruken av FEn som et definert, sammenlignbart mål på energiinnhold av svinefôr. Formelen for beregningen av nettoenergi kan være fastsatt, men tallene som så føres inn i formelen vil variere avhengig av hvilke fordøyelighetskoeffisienter man velger. – Bruken av begrepet fôrenhet vil derfor gi en grov, men ikke nødvendigvis nøyaktig sammenlikning av energiverdien i fôr fra forskjellige fôrleverandører eller land og forskningsmiljøer i Europa. Det er anerkjent i Europa at fôrenhetsberegninger, og de verdier som inngår i beregningene varierer, og at fôrenhetsbegrepet derfor ikke kan, eller skal, brukes til sammenligning av energiinnhold av fôr mellom land eller fôrleverandører. Derfor innførte Norge i 2011, i samsvar med EU, et forbud mot å deklarere energiinnholdet i fôrblandinger til svin og drøvtyggere. Bakgrunnen for dette var og er det faktum at det ikke finnes noen fastsatt metode for å beregne energiverdi i fôret til disse artene.

Det blir forskjeller

I beregningen av energienheten fôrenhet netto (FEn) bruker Norgesfôrkjeden som de øvrige aktørene i bransjen, den nederlandske CVB- tabellens beregningsmodell for netto energi. CVB tabellene er utarbeidet i et godt etablert og anerkjent forskningsmiljø i Nederland (Product Board Animal Feed) Inn i CVB sin beregningsmodell for nettoenergi, fører så fôrleverandørene inn de enkelte fôrråvarenes beregnede fordøyelighetskoeffisienter og kjemiske analyseresultater (fett, protein etc.). Norgesfôrkjeden bruker fordøyelighetskoeffisienter som er publisert i de nederlandske CVB-tabellene, og andre offentliggjorte eller publiserte tall som baserer seg på veldokumenterte studier og metoder. I tillegg er det også sånn at de kjemiske analysene av en fôrråvare kan variere fra parti til parti (lass til lass), så disse analysene gjøres fortløpende gjennom året i tråd med at nye partier tas i bruk.

Ingen dramatikk

– Mange bruker begrepet fôrenhet som om det er en klar og tydelig enhet. Det er det altså ikke. Det er ingen dramatikk i at det er forskjeller i fôrleverandørenes beregning av FEn. Men siden det er forskjeller mellom fôrleverandørene, gir det liten mening å sammenligne FEn eller pris per FEn mellom fôrleverandører slik situasjonen er i dag. – Å sammenligne fôrenheter mellom land eller fôrleverandører er som å sammenligne en dansk, en norsk eller en svensk krone uten å ta med valutaforskjellene i beregningen, sier Nyquist. Reglementet fastsetter at vi ikke kan deklarere energiinnholdet i fôret. Men når det likevel oppgis et antall fôrenheter av et fôr, vil det kun gi informasjon og grunnlag for sammenligning av energimengden mellom fôrblandinger fra samme leverandør. Andre områder FEn-begrepet vil kunne være praktisk å bruke som måleenhet, er i våtfôrblandinger der for eksempel myse eller miljøfôr inngår, sier Nyquist. Det er viktig at produsentene kjenner grunnlaget for begrepet fôrenhet, og at de har all relevant informasjonen for de valgene de vil gjøre. Produsenten må ta med i sine vurderinger at en prissammenlikning mellom fôrleverandører kun basert på fôrenheter vil være misvisende.

Bondens resultat viktigst

– Hvor mye et fôr koster inn på siloen vil ikke nødvendigvis være fôrets reelle pris. Det som til sjuende og sist teller for produsenten er hvilket resultat bruken av fôret gir. Da tenker jeg på hvilket dekningsbidrag det er med på å gi, som for eksempel fôrkostnaden per produsert kilo kjøtt, eller fôrkostnaden per solgt kilo smågris. Det er med andre ord ikke lett å anslå den reelle fôrprisen/fôrkostnaden av et fôr. Det beste grunnlaget for sammenligning av fôr er det målte resultatet etter at den enkelte produsent har brukt fôret, med de produksjonsrutiner og forutsetninger han eller hun har, mener Frost Nyquist. Norgesfôr mener på bakgrunn av dette at du som produsent i kjøpsøyeblikket og i eventuelle sammenlikninger mellom fôrleverandører bør se mer på pris per kilo fôr enn pris per FEn. Kg er en målbar og sammenlignbar enhet. Produktet du kjøper er satt sammen av en rekke forskjellige råvarer med et nøye tilpasset næringsinnhold. I sum skal dette bidra til å gi grisene den beste produksjonen og best mulig økonomi for produsenten. Å se på energien i form av fôrenhet i fôret alene, er ikke et godt mål for den produksjonsøkonomiske effektiviteten i besetningen, sier Nicole Frost Nyquist.