Dette mener Felleskjøpet

Dette mener Felleskjøpet

Kari Ljøkjel i Felleskjøpet Fôrutvikling, i samarbeid med FK Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder, svarer slik;

– I Felleskjøpet definerer vi en fôrenhet som FEn. FEn er en nettoenergiberegning som bygger på CVB 2005 tabellsystem. CVB er nederlandsk (Centraal Vedevoederbureau). Dette er det nærmeste vi kommer verdi til dyrets vedlikehold og produksjon. Dette har vært et omforent begrep som fôrbransjen i Norge har brukt fra cirka 2006. Det er alltid FEn som beregnes og oppgis når vi snakker om Felleskjøpets fôrsortiment til gris, sier Ljøkjel.

Slik beregnes nettoenergien

FEn beregnes etter følgende likning: FEn/kg= (10,8 x fordøyelig protein + 36,1 x fordøyelig fett + 13,7 x fordøyelig stivelse+12,4 x fordøyelig sukker+9,6 xfordøyelig fiber) /880.

Byggparti

Protein

Fett

Stibeøse

Sukker

Fiber/NSP

FEn/kg

Bygg 1

9,6

2,4

52,7

1,7

17,8

1,078

Bygg 2

10,6

2,8

51,9

2,5

17,0

1,090

– Det er altså råvarenes kjemiske innhold av de ulike næringsstoffene og fordøyelighetskoeffisienter for hvert næringsstoff og råvare som legges til grunn for beregningene. Fordøyelighetskoeffisienter er i hovedsak hentet fra tabellverket, men koeffisienter for råvarer som ikke er vanlige eller som det ikke finnes koeffisienter på vurderes ut fra andre kilder og forsøk. Fordøyelighetskoeffisientene er gjennomsnittstall fra mange forsøk med enkeltråvarer, og vil ikke være helt like fra parti til parti eller fra sesong til sesong. Det beste vi får til er å bruke gjennomsnittlige fordøyelighetskoeffisienter fra tabellverk. Som fôrprodusent har vi behov for et eller flere energivurderingssystem for å rangere og verdsette råvarer på best mulig måte. Vi trenger det både for å vurdere prisen på råvarer ved innkjøp, men også for å beregne en endelig fôrverdi og pris på fôret som produseres og selges. FEn-systemet er et nettoenergivurderingssystem, og nettoenergi er foreløpig det nærmeste vi kommer den energiverdien et fôr har for grisen til vedlikehold og produksjon.

Har sine svakheter

– En svakhet med CVB-systemet er at det ikke lenger oppdateres eller utvikles. Det betyr at det ikke oppdateres med nye koeffisienter eller nye råvarer. Dessuten er fordøyelighetskoeffisientene funnet på ikke varmebehandlet/ikke pelletert fôr, og med annen genetikk og dyr med lavere produktivitet enn de vi har i dag. CVB har ingen offisiell finansiering lenger, og den siste versjonen som er tilgjengelig er fra 2007. Denne versjonen har små endringer sammenliknet med 2005 når det gjelder energivurdering til gris. Sånn sett kan vi si at systemet begynner å gå ut på dato, men det er sannsynligvis likevel et av de systemene som fortsatt er aktuelt å ha felles for hele fôrbransjen. En annen svakhet med systemet, og for så vidt med flere energivurderingssystemer, er at analyse for stivelse inngår i beregningen. Stivelsesanalyser er usikre, og varierer mye mellom laboratorier og metoder.

Kan sammenlikne litt

– Den viktigste grunnen til å beholde dagens system er at det til en viss grad muliggjør å sammenlikne fôrverdien fra ulike firma. Pris per kilo er etter vårt syn uegna for sammenlikning av fôr fra ulike firma og innen sortiment. Det er ikke vanskelig å sette sammen et billig fôr. Vi må også huske at vi bruker fôrenhet som grunnlag for å lage fôrkurver til grisen ute på den enkelte gård. – Så Felleskjøpets fôrenhet er ikke annerledes enn den andre bruker? – Ikke i min verden. Når vi beregner den bruker vi det tabellverket jeg har beskrevet. – Så hvordan kan bonden best sammenlikne tilbudene fra de forskjellige aktørene? – Den beste måten å sammenlikne fôr på er kroner per kilo tilvekst. Dette er selvsagt vanskelig før fôret kjøpes og brukes, men det vil være det beste målet på om fôret fungerer i besetningen, og hva som gir best dekningsbidrag. Å sammenlikne fôr ved kun å måle fôrutnytting per kilo tilvekst uten å ta med kroner, vil være energikonsentrasjonsdrivende.

Norge for lite

– Det er allerede gjort et forsøk på å etablere og drifte en norsk fôrtabell. Dette krever offentlige midler og store ressurser til personell og forsøk dersom det skal videreutvikles. Å utvikle og drifte en offisiell fôrtabell i et såpass lite marked som det norske er etter vår mening uaktuelt. Vår jobb i Felleskjøpet er å lage fôr som fungerer best mulig til ulike produksjoner som gir best mulig produksjonsresultat til lavest mulig pris. Dette er alltid målet vårt, og til det trenger vi gode og effektive beregningssystemer.

Fasiten ligger i fjøset

– Resultatene vil kunne sees ute hos den enkelte produsent, men det krever at produsenten bruker noe tid på å registrere resultatene i fjøset. Inntrykket vårt er at dette dessverre ikke alltid skjer hos svineprodusentene. Vi har mange forsøk i Felleskjøpets regi som viser at det ikke er det billigste fôret målt som kroner/FEn som gir det beste produksjonsresultatet eller det beste dekningsbidraget. Dessuten vil ulikt fôr og ulik fôringsstrategi gi ulike resultat i forskjellige besetninger fordi det også er andre variabler enn fôret som spiller en rolle. Det kan være dyrematerialet, miljøet i fjøset eller driftsledelsen. Felleskjøpet bruker en del ressurser på å hjelpe kunder til å registrere sine egne resultater blant annet i Felleskjøpets slaktegriskontroll og i Ingris. Dette gir oss mulighet til å hjelpe kundene til å se sine egne resultater. Da er det mye lettere å gi råd om fôr og fôring. Samtidig gir det oss kunnskap om hvordan fôret fungerer. Sammenlikning av fôr gjennom å sammenlikne kroner per FEn gir bare en del av bildet. Det sier ikke noe om hvordan grisen presterer på fôret og hva det økonomiske resultatet blir, sier Kari Ljøkjel.