Dette koster et slaktegrishus i 2015

Dette koster et slaktegrishus i 2015

–          Det har vært en slitsom prosess å være egen byggherre. Etter hvert som datoen for innsettet nærmet seg økte presset. Men nå gleder jeg meg over en fin og moderne arbeidsplass.

Løten, Hedmark

Vi er hos Olav Landheim i Løten, sauebonden som ikke orket rovdyrplagene og valgte å satse på gris (Svin 2/15). En sommer uten rovdyrplager er over, og nå står slaktegrishuset ferdig. Julegrisen er sikret. Det første innsettet kom 23. september, og skal slaktes til jul. Når dette leses er nok også den andre avdelingen fylt opp. Ennå vil det ta litt tid før Olav få svar på de viktige spørsmålene;

Hva kostet det? Og er det verdt det?

–          Jeg vet ganske bra hva grisehuset har kostet. Jeg får bare håpe at investeringen betaler seg. Dyra ser ut til å vokse veldig bra. Det er dekningsbidraget i produksjonen som er viktig for meg, sier Olav Landheim nøkternt.

Romslig

Grisehuset har to like avdelinger som skal fylles opp med smågriser fra en fast leverandør hver åttende uke. Det er et romslig konsesjonsgrisehus med litt ekstra plass. Huset er på til sammen 1012 kvadratmeter, og den utvendige gjødselkummen har plass til 2500 kubikkmeter. I tillegg til sykebingene er det bygd fire ekstra binger i hver avdeling, noe som gjør det mulig å redusere bingetrykket. Kostnadsmessig var det relativt rimelig å bygge dem nå sammenlignet med å utvide bygget senere. Nå kan Olav tillate seg kjøre med 11 slaktegriser i hver binge, i stedet for 13 som de egentlig rommer. Kostnadsmessig var det også en minimal kostnad å utvide gjødselkummens kapasitet til litt mer enn minimum.

Bratt læringskurve

–          Det har vært en bratt læringskurve for meg å starte med gris. Jeg gjorde en del brukerfeil i starten, men jeg fikk veldig god hjelp av fôrleverandører, rådgivere og andre. Det nye huset virker veldig greit, men det er mye nytt å sette seg inn i. Jeg byttet for eksempel en fôrkurve i starten, og glemte å legge inn restmengde i tanken. Da fikk jeg varsel om at et par ventiler ikke ga mat. Det er mye å lære, men det er bare å stupe ut i det. Men grisene som dyr liker jeg veldig godt. Jeg synes grisen er mye lettere å lese enn sauen. Du ser lettere om de er friske eller ikke. Noen av smågrisene var ganske små og litt bustete da de kom, men de har kommet seg fælt. Grisen er et artig og nysgjerrig dyr, synes Olav Landheim.

Om lag 7,2 millioner

Da vi snakket med Landheim i februar i år regnet han med at investeringen ville komme på noe i overkant av sju millioner kroner, cirka 7,2 millioner. Dette ser ut til å stemme ganske bra, men noen overskridelser har det blitt. Olav hadde fastpris på det meste, og disse leverandørene har levert i henhold til det. Grunnarbeidene var imidlertid vanskelige å beregne, og de blir sannsynligvis litt dyrere enn beregnet. Han har foreløpig betalt 600 000 kroner a konto for grunnarbeider, men regner med at det kan komme en regning til. Det ble en omfattende jobb.

Ny varmtvannsvasker krevde ny strømtilførsel, og strømleverandøren satte opp ny transformator på garden på egen regning. Da dette ble gjort ville Olav også grave ned strømkablene til alle husa på gården, og der kom det en ekstra regning på 40 000 kroner.

–          Men alle jeg skrev kontrakt med har holdt prisen. I kontraktene tok jeg forbehold om at prisendringer ikke skulle belastes meg, sier Landheim.

Rimelig fôr

Grisene får litt kort kuttet silo hver dag, og det liker de godt. Men det må ikke bli for mye i starten.

–          Etetidsstyringa er fin. Vi legger inn en optimal fôrkurve, og så justeres tildelingen etter om de eter fort opp eller legger igjen fôr i troa, sier Olav .

For alle som driver med slaktegris er fôrutgiftene vesentlige. Sparer du 50 kroner per slaktegris per år så blir det mye penger. Sparer du tre ganger så mye blir det enda mer penger.

–          Jeg kjøper våtfôr av Kåre Bekkevold. Han tar i mot brød, myse, mjølkepulver og liknende. Det er godkjent som fullfôr, men jeg mikser i litt kraftfôr for å sikre meg at det blir nok protein. Våtfôret kommer i tankbilforsyninger a 11 500 liter varmt fôr (vel 80 grader). Det holder seg varmt i dagevis, og vi blander ut med litt vann for å få rett tørrstoffinnhold. Dyra liker det veldig godt, og korrigert for noe lavere kjøttprosent blir det billigere enn innkjøpt kraftfôr, sier Olav Landheim.

Olavs råd:

–          En må regne med at bygginga drar med seg litt ekstra. I mitt tilfelle ble det nye jordkabler til alle husa på garden. Og det kostet meg 50 000 kroner ekstra å få luftinga til lagertankene over tak. Lagertanker med innvendig lufting ville sluppet dampen rett opp i takkonstruksjonene, noe som på vil være uheldig. Jeg måtte ha ny varmtvannsvasker, og jeg fikk litt ekstra på strøm. Så mitt råd til den som skal bygge er derfor å ta med seg en som nylig har bygd. Hva kom på av ekstra kostnader og hvorfor? Det er enkelte ting og investeringer som kan utsettes til senere. Men erfaringsmessig blir det ofte aldri gjort, og da kan det ende med skader. For eksempel rullet jeg sjøl på fem strøk med epoxy på alle veggene.  Et fagfirma tok seg av gulvene. Utfordringen er å huske på alle detaljene når en strever med å få de store linjene ned på papiret, sier Olav Landheim.

(6380) PATENT: Av smitteverngrunner likte ikke Landheim forslaget om å sende kloakken fra dusj og klosett rett ut i gjødselrenna. Derfor fikk han montert lukket avløp med egen stengeventil til sanitærrommet for å hindre tilbakeslag når gjødselrenna tømmes.

(6381) FØLERNE: Disse to følerne i ulik høyde registrerer om fôret etes raskt, eller om fôr blir liggende igjen. Slik styres fôrtildelingen.

(6393) SIKRE: Epoxymalte gulv ble fagmessig utført for å gjøre dem sklisikre. Epoxymalingen på veggene i fem strøk gjorde byggherren sjøl. 

(6416) JUSTERER: Her sjekkes det hvem som får for mye, og hvem som får for lite.

(reservebilde: 6390)