– Det var en kjempestor jobb

Bildet: Iryna og Kostiantyn sammen med Kira (5), den midterste av de tre jentene de har sammen.

Det sier Kostiantyn Alianykh (34) til Svin. Sammen med kona Irina overtok de Nedre Breimo i Bardal i 2018, gården som Sigurd Langfors drev tidligere. Her har de i dag en SPF-formeringsbesetning på cirka 150 årspurker. Det er tre ukers puljedrift med 20 purker i pulja. Det første grisehuset på garden ble bygd i 1980, og det siste kom i 2008, men de er godt vedlikeholdt.  

Tømte fjøset gradvis
– Da vi bestemte oss for å gjennomføre en frivillig sanering skjønte vi raskt at det var mye som måtte skiftes ut. Vi skiftet innredning i fødeavdelingen, og la nytt spaltegulv i to smågrisavdelinger. Omtrent halve huset har pustende himling. Resten har vanlige tak med ventilasjonsvifter. Jeg synes den pustende himlinga fungerer veldig greit, sier Alianykh.

Fjøset ble tømt gradvis. Først tømte de den den nyeste avdelingen i fjøset, rekrutteringsavdelingen, slik at jobben med å vaske ned, tørke og desinfisere kunne starte der. Da jobben i den første avdelingen var gjort, kom Sigurd Langfors (se egen sak) og Odd Magne Karlsen fra Nortura for å inspisere. De mente at det var nødvendig å vaske ventilasjonskanalen også, og dermed ble det gjort fra en lift som svevde over taket.

Det var en litt tøff jobb, siden det var litt utrivelig vær da de gjorde jobben ute og oppe over taket.

Tørketid minst tre uker
Deretter gikk de løs på neste avdeling. For alle avdelingene hadde de en tørketid på minimum tre uker, og noen avdelinger lenger enn det. Alianykh hadde lagt en nøyaktig plan for hva som skulle gjøres, hvordan det skulle gjøres, og når det skulle gjøres. 

GOD HJELP: Avløser Oleksander Bondarenko er en god mann å ha med seg i grisehusets daglige drift. De to har jobbet sammen i mange år.

– Jeg la ganske detaljerte planer for hva som skulle gjøres helt ned på dagsnivå. Den dagen skulle vi for eksempel vaske lamper, og den neste skulle vi gjøre noe annet. Så krysset jeg ut i planen etter hvert som de forskjellige handlingene ble utført, sier Kostiantyn. For enkelthets skyld bruker han Konstantin som sitt norske navn for å gjøre det enklere. Opprinnelig er både han og Iryna fra Ukraina. Men nå har han fått norsk statsborgerskap, og begge to snakker utmerket norsk.

Nye SPF-dyr
Et annet stort løft som følger av en slik saneringsprossess er at en må kjøpe inn nye og friske SPF-dyr. På Breimo ble de hentet fra Jon Morten Solberg i Trøndelag og Øyvor og Svein og Åsbakk i Bodø. 

– De første SPF-dyra kom i slutten av juni i fjor. I løpet av oktober var vi oppe i full produksjon igjen, forteller han.

– Det har blitt mye jobb og ganske store utgifter med en slik oppgradering. Var det verdt det?

– Svaret er ja. Vi er veldig godt fornøyde med produksjonen og miljøet i grisehuset etter oppgraderingen. Grisene vokser mye bedre enn før. Det betyr at fôrforbruket per kilo tilvekst går litt ned. Dessuten bruker vi nesten ikke medisin lenger. Vi ser også at grisene faktisk er litt mer renslige enn før, og dermed lettes jo de daglige arbeidsrutinene i grisehuset. Og nå er det jo en gang slik at norsk svineproduksjon skal vris over til SPF-produksjon, og da er det like greit å komme tidlig i gang, synes Kostiantyn.

Kostnaden vil variere
Han regner med at de alt i alt har brukt ca 2,6 millioner kroner eks. mva. på hele operasjonen, innkjøp av nye dyr inkludert. Det er livdyrkjøpet som representerer den største kostnaden. Kostiantyn sier at kostnadene ved en slik sanering og oppgradering vil variere fra fjøs til fjøs, men også av hva slags produksjon du driver. Det vil normalt være enklere å sanere et slaktegrishus enn et hus med purker og smågrisproduksjon.

Det neste på arbeidslista nå er å bygge ei ny utlastingsrampe for å tilfredsstille nye krav.