Det ultimate marerittet

Ved siden av å drive med svineproduksjon, jobber Silje Christin med grunnboring. Det vil si at hun kjører sin egen lastebil med borerigg. I tillegg til dette er hun er merittert hundekjører og har blant annet en tredjeplass i Femundløpet.

– Henrik driver eget firma sammen med broren og tilbyr ulike landbrukstjenester. Grisen er min greie, og det synes jeg er helt topp. Henrik har ansvaret for kornproduksjonen på gården.

Genuint glad i dyr
Paret kjøpte gården i 2020.

– Vi var på utkikk etter gård, og hadde vært med i noen budrunder. Jeg kommer fra en gård i Sandefjord, har gått på Melsom Videregående og er utdannet agronom. Jeg har jobbet som røkter hos noen svineprodusenter her i området. Om vi skulle kjøpe oss en gård, ville vi drive med gris, sier Silje Christin.

Hun forklarer at hun er genuint glad i dyr. 

– Det er jeg som vil ha dyr. Henrik liker best olje og diesel. Ja, det var jeg som førte dyr inn på gården her, sier hun.

Fjøssystemer har bidratt
Det var et gammelt og utslitt fjøs på gården de kjøpte. Det hadde vært en purke- og smågrisavdeling. 

– Vi restaurerte hele fjøset. Fjøssystemer har bidratt med tegninger, planlegging og levering av innredninger. Foruten innredninger, har selskapet levert Tribar gjødselrister, Big Dutchman fôringsanlegg, Århus gjødseltrekk, maling, betongimpregnering og vannopplegg, samt noe utstyr for å få ventilasjonsanlegget i gang. Vi leverer ca. 900 slaktegris i året, forteller Silje.

Ulykken kom brått
Silje Christin og Henrik fikk ei jente i januar 2022.
I mai samme år skjedde det en ulykke som kunne ha blitt en tragedie for den lille familien i Revetal.

– Vi har Århustrekk, så vi må lukke opp lukene ned til gjødselkjelleren. Århustrekk er en vaier med armer som drar gjødsla nedover mot endeveggen der hvor hullet i kjelleren er. Når vi lukker opp lukene, ser vi rett ned i kjelleren og møkka rett og slett. Vi hadde alt forberedt når vi skulle kjøre ut møkka den dagen. Vi la vann over lukene for å etablere en vannlås og åpnet alle dører og vinduer. Vi er heldige, og har dører ut i det fri fra hver avdeling, sier Silje Christin.

Silje Christin viser oss gjødseltrekket i fjøset.

Det blir gassutvikling
Når møkka røres opp, blir det gassutvikling. En traktor med en propell rører i kummen. Gjødsla tappes fra kjelleren og inn i en slangespreder som er koblet på en annen traktor. Denne frakter og sprer gjødsla ut på jordet. 

– Når det røres i møkkjelleren, begynner gassen å flyte oppover. Henrik sto vakt ved traktoren. For det er alltid en mann som passer på traktoren og en annen som kjører ut møkka. Når det begynte å bli tomt i kjelleren, sa Henrik til meg at jeg skulle gå inn og kjøre ut den siste møkka som var i rennene. Vi har ikke større gjødselkjeller enn vi trenger, sier Silje Christin.

Praktisk mann
Henrik er en praktisk mann og Silje Christin tenkte at det virket logisk det han foreslo.

– For jeg tenkte at dette driver Henrik med til daglig, og da hører jeg jo på ham. Jeg gikk inn og åpnet lukene. Vi har to luker i ett rom. Jeg åpnet dem. Deretter måtte jeg på en måte gå i en bue for å komme inn til det andre rommet. Der er det også to luker. Så startet jeg trekket. Når jeg lukket opp, tenkte jeg umiddelbart at det var en litt annerledes lukt der. For det lukter jo gjødsel når vi åpner lukene. Jeg åpner de opp annenhver dag i grisehuset. Men lukta ble borte og jeg tenkte at det var i orden. Jeg gikk deretter tilbake til det første rommet, for jeg liker å være i nærheten når trekkene går. Så hylte en gris fryktelig, sier Silje Christin.

Faller som fluer
Silje Christin gikk inn i bingen for å se hva som skjedde. Grisen lå da på spaltene.  

– Gris på gris falt så om som fluer rundt meg. Det var gassutviklingen som rett og slett slo dem ut. Gassen ligger lavt. Det var grisene som fikk det først. Henrik sto på utsida. Jeg reagerte med å si: «Henrik, grisen dør! Du må løpe». Jeg pekte mot det andre rommet. Han forsto og løp rundt til den andre siden av bygget og rett inn i det andre rommet, forklarer hun. 

Formålet var å få stengt lukene som ligger trangt til i et hjørne i den ene bingen.

Ville berge grisen
Som mange andre i kritiske sitasjoner, tenkte de i det hele tatt ikke på seg sjøl.

– Vi tenkte kun på å berge grisene. Henrik løp inn i bingen og inn i det lille avlukket. Han trykket deretter på knappen for å stenge gjødseltrekket og lukke lukene. Han har sagt i ettertid at han kjente at han ble svimmel. Jeg hadde rukket å legge på lukene der jeg var når Henrik hadde kommet inn i det andre rommet, så jeg gikk ut i frisk luft, løp rundt og mot rommet der Henrik befant seg. Jeg stakk hodet inn og så at Henrik klappet sammen i bingen sammen med 20 griser som lå der. Han slo panna i betongen og ble liggende. På rent instinkt løp jeg inn i rommet, sier Silje Christin. 

Silje Christin er utdannet agronom og er genuint glad i dyr.

Mobiliserte krefter
Henrik er en lang kar, men hun måtte jo få han ut av rommet. Det var da Silje Christin mobiliserte kreftene i den lille kroppen. Krefter de fleste av oss bare har hørt om.

– Jeg grep tak i buksebeina og leggene og dro han ut via noen kollbøtter. Henrik var bevisstløs og hadde munnen full av halm og flis. Det måtte fjernes. Det var det første jeg tenkte. Deretter kom flere tanker kjapt: «Var det fire måneder du fikk sammen med dattera vår?» Jeg ropte febrilsk etter hjelp. Han som kjørte den andre traktoren fikk jo ikke med seg noe av dette. Jeg hadde dratt Henrik ut på en rampe vi har på baksida av låven. Jeg startet umiddelbart med munn-til-munn-metoden og hjertekompresjoner. 

Livreddende førstehjelp
Silje Christin hadde tatt førstehjelpskurs, og er i dag veldig glad for det. 

– Men jeg var veldig usikker. På førstehjelpskurs lærer vi ikke mye om gassulykker. Jeg tenkte at det viktigste er å få han til å puste og få hjertet i gang. Om det var hjertestans, vet jeg ikke i dag. Men det var ingen reaksjon, og han pustet ikke. Jeg ringte ambulansen og startet gjenopplivning. Henrik våknet etterhvert og var i sjokk. Han var kjempetørst og var veldig opptatt av å få vann. Han stresset voldsomt. Jeg kjenner jo Henrik, og han er en type som skal ordne og styre. Men det var rett og slett bare sjokk. Jeg måtte legge meg på han for å holde ham nede. 

Gikk det bra med grisene?
Etter hvert kom både politi, ambulanse og brannvesen. Det første Henrik lurte på var om det gikk bra med grisene. 

– Jeg trodde ikke det, men klarte ikke å gå inn i fjøset der og da. Vi var jo redde for å gå inn igjen. Ja, redde for hva som ville møte oss. Dattera vår ble tatt hånd om, og folk strømmet til for å hjelpe. Vi ble kjørt til sjukehuset begge to, sier Silje Christin.

Hun tenkte i ettertid på at det var Henrik som hadde besvimt. 

– Jeg ble jo også eksponert for den farlige gassen. Det kjente jeg etterpå, men hadde nok ikke blitt eksponert i den grad Henrik ble. Den dagen var det sønnavind. Vi har pumpinga ut på søndre side. All gassen ble transportert opp og inn i det nordre rommet der Henrik oppholdt seg. Så har jeg spurt Henrik i ettertid: «Du som kan det her, hvorfor ba du meg om å åpne lukene?» Tro det eller ei, men det var effektiviteten som tok overhånd. Det var effektiviteten og iveren som trumfet fornuften, sier Silje Christin.

Åtte griser døde
Det hele gikk faktisk mye bedre enn paret hadde fryktet.

– Totalt gikk det med bare åtte griser. Seks døde der og da, og to ble avlivet. Men det hadde selvfølgelig gått med flere om vi ikke hadde løpt inn. Politiet gjennomførte rutinemessig etter­forskning. Det ble ikke noe etterspill. Til andre i tilsvarende situasjon vil jeg si at en bør tenke på at det er lite som skal til. Det kan bli store konsekvenser. Gassen er usynlig. Det er helt sikkert mange grisebønder som har tilsvarende løsning som oss. Er du i tvil, sats på det trygge. Norsvinskolen bør sette søkelys på gjødselhåndtering og HMS. Veien kan være kort fra liv til død når det gjelder gass, sier Silje Christin.

Men det gikk bra
Enden på visa er at det gikk bra på Bjerkeskaug den gangen. 

– Det gikk heldigvis bra for oss og vi lærte ei skikkelig lekse. Vi har jo kjørt ut gjødsel etter episoden, og da var vi mannsterke her. Det var jo for å sikre oss også. Vi har nå skaffet oss gass­alarm. Det er et forslag fra oss til andre: Skaff gassalarm og mål komponenter i lufta. Ta i tillegg alle forholdsregler. Til slutt vil jeg skryte litt av Oscar Brundtland hos Furuseth. Han har jo fulgt oss hele veien. Han ringer ofte, er veldig engasjert og bryr seg om oss unge bønder, sier Silje Christin.

Red.anm: Silje Christin Lystad syntes det er litt sårbart å stå fram med navn og bilde, men sier til SVIN at dersom hun kan få EN bonde som leser dette til å revurdere en farlig beslutning eller tenke seg om minst to ganger og ta HMS på alvor, så er det verdt det. SVIN takker Silje Christin for åpenheten og at hun delte sin historie med våre lesere. Om det er flere der ute som har sterke historier de ønsker å dele knyttet til helse, miljø og sikkerhet på gården, send oss gjerne en mail.