Det misunnelsesverdige livet i bingen

Bildet:  Husdyrproduksjon og spesielt svinenæringen har de siste par årene blitt angrepet gjennom blant annet ulovlig filming i grisehus som er vist på NRK.  

Han er professor i ernæring på NMBU på Ås for både husdyr og mennesker. Før jul holdt han foredrag i Rogaland og i Østfold. Foredraget hadde samme tittel som vår artikkel, men det egner seg egentlig best muntlig. Vi gir her likevel en kortfattet versjon. Svihus er fra Sandnes, og i Rogaland ble han presentert som bondens venn. 

– Men jeg er forsker, og egentlig ingens venn. Jeg holder meg til fakta uansett hvem kritikken rammer. Men i denne saken er kritikken mot bonden og hvordan husdyra har det helt på feil spor. Jeg er ikke ekspert på etologi, læren om husdyratferd, men mener likevel jeg har rett til å komme med noen generelle betraktninger, sier Svihus. 

Birger Svihus, professor ernæring på NMBU Ås. Han tok doktorgrad på bruk av bygg til fjørfe, men har de seinere år jobbet både med ernæring til mennesker og dyr. Han har holdt flere foredrag for både bondelag og andre organisasjoner i land­bruket.

Etologi og filosofi
Filmingen og diskusjonen om norske griser lider er en sak som ligger i skjæringspunktet mellom husdyretologi og filosofi. Dermed finnes trolig ingen virkelige eksperter på dette. Etologer kan ikke nok filosofi og omvendt. Det er likevel flere filosofer som har mer eller mindre gode synspunkter inn i fagfeltet. Jens Saugstad, professor i filosofi på universitet i Oslo, imøtegår for eksempel dyrevernere som mener det skal være likeverd mellom mennesker og dyr. Saugstad argumenterer godt for dette i et par artikler i Morgenbladet i 2020. 

Mange dyrevernere støtter seg kanskje på den amerikanske filosof David DeGrazia. Han sier at i enhver situasjon der mennesker og dyr har like interesser, har vi et moralsk ansvar for å behandle begge interessene likt. 

– Vi kan illustrere hvor ekstremt dette synet kan være.  Du er på vei over en ørken og finner et tørst barn og to tørste hunder. Du har kun nok vann til å redde enten barnet eller de to hundene. Da begår du en moralsk forkastelig handling om du velger å redde barnet. Det er denne typen likestilling av mennesket og dyr en del dyrevernorganisasjoner eller/og deres talspersoner i ytterste konsekvens forfekter, påpeker Svihus. 

For snart 60 år siden kom en britisk utredning om hvordan våre husdyr skal behandles. Den er kjent som Brampells fem friheter. Dette er frihet fra tørst og sult, frihet fra ubehag, frihet fra smerte, skade og sykdom, frihet til å utøve normal atferd, og frihet fra stress og frykt. Mye av vår husdyrproduksjon, lovgivning og dyrevelferd i dag bygger på disse fem frihetene. 

Det vil alltid være lidelse
– Husdyr skal ha det godt nok. Men det vil alltid være en diskusjon om nøyaktig hvor den grensen skal gå. I et historisk perspektiv har husdyr i Norge trolig aldri hatt det så bra som de har det i dag, mener Svihus. Han sammenligner også husdyra med ville artsfrender som fryser seg gjennom norske vintre, de sulter og de har frykt for rovdyr. 

– Husdyra våre har det til sammenligning veldig bra, ja kanskje til og med bedre enn oss mennesker! Men samtidig vil det alltid være noen dyr som lider også i norske fjøs, akkurat som alle andre vesen som kan føle smerte, sier NMBU-­professoren. 

– Hver dag blir noen dyr syke eller skadet. Det skjer i norske fjøs og det skjer med oss mennesker. Det vil alltid være noe lidelse i norske fjøs, men vi gjør og skal gjøre så godt vi kan for at dette skal være minst mulig innenfor rimelighetens grenser. Det er med andre ord ikke nok å demonstrere at husdyr lider for å konkludere med at dagens husdyrproduksjon er moralsk forkastelig, sier Svihus.

Landbruket i fella
– Dette bør næringen å merke seg. I NRK-opp­slaget vist i juni, gjør organisasjoner som vil husdyrholdet til livs til sitt viktigste argument nettopp det at noen dyr i fjøs lider, påpeker Svihus. Og når landbruksorganisasjonene legger seg flate og selv fordømmer at dyr lider og gjentar en utopi om «at dyr alltid skal ha det bra», styrker landbruket en misoppfatning i befolkningen, mener professoren på NMBU-Ås. Dette gjør det enda lettere for dyrevernorganisasjoner å nå sine mål.  Landbruket går i en felle. Det er ikke mulig, hverken for mennesker eller dyr, å klare å unngå all lidelse i praksis. Det må vi snakke åpent om, mener han. 

 Drømmer ikke om å leve ute
– I tillegg gjør vi også en annen feil. Denne feilen gjøres av både forbrukere, av ulike fagmiljøer, og også av landbruket selv. Dette er å projisere våre egne ønsker og behov for et godt liv over på dyrene. Et typisk eksempel er; «Tenk så forferdelig kjedelig det må være for grisen å oppholde seg i en binge hele livet!». Man glemmer at dyr har helt andre behov enn oss mennesker, som følge av forskjeller i vår genetiske kode, ikke minst når det gjelder intellektuell kapasitet, sier Svihus. 

– Grisen er ikke som mennesker, de sitter ikke i bingen og drømmer om at nå skulle de vært på fjellet, på stranda eller i skogen, sier Svihus. På denne bakgrunn pluss at det samtidig må aksepteres at det vil være noe lidelse også hos husdyr, mener professoren på Ås at landbruks­næringen bør ha en mer offensiv holdning når de angripes av dyrevernorganisasjoner og media. Landbruksnæringen må lage en annen strategi for hvordan de skal imøtegå angrepene som helt sikkert bare vil fortsette å komme. Og landbruksnæringen bør dessuten først og fremst rette sin dialog mot forbrukerne framfor å gå i diskusjon med dyrevernorganisasjonene, mener Birger Svihus.