– Det merkes spesielt godt på tilvekst

Svin nr. 2 – 2023. Bildet: Stian Ulvin og Ragna Steinveg bestemte seg for å bli bønder, tok overgangen og investeringen i SPF før de var 20 år gamle.

Resultatet er at hun og samboer Stian Ulvin (23) produserer griser med lavt fôrforbruk og god tilvekst.

– APP er jo det største problemet her til lands, og er en av fem patogener vi ønsker å fjerne fra fjøset når det saneres. APP er sjelden direkte farlig for grisen, men det ligger der som et patogen som kroppen konstant kjemper imot. Det vil gå ut over tilveksten og fôrforbruket, sier Ragna. 

Begrenser smittepress
Hun forklarer at du får en friskere gris som bruker mindre ressurser på å kjempe mot sjukdommer med SPF-status. 

– Vi merker det spesielt på tilveksten. Grisene bruker heller energien på å vokse, produsere melk og grisunger. Det vil jeg tro bør virke motiverende på de som tviler på om sanering og en eventuell overgang til SPF er smart, sier hun.

For det unge paret var det ingen tvil. I alle fall ikke etter at de fikk gode råd og litt mer kunnskap om hva SPF egentlig betydde. For Ragna og Stian var henholdsvis 18 og 19 år da de bestemte seg for å bli svineprodusenter. Stian var nyutdannet agronom når han kjøpte gården. 

– I januar 2019 kjøpte jeg gården for 10 millioner på det åpne markedet. Jeg ønsket jo å drive en gård og hjemgården var overtatt av broren. Vi kunne så og si ingenting om svine­produksjon. Men vi etablerte et såkalt gårdsråd. Vi var den gangen glad for at vi slapp å tenke ut alt selv. Det har vært avgjørende, sier Stian.

Eget gårdsråd
Gårdsrådet besto av Stians far og onkel, veterinær, rådgiver fra Midt Norge Slakteri, rådgiver fra Fiskå Mølle, regnskapsfører, kontaktperson fra banken og en rådgiver fra kommunens landbrukskontor.

– Ved hjelp av gårdsrådet fikk vi med oss sikre tall og beregninger før vi gikk i banken og spurte om lån. Banken vil ha tall og gode indikasjoner på at vi i framtida kan vise til at produksjonen er bærekraftig. Det ble konkludert med at saneringen eller overgangen til SPF for å få fjøset i tilstrekkelig stand, kostet – i tillegg til knallhard egeninnsats – rundt to millioner kroner i ytterligere invester­inger. Uansett måtte vi ha investert rundt en million om vi skulle ha produksjon på gården selv uten sanering til SPF. Det var mye renovering som måtte gjøres. Og vi måtte ha renovert med dyr i fjøset. Jeg er usikker på om vi hadde klart det. Hverken vi, gårdsrådet eller banken var i tvil om at den ekstra millionen var en fornuftig investering, sier Stian.

Gården Ner-Følling ligger vakkert til mellom Snåsavatnet og Lømsen ved Følling kirke i Steinkjer kommune.

Ser effekten nå
Både Stian og Ragna er enige om at de allerede nå ser effekten av hva de gjorde. Den ekstra investeringen var inntjent i løpet av 2022.

– Ekstralånet er i alle fall nedbetalt. Banken skal virkelig ha honnør for at de turte å satse på oss. Status i fjøset og eksisterende produksjon var vel ikke direkte gunstig når vi tok over her. Som sagt var gårdsrådet utslagsgivende. Å gå til banken uten planene som ble lagt i samarbeid med gårdsrådet hadde ikke nyttet. I dag er vi usikre på om vi hadde greid det på sikt om vi ikke hadde tatt beslutningen om å sanere.
Vi hadde nok ikke klart å få gode nok resultater med å bygge videre på den besetningen som allerede var der og med den bakteriefloraen som var i fjøset når vi overtok, mener Stian og Ragna. 

Snakk med noen
Det viktigste rådet de vil gi andre som vurderer det samme som de eller som er usikre, er følgende: Snakk med noen som har erfaring og få med de på laget.

– Få tall og fakta på bordet. Gjør skikkelige kalkyler. Legg en konkret plan.

Umiddelbart etter overtakelse av gården i januar, med en allerede eksisterende kombinertbesetning, fikk de status på fjøset og besetningen. De forsto at de måtte gjøre flere grep. De kjørte så på med tre grisinger. På vårparten begynte de å slakte ut, og purkene griset. Etter avvenning ble resten slaktet. Etter dette ble det ikke fylt på igjen med gris.

– Avdeling for avdelingen ble tom, og fjøset ble helt tomt i slutten av juni. Da hadde vi allerede startet renoveringsjobben i de avdelingene som sto tomme. Først vasket vi ned og desinfiserte alle avdelingene. Vi installerte ny ventilasjon i hele fjøset, og byttet himling, isolasjon og innredning i den eldste delen av fjøset. Vi gjorde om litt på romløsning, sier Stian. 

Leide et fjøs
Parallelt med dette leide de i denne perioden et fjøs på Verdal, der de installerte SPF-landsvin­purker som de hadde kjøpt av Ole Bjarne Gjerlaug Enger i Stange. De påbegynte inseminering av purkene i leiefjøset, slik at de skulle være klare for grising ikke lenge etter innflytting i det nyopp-­pussede fjøset på gården i slutten av august 2019. Den første pulja griset i september.

– Det var rett og slett for å kunne få inn igjen litt inntekt så tidlig som mulig etter sanering at vi kjøpte purkene tidlig og leide et fjøs. Dersom vi hadde ventet med å kjøpe purker til alt var ferdig sanert, hadde det blitt smalhans. Purkene skal gå nesten fire måneder drektige. Deretter er det grising. Etter grising går det ti uker før vi kan selge smågris. Det var mye ekstraarbeid dette drøye halvåret, men vi tror det var økonomisk lurt at vi gjorde som vi gjorde, forteller de to.

Ett annet alternativ hadde vært å kjøpe inn drektige purker, men det hadde vært en helt annen kostnad. Det var lønnsomt for paret å leie seg et fjøs som sto tomt. Fødeavdelinga i det «nye» fjøset sto plombert mens de gjorde seg ferdig med resten av fjøset. 

Innkjøpte landsvinpurker som er inseminert med yorkshiresæd. Dermed produserer de egne TN70-purker.

Kombinertproduksjon
Paret driver i dag kombinert med hovedvekt på smågrisproduksjon. Det er syv ukers puljedrift med 32 purker som griser i hver pulje. De selger rundt ¾ av smågrisen og fôrer opp den siste fjerdedelen selv. De egenrekrutterer med noen landsvinpurker som insemineres med Yorkshire­sæd. Dermed produserer de egne TN70-purker som de inseminerer med duroc for produksjon av slaktegris. De produserer 2100 smågris for salg i året. I tillegg fôrer paret opp 700 smågris selv. Det betyr at produksjonen totalt ligger på rundt 2800 smågris i året.

– Særlig for vår del merker vi en enormt bra tilvekst på smågrisen. Det er smågrisen vi foku­serer mest på. Men vi får høre fra han som kjøper smågris fra oss at han har en god tilvekst og lavt fôrforbruk på slaktegrisen. Når fôret representerer ca. 70 prosent av innsatsfaktoren, blir det lønnsomt for bonden, sier Ragna.

Mindre antibiotika
Ragna forteller at de også merker det på dyre­helsen. De har vesentlig mindre antibiotikaforbruk. 

– Det er friske og raske griser. Friske griser er griser som har det bedre. 

SPF-besetninger gir også ifølge Ragna positive klimaeffekter.

– Lavere fôrforbruk gjør at du produserer mer kjøtt med lavere innsatsfaktor. Totalt sett tas det ut mindre areal for å produsere grisefôr og som heller kan bli brukt til å produsere menneskemat. Det er bærekraftig og samfunnsnyttig, sier hun. 

Ragna har en bachelor i husdyrfag og er i disse dager i ferd med å ta en mastergrad i husdyrvitenskap ved Nord Universitet på Steinkjer. Hun er på papiret student på heltid, men hjelper til så mye hun kan i fjøset. Begge er veldig dyreinteressert og har alltid vært det. Drømmen er at begge etter hvert kan jobbe fulltid på gården. Om de kun skulle drive med slaktegris, hadde ikke drømmen vært oppnåelig slik de ser det. Derfor bestemte de seg fort for enten kombinert eller ren smågris­produksjon.

Mange kvier seg
Stian tror mange som allerede har en god produksjon ofte kvier seg for en eventuell overgang til SPF. De vet hva de har, hva som fungerer og at dyra er bra. Og det er usikkerhet knyttet til hva slags dyr de får.

– Men det er DA det er en fordel å ta investeringen. Når du allerede har en god økonomi, er det lettere å ta belastningen sanering tross alt fører med seg. Gevinsten kommer i form av at de etterpå produserer enda bedre enn de gjorde. Marginene kommer. For de som er i den andre enden av skalaen der problemene tårner seg og økonomien skranter, blir det tyngre å ta en slik beslutning. Det blir dyrt når du allerede har det tungt fra før. Men før eller siden må du ta beslutningen om overgang til SPF uansett dersom du tenker deg en framtid innen gris. Gjør det nå, sier Stian. 

Om det så er at du ikke merker umiddelbare ­resultater, så kommer de etter hvert. Og ganske kjapt, mener de to.

– Om du som allerede gjør det bra tar beslutningen og sanerer, vil du også gjøre det vesentlig lettere for naboen å sanere. Det forplanter seg. Det vil samlet sett gjøre svinenæringa sterkere slik Norsvin og andre er inne på. Vi er avhengig av ei sterk næring og flere i nærområdet som driver med gris. Samarbeid er nødvendig, sier Ragna.

God helsestatus
Hun er stolt av den helsestatusen norsk svineproduksjon har i forhold til andre land i verden. 

– Vi er jo allerede ledende, og det eneste landet som mer eller mindre er fri for MRSA. 2022 var det andre året på rad det ikke var noe funn av MRSA i norske grisebesetninger. Gjennom flere år er det nå dokumentert at man klarer å holde forekomsten av MRSA på et svært lavt nivå. Om vi kunne eliminere APP også, vil vi styrke oss på verdensmarkedet for genetikk fra friske griser som vokser enda bedre, har de rette egenskapene og som har det mye bedre. Når vi ønsker oss flere naboer som fortsetter å drive med gris, er det slik at vi har en stor fordel her i landet. Det er store avstander og alltid et stykke mellom besetningene, som bidrar til å redusere risiko for smitte, avslutter Ragna.