Det går så det griner hos Per

Det går så det griner hos Per

Med 30,8 beregna avvente havner han helt øverst på lista over flinke norske smågrisprodusenter. Det gjorde han i fjor også, så det er ikke tilfeldigheter som preger den daglige drifta på bureisningsbruket ved Einastrand.

Vestre Toten, Oppland Det er en beskjeden og nøktern kar som møter oss. Sola varmer godt nå, og vårvinden fyker med stor fart rundt hushjørnene. Men det gjør ingenting, for her er det ryddig og pent overalt. Vel blåst. – Vi går rett på sak. Hva er hemmeligheten bak de gode resultatene? – Jeg har ingen triks eller spesielle hemmeligheter. Det handler mest om systematisk arbeid, å gjøre de riktige tinga til riktig tid. Men jeg er opptatt av å ha respekt for individitet, enten vi snakker om den enkelte griseunge eller purka som mor, sier Per Sangnæs (47).

Måtte bremse helt opp

Vi er på vestsida av Einavatnet sør for Raufoss. Her, drøyt 400 meter over havet, ligger bureisningsbruket som foreldrene til Per ryddet og bygde opp. I dag er det kombinert produksjon på 55 årspurker i lukket besetning på garden. En del slaktegris fôres fram hjemme, og resten i et leid fjøs ikke langt unna. I 2007 ble besetningen rammet av svinedysenteri. Etter en mislykket førstegangsbehandling endte det med at hele besetningen ble slaktet ut. Husa ble vasket ned, restaurert, og gulvene epoxybehandlet. Deretter ble det kjøpt inn SPF-purker fra Harald Gropen i Ringsaker i november 2010, og en ny griseæra var i gang. Men Per har ikke drevet med gris i veldig mange år. Han har blant annet jobbet i Oslo med økonomi. I -99 flyttet imidlertid han, kona og de to ungene oppover igjen for å overta farsgarden. Da var Pers kunnskaper om gris ganske tynne, så han gikk veien om Norsvinskolen for å skaffe seg kunnskaper og kontakter. Og siden har grisen og garden vært heltidsbeskjeftigelse for Per. Han får litt hjelp av en avløser som han deler med naboen og sønnen på 18 en gang i blant. Men i det daglige står han sjøl for alt som skjer i grisehuset. Det var altså foreldrene som bygde første del av grisehuset i 1976. Slaktegrisavdelingen kom i -82. – Jeg har vært litt forsiktig i satsingen, så jeg bestemte meg for å leie mer slaktegrisplass i nabolaget. Vi fôrer fram 400 hjemme og 750 i det leide huset, sier Sangnæs.

Lukket system

Men i smågrisproduksjonen går det så det griner. Sangnæs driver 5,5 ukers puljedrift i et helt lukket system. Han er svært redd for å slippe uvedkommende inn i grisehuset, og sørger sjøl for utlasting av dyr som skal vekk fra garden. Frykten er å miste SPF-statusen. Han rekrutterer ungpurkene sjøl, både landsvin og LY-purker. Både veterinæren, avløseren og Per dusjer seg inn, i hvert fall hvis han ikke kommer fra garden. Er du fornøyd med SPF-dyra? – Ja, jeg angrer ikke et sekund på at jeg startet med det. Det er spesielt god tilvekst på smågrisene, og jeg har nesten ikke sjuke purker ved grising. Jeg merker forskjell fra tidligere. Det er veldig moro å gå rundt blant friske og vitale dyr, sier Per. Og resultatene er helt i Norgestoppen. Hemmeligheten er hardt arbeid, og å gjøre de riktige tingene til rett tid. – Jeg sitter ikke oppe hele natta når det er grising. Men jeg tar alltid en kveldsrunde, og er det ei grisingspurke står jeg opp en gang midt på natta for å se at alt går bra, sier Sangnæs.

Det enkelte dyr

Per følger altså godt med på det enkelte individet. For å få gode mødre er det viktig å ha friske og rolige purker, ikke stressa dyr. Han følger også godt med på tendenser til leddbetennelse. Resultatet ble som sagt 13,2 avvente per kull i fjor, og det blir mindre leddbetennelse hvis dette tallet er lavere. Motsatt blir det mer leddbetennelse hvis tallet er høyere. Etter at grisehusene ble restaurert i forbindelse med saneringen har det blitt lett å vaske grisehuset. Forholdene har blitt bedre for purkene og smågrisene. Faren satte inn De Laval-innredning i -97. Bingene er to meter brede og 2,80 dype. Det er ikke optimalt, men Per synes likevel at bingene fungerer bra.

Vått og tørt

Det er våtfôring hjemme på garden, og de har brukt myse til fôrtilskudd. Men problemer med god nok omrøring gjorde at bare har fôret med vatn og kraftfôr det siste året. Dette har åpenbart ikke påvirket resultatene vesentlig, ettersom Sangnæs også i fjor lå helt på Norgestoppen når det gjelder resultater. – Jeg gir Format Die Super både til diende og drektige purker. Kvikk gis ganske tidlig i en separat automat i fødeavdelingen. I smågrisavdelingen er det også en appetittfôringsautomat med Format Kvikk 160. Det betyr at de får et fôrskifte når de går over til slaktegrisavdelingen hjemme på garden. Grisene vokser litt saktere, men det går ganske greit. I den leide slaktegrisavdelingen er det også tørrfôring (Format Vekst 120) og apetittautomater. Siden de her kommer fra Kvikk, så blir denne overgangen grei, sier Sangnæs. Han bruker litt mjølkeerstatning når noen har behov for litt ekstra noen dager, men understreker at det skjer helt unntaksvis. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å erstatte mora. Og gir du for mye mjølkeerstatning så får du lett magesjukeproblemer. Og han er helt klar på at du må drive puljedrift om du skal få gode resultater. Tidligere hadde de litt mer kontinuerlig drift.

Vil ha flere spener

– Andre forhold du er opptatt av? Du rekrutterer jo sjøl. Hva legger du vekt på? – Når det gjelder ungpurkene så synes jeg det er for lite med 14 spener. Jeg prøver å velge de som har mer enn det. Ellers vil jeg si til de som jobber med avlen at det fortsatt er mye å hente på å redusere problemet med innadvendte spener. Min erfaring er at en for stor andel av ungpurkene av både landsvin og LY må slaktes ut på grunn av dette, så jeg tror at det er mer å hente avlsmessig her. Men vi ser jo også store variasjoner mellom søsken, så biologi er ikke bestandig enkelt. – Ingen andre hemmeligheter som du holder for deg sjøl? – Nei, jeg tror hemmeligheten er hardt og systematisk arbeid. Og så må en være tålmodig. Jeg vil også si at jeg synes Ingrisregistreringene er veldig bra. De gir meg mulighet til å måle meg mot de beste, og det virker stimulerende. En får noe på strekke seg etter. Purkedelen av grisekontrollen er dessuten vanskelig å erstatte rent styringsmessig. Den er et viktig arbeidsverktøy for meg. Ellers er jeg jo opptatt av salgsutviklingen for svinekjøtt som alle andre. Det må trykkes hardere på for å utvikle nye produkter hele tida. Salget må øke, ellers må folk slutte, sier Per Sangnæs.

2012-resultatene

Antall årspurker 55 Beregna avvente per årspurke 30,8 Prosent første kull 27,6 Levendefødte per kull 15,1 Avvente per kull 13,2 Grisingsprosent 91,8 (kilde: Ingris 01.01.12-31.12.12)