Det frie markedets mann

Det frie markedets mann

I protest mot lave priser i Sverige begynte Per Karlsson i Halmstad å selge griser til tyske slakterier. Det ble opptakten til det svenske griseopprøret i 2006, og starten for Spotmarknaden.

Gjennom Spotmarknaden selger han egne og andres griser som han formidler på spotmarkedet i Europa. Nå tror han på leveranser til Russland.

Selger til de som betaler best

Per Karlsson vil til enhver tid selge grisene sine der han får den beste prisen. Han vil utnytte spotmarkedet. Og han vil at prisene på både slaktegriser og smågriser skal styres markedsmessig etter tilbud og etterspørsel.

– Det svenske markedet fungerer ikke, sier Per Karlsson, og vegrer å la seg fotografere blant grisene.

– Jeg er opptatt av hva slags bilde vi gir av landbruket i media. Jeg er bedriftsleder og ikke røkter.

Det finnes ingen annen bransje i Sverige der foretakslederen lar seg fotografere på golvet.

I stedet poserer han villig, og som alltid uten strømper i skoene (!), blant en av sine sju  svineproduserende enheter som ligger spredt i en radius av to mil i Halmstad på den svenske vestkysten.

Eksport til Tyskland

For to år siden tok han saken i egne hender. I juli 2006 søkte han myndighetene om tillatelse til å eksportere griser. Da hadde svenske svineprodusenter lenge iakttatt prisoppgangen i andre land i Europa. De gikk og ventet, og de forventet en prisoppgang på egne griser. Den uteble uke etter uke.

Per Karlsson kjørte de første grisene til Tyskland i august 2006. Dette var starten for foretaket Spotmarknaden, der han siden har formidlet svenske griser til spotmarkedspriser. I 2006 utviklet eksportinitiativet seg til et opprør der organisasjonen Sveriges Grisproducenter slo an tonen. Svineprodusentene må betale for å gå i fjøset og stelle griser, var budskapet. Ikke engang de variable kostnadene blir dekt.

Fikk fart på slakteriene

 Med frustrasjonene fulgte trusler til de svenske slakteriene om at Sør-Sverige vil bli tømt for gris. De skulle eksporteres til Tyskland, der leverandørene på det tidspunktet fikk 1,50 svenske kroner mer per kilo enn i Sverige.

– I 2006 lå prisen i Sverige uforandret i 26 uker på rad, sier Karlsson, slår ut med hendene og smiler vantro.

– Fra januar til august  skjedde det ingen ting. Det kan bare ikke skje i et fritt marked som skal bevege seg, der prisene skal gå opp og ned og bestemmes av tilbud og etterspørsel. To uker etter at vi begynte å kjøre griser til Tyskland kom prisendringen her i Sverige. Deretter kom det fire prisendringer til det året.

To år etter mener de fleste at griseopprøret og Per Karlssons initiativ for å utnytte spotmarkedet hadde effekt. I 2007 kom det 12 prisendringer og i år har prisendringene passert 30.

Et ikke avregulert marked

For Per Karlssons del startet det for sju år siden. Da satset han og kona, Åsa, på Pers foreldregård med rundt 100 mjølkekyr og cirka 1000 griseplasser. De avviklet fort mjølkeproduksjonen og satset på gris.

– Vi trodde at vi satset i en bransje som var helt avregulert og uten kvoter og subsidier og annet skit, sier Per Karlsson.

Det er lenge siden han konkluderte med at de tok feil. Han sier at i dag står de seks ledende svenske slakteriene i kø og underbyr hverandre hos Ica. Resultatet er at svineprodusentene får dårligere betalt enn kolleger i andre EU-land. Et ytterligere dilemma for svenskene er at de ikke får betalt for salmonellafriheten og den strenge, svenske dyrevernlovgivningen.

– Vi har ikke klart å ta ut merverdien i markedet. Dermed har vi også mistet mange svineprodusenter. Svineproduksjonen i Sverige er redusert med en millioner griser på ti år. I dag produserer vi knapt tre millioner griser, sier Karlsson.

Får ikke merverdien

– Det som har skjedd i ly av dette er livsfarlig. Forbrukerne er bevisst på at vi har en tøff dyrevernlovgivning. Det har handelen merket seg og legger på en høyere marginal på svensk kjøtt. En del av disse pengene bruker handelen til å subsidiere det svinekjøttet de importerer. Merverdien på det svenske svinekjøttet blir overført til det danske, mener han.

Å ta ut merverdien for den svenske grisen er en tapt mulighet, tror Per Karlsson.

– En mulighet kan være salmonellafriheten. Om grisene går på dypstrøbed skiter folk i.

Samtidig påpeker han at danskene nå jobber knallhardt for å få samme salmonellastatus som de andre nordiske landene.

– Det kommer om ti år, det er jeg sikker på.

Swedish Meats har skylda

Skylda for at det svenske markedet ikke fungerer legger Per Karlsson i første rekke på Swedish Meats.

– Swedish Meats tar ikke markedslederansvaret. Markedslederen skal være så sterk at den tar prisdiskusjonene med handelen, sier han.

Særlig irriterer han seg på Swedish Meats’ leveransekontrakter. Avtaler som går over tre år og der man forplikter seg til å levere hele volumet til Swedish Meats. Gjør de ikke det ilegges produsentene bøter.

– Det eneste disse besetningene er garantert er markedets laveste priser, sier Per Karlsson sarkastisk.

– Mottaksplikten er ingen ting verdt, for det hender stadig at griser får vente. Mottaksplikt og bøter er i det hele tatt helt befengt i et fritt marked.

– Ikke smågrisformidling

Han mener også det er feil at de svenske slakteriene har hånd om smågrisformidlinga.

– Slakteriene skal slakte, ikke blande seg i markedet for smågris. Den prisen skal kjøper og selger skape, ikke noen som sitter med kalkyler og regner fram smågrisprisen og der man legger på markedstillegg eller tar markedsfradrag ut i fra hvorvidt kalkylene stemmer med virkeligheten, sier Per Karlsson. 

Han håper bildet av slakerimarkedet endrer seg, og konstaterer at Danish Crown, som har kjøpt to slakterier i Sør-Sverige, ikke kommer til å nøye seg med dette.

– De kommer til å innta en sterkere posisjon på det svenske markedet, sier han.

Griser på spotmarkedet

Per Karlsson mener at han ved å drive Spotmarknaden løfter griser ut av landet og hjelper de svenske slakteriene til å motivere en høyere pris overfor handelen. Selv selger han halvparten av sine cirka 30 000 produserte slaktesvin til Skövde slakteri. Resten selger han til forskjellige svenske eller utenlandske slakterier hvis prisen er rett.

– Akkurat nå ser vi på muligheten for å sende griser til Russland, forteller han.

Det markedet for gris som fungerer best i Europa er det tyske, mener Per Karlsson. Det har mange aktører, og mange store aktører. Han  tror imidlertid ikke på måten tyskerne holder griser.

– Da vi begynte å kjøre griser til Tyskland ville vi også levere smågriser. Men i Tyskland trakk de 20 euro per smågris fordi grisene hadde hale. Tenk deg det! Fordi smågrisene hadde hale! Dette kan ikke være en vettug måte å produsere mat på.

Selv planlegger han nå en større integrert besetning sammen med to kollegaer i nabokommunen Laholm. Produksjonsmodellen er purker i små grupper i lausdrift. De vil bygge fire enheter med 750 purker i hver. Der skal alle griser skal gå på dypstrøbed.

– Enda flere merverdier du ikke får betalt for?

– Nei, nei, dette blir annerledes. Vi skal henge oss på trenden med nærprodusert, der det finnes en merpris å ta ut og der vi skal ha en avtale med en spesifikk kjede, forteller Per Karlsson og skritter strømpeløs mot bilen.

FAKTA om Boarps Gård AB

Eiere: Per og Åsa Karlsson

Beliggenhet: Halmstad, 17 mil sør for Göteborg

Griser: Fôrer opp slaktegriser, basert på innkjøpt smågris, på seks forskjellige steder i Halland. Leverer 30 000 slaktesvin per år. Driver dessuten en kombinert besetning på 220 purker. Denne delen av produksjonen blir solgt før årsskiftet. I stedet  prosjekteres en større svineproduksjon sammen med to kolleger.

Arealer: Ingen planteproduksjon i egen regi. Alt fôr til grisene blir kjøpt inn. Gårdens ca. 1 500 dekar leies ut i såkalte ”skötselsavtal”, der spredning av svinegjødsla inngår. 

Andre virksomheter: I tillegg til grisene har Boarps Gård tre andre virksomheter. 1) Salg av luta hvete (til mjølkeproduksjonsbesetninger) basert på innkjøpt hvete og kausisk soda. 2) Utleie av stallplasser med plass for 70 hester. 3) Gjenvinning av landbruksplast i Halland og nærliggende regioner. Foretaket driver også et lite bygningsfirma, som dels tar seg av eget vedlikehold, og dels tar oppdrag utenfor. I tillegg driver Per Karlsson Spotmarknaden og Åsa Karlsson driver et regnskapsbyrå.

Ansatte: 15 ansatte (inkludert Per og Åsa), hvorav fire jobber med grisene.

Omsetning: 35 millioner svenske kroner per år hvorav grisen utgjør ca. 80 prosent av omsetningen. 

Per og Åsa fikk prisen “årets grisforetagare” i Sverige 2008.

Dette er Spotmarknaden Europa AB:

Etablert av Per Karlsson i august 2006. Via telefon formidler han andres griser til slakterier i Sverige og andre europeiske land. Selv anslår Karlsson at cirka fem prosent av den svenske svineproduksjonen i dag solgt på det europeiske spotmarkedet, enten via Spotmarkaden eller ved direktekontakt mellom kjøper og selger. For formidlingen via Spotmarknaden tar Karlsson 350 svenske kroner per handel.

I 2008 ble selskapet Spotmarknaden Europa AB formelt etablert og Per Karlsson innledet samarbeid med tre andre aktører, hvorav en er svineprodusent. Spotmarknaden samarbeider også  med Danske Bank.

Fra starten av 2009 blir virksomheten nettbasert og skal tilby forskjellige måter å kjøpe og selge både slaktesvin og smågris på. I tillegg til å handle på spotmarkedet, det vil si selge til den som betaler mest der og da, skal det bli mulig å gjøre mer langsiktige avtaler og til prissikring gjennom futures. Spotmarknaden skal også åpne for flere aktører enn svineprodusenter og slakterier. For eksempel skal stykningsfirmaer eller handelen kunne kjøpe slaktede griser via Spotmarknadens hjemmeside www.spotmarknaden.se

Målet er at i løpet av fem år skal 20 prosent av de svenske grisene omsettes på spotmarkedet. Intensjonen er at Spotmarknaden Europa med tiden også skal formidle andre landbruksprodukter.    

Svenske Per ville produsere danske griser

Per Karlsson i Halmstad ble nylig omskrevet i svenske aviser som en som kunne tenke seg å produsere danske griser. Kommunen Laholm sør for Halmstad skulle spare penger og begynte å kjøpe inn svinekjøtt fra Danmark og Tyskland til kommunens kjøkken (skoler, alderhjem m.v.). Kommunen hevdet at lovverket ikke tillot dem å stille krav til produksjonsmetode. Per Karlsson reagerte umiddelbart og ba om et møte.

– Jeg sa til dem at dette kan dere ikke gjøre. En kommune kan ikke sende ut en av sine dyrevierinspektører, som skal se til at jeg følger den svenske dyrevernloven, samtidig som en annen kommunal tjenestemann sitter og bestiller grisekjøtt fra Danmark og Tyskland, sier Karlsson.

Han tok med seg en kollega som på grunn av dårlig lønnsomhet hadde bestemt seg for å avvikle svineproduksjonen. Samtidig satt mannens barn på skolen og spiste danske pølser (svenske barn har skolemat).

– Jeg spurte kommuneledelse om de synes dette er en god fortelling om hvordan kommunen agerer, forteller Karlsson.

Deretter tilbød han dem å kjøpe hans griser, griser som han skulle ta på seg å produsere etter dansk modell. Samtidig foreslo han overfor kommunene å spare penger ved å si opp dyreverninspektøren.

– Jeg kan også produsere billige griser hvis jeg klipper tenner og haler, lar grisene gå på spalter, fyller på 30 prosent flere griser per kvadratmeter og lar være å bruke halm, påpeker han.

Enden på visa ble at Per Karlsson nå har blitt bedt om å foreslå et antall lokale næringsmiddelprodusenter som kommunen skal forhandle med.