Det er kjøttvekta som teller

Det kan komme mye godt ut av en krise, for eksempel sterkere virkelighetsorientering.Mye bra har skjedd i Nortura etter at bedrøvelige regnskapstall lyste mot himmelen tidlig på fjoråret. Ansatte og tillitsvalgte har hver på sin plass bidratt til å løfte konsernet og dempe krisestemningen. Innleide konsulenter har forhåpentligvis også bidratt med noe mer enn fete fakturaer.

Men vi vil mene at frafallet av svineprodusenter også har hatt positiv virkning. Enda flere har fått øynene opp for noen grunnleggende økonomiske realiteter i kjøttkonsernet. Krisen åpnet øynene for en ny måte å tenke på. Dette har påvirket bruken av virkemidler, og det har vært nødvendig.

Denne reorienteringen ble tydelig anskueliggjort under kjøttkonsernets årsmøte på Lillestrøm i slutten av april. Denne gangen ble ikke talerstolen brukt til en strøm av hilsener hjem om distriktstilskuddet på sau eller fraktordninger for ull. Debatten ble løftet til et nivå som absolutt var et bondeeid milliardkonsern verdig. Det strømmet på med gode innlegg i generaldebatten, og ekstra gledelig var det naturligvis for undertegnede å registrere at mange av dem kom fra svineprodusenter. Jeg har vært på mange årsmøter i landbrukets økonomiske organisasjoner opp gjennom åra, men det er en stund siden jeg har hørt så mange relevante og konstruktive innlegg som på dette årsmøtet. Vel var det meningsforskjeller, for eksempel om strategisk prising. Og det skulle bare mangle. Poenget er at debatten dreide seg om viktige spørsmål, om viktige veivalg. Jeg tror at mange av de tidligere høvdingene i kjøttsamvirket hadde gledet seg over eierengasjementet hvis de hadde vært fluer på veggen. Men for all del; realitetene for selskapet er tøffe nok. Store driftsøkonomiske utfordringer, kamp om hyllemeterne og stagnasjon i salget, samt tøffere konkurranse om råstoff fra kjøttbøndene. Det skorter ikke på realiteter som må håndteres, men jeg opplevde årsmøtet som et sterkt uttrykk for at det nettopp er det som skjer i Nortura nå. Og vel og merke; vi snakker ikke om en engangs snuoperasjon, men en vedvarende prosess. I et slakteri er kjøttvekta et viktig arbeidsredskap. Jo større slakteriet er, jo større er de faste kostnadene. Da blir det enda viktigere å veie inn så stor tonnasje som mulig. De siste kiloene i førstehåndsleddet er gull verdt. Her spiller svineprodusentene en nøkkelrolle. I antall er de ikke mange sammenliknet med sau- og storfeprodusentene, men de er desto viktigere når det gjelder å fylle kjøttvekta. Sett med Norturas øyne er det naturligvis ikke hyggelig at mange svinebønder har forlatt slakteriet til fordel for andre. På den måten har de gitt klar beskjed om misnøye med tingenes tilstand. Altfor lenge har det vært andre produsentgrupper enn svineprodusentene som har hatt tunge og avgjørende ord i valg av strategier og prinsipper. Det måtte en tiltakende strøm av utmeldinger til før kjøttgiganten våknet. Det er også en form for markedsmakt som må tas hensyn til. Nå er det tatt grep for å stanse avgangen i førstehåndsleddet.

Dette er ingen usunn utvikling for Norges største privateide slakteri. En av landbrukets største økonomiske organisasjoner må selvfølgelig styres av økonomiske realiteter, på samme måte som også eierne styres av dem. Selskapets mål er å gi best mulig økonomi til eierne sine ved å skaffe dem markedsmakt og priser. Andre hensyn må da vike, selv om dette i perioder kan bety at noen føler seg forfordelt i forhold til andre. I det lange løp er det utvilsomt en fordel for alle å være i samme båt, forutsatt at mange nok er oppi der samtidig. Men det er ikke alle som tror på denne påstanden. Da bør en stille dette spørsmålet; hvordan hadde prisdannelsen til kjøttbonden vært om en ikke hadde hatt et stort og tungt bondeeid selskap som Nortura? Det begynner å bli få gjenlevende som husker hvordan markedet var før kjøttsamvirket ble stort og sterkt. Sånn sett er det lett å forstå at fremadstormende kjøttprodusenter stoler mer på en moderne kalkulator enn på det gamle folk forteller fra før i tida. Verden har gått videre, ja. Men kampen om kundene i markedet har fremdeles ikke blitt borte. Og det kan smelle igjen.

At Nortura er prisledende økonomisk ble veldig tydelig da prisene ble satt ned i fjor sommer. Ikke overraskende fulgte andre private slakterier etter. Det samme skjer når prisutviklingen går andre veien. Dette forteller tydelig at kjøttkonsernet har avgjørende påvirkning på bondens økonomi. Fordi selskapet er stort og tungt, med mange gode varemerker, har det markedsmakt videre i verdikjeden. Dette ser butikkjedene, og de er misunnelige. Det er nettopp derfor de vil integrere virksomheten bakover i retning av bonden. De ser at bøndene har fått markedsmakt gjennom å integrere framover i verdikjeden. Det er dette kampen dreier seg om. Sett fra bondens side er det absolutt ikke usunt at det er konkurranse om å få kjøpt råvarene. Slik konkurranse har det vært lenge i kjøttbransjen, og det har vært bra for alle parter. For Nortura, som har så stor plass i dette markedet, handler det nå om å tilpasse seg en ny virkelighet raskt nok. Det er det som er det store løftet. Samvirket må forandre seg raskere enn før for å greie å bevare det viktigste; markedsmakt i begge ender. Hvis en velger å se det som skjer i Nortura med disse øynene kan en kanskje si det slik; aldri så galt, så har tapte markedsandeler vært godt for noe. Tore Mælumsæter

”Frafallet av svineprodusenter har også hatt en positiv virkning. Sterkere virkemidler måtte tas i bruk”

”Butikkjedene er misunnelige. De ser at bøndene har fått markedsmakt ved å integrere framover i verdikjeden. Derfor vil de nå integrere bakover”