Det er håp for femte generasjon Bang

Bildet: Eskild Bang driver med fridykking og undervannsjakt etter fisk i Vegaskjærgården når han får tid. Foto: Norsvin

Ekteparet Eskild Bang og Ingrid Storvoll har to barn – Ingeborg og Edvard – og venter nummer tre i november. Ingeborg er eldst. Brannmann og bonde Eskild har en formeringsbesetning med SPF-status, driver kombinert og har full konsesjon. Han selger smågris og fôrer opp rundt 130 slaktegris i året sjøl. Slaktegrisen er i hovedsak griser han ikke kan selge som smågris og purker han ikke får solgt.

– Jeg kjøper i utgangspunktet landsvinpurker og inseminerer med z-line. Vi inseminerer deretter TN70-purkene med duroc og vi får en trerase­krysning som selges som slaktegris. Men jeg produserer noen få TN-70 livdyr til en smågrisprodusent, sier Eskild Bang.

Se videoreportasje fra Vega her:

Medeier i samdrift
Bang er også medeier i en samdrift (DA) som driver melk- og kjøttproduksjon. Han tok over gården i 2021 etter far Per Fredrik Bang og mor Heidi Hansen.

– Vi pusset opp gamlehuset her før vi tok over og der bor de, sier Eskild.

Eskild gikk på Vefsn Landbruksskole i Mosjøen og er utdannet agronom. 

– Jeg jobbet litt hjemme og var i anleggsbransjen både i Mesta AS og Ospas AS en periode etter landbruksskolen, sier han.

Han møtte kona Ingrid på landbruksskolen. Hun er utdannet lege etter å ha byttet ut en påbegynt veterinærutdannelse med medisin­studiet. Hun studerte til lege i Tromsø. De bodde sammen der og Eskil jobbet i Lumis med verditransport. 

– Da jeg var 28 år var det en av kara i samdrifta som av helsemessige årsaker måtte gi seg. Jeg flyttet da tilbake til gården. Ingrid måtte gjøre ferdig studiene, sier Eskild.

 Vega – Tromsø
Eskild pendlet fram og tilbake mellom Vega og Tromsø en periode. 

– Etter hvert kom Ingrid etter til Vega. Her var det muligheter for å få seg en jobb og jeg fortalte henne at gården ikke kunne flyttes. Ingrid er en av tre fastleger på Vega i dag, og spesialiserer seg i disse dager i allmennmedisin, sier Eskild.

Det var en del av langtidsplanen at Eskild skulle ta over etter foreldrene. 

– Når jeg gikk i tiende, hadde vi en gjennomgang på hva vi skulle bli når vi ble store. Jeg skrev bonde eller fisker. Jeg skulle nok valgt fisker i en periode til jeg tok over her. Mye penger i det, ler Eskild. 

På gården Øverstua på Vega er det bygget på litt etter litt. Gammelt og nytt. Her inntar Eskild Bang stilling foran nyfjøset. Foto: Norsvin

Livsstil
Eskild får lite tid til fiske i dag. Han prioriterer jakt på rådyr og elg samt fridykking og undervannsjakt etter fisk i Vegaskjærgården når han får tid. Uansett er det arbeid på gården som står i første rekke.

– Det er en livsstil og en stor interesse for meg å være svinebonde. Både dette med avl og data vi henter ut er svært interessant. Vi ser resultatene både på godt og vondt, og vet hva vi kan strekke oss etter. Vi bruker Ingris. Det er motiverende. Og jeg styrer tida mi sjøl, selv om vi må gjøre det som må gjøres til gitte tider. Det er et allsidig arbeid, sier Eskild.

En labyrint
Fjøset kan kort beskrives som en labyrint med gammelt og nytt. Bygget på litt etter litt. Det er to avdelinger med slaktegris og fire avdelinger med smågris. Store og små avdelinger. De har også to fødeavdelinger med 18 fødebinger i hver. 

– Vi har 36 i pulja og sju-ukers drift. Vi har også en avdeling for ungpurker. Den blir også brukt til sjukebinge. I tillegg har vi ei gjeldpurkeavdeling. 

Eskild har et tørrfôringsanlegg og vaiertrekk. Til rotemateriale bruker bonden silo og spon/flis fra Sverige. Eskild investerte i separator når han tok over. Det har forbedret lagerkapasiteten med to måneder. Tørrstoffet tas ut og brukes til jord­forbedring. 

Fire generasjoner
Gården er utviklet gjennom fire generasjoner, og familien startet med gris i 1972. 

– Det var tippoldefaren min som startet opp her på Øverstua. Det var egentlig en gård som ble delt opp og fordelt mellom noen brødre. De fleste på sletta her er i slekt. Det er godt det har kommet inn damer fra andre plasser. Ny genetikk, sier Eskild. 

Eskild skryter av produsentmiljøet på Vega. 

– Det er veldig bra, og vi prater om alt. Vi møtes nå og da. Ganske ofte vil jeg si. Særlig Vegamøtet er en god tradisjon og foregår en gang i året. Studieringen til Norsvin blir også arrangert jevnlig og den er vi med på. Noen produsenter på øya har lagt ned, men nå er miljøet ganske stabilt. Jeg vet hva jeg skal drive med framover. Om jeg skal slutte med noe, må det bli melk. Det er mer penger i gris, sier Eskild.

Rollene må bekles
Eskild har en avløser fra Ukraina som er fast ansatt. 

– Han har vært her i fem år, er veldig interessert og bidrar i hele produksjonen. Han jobber ti dager på og fire dager av. Så det blir fire dager på meg i tillegg til kufjøset. Under grising og inseminering jobber vi begge med gris, sier Eskild.

Bøndene på Vega bytter på vervene som må fylles til enhver tid. 

– Jeg er med i arbeidsutvalget i Tine, og har vært med i det lokale bondelagsstyret. Vi rullerer her på Vega. Jeg har også vært leder i Brannvernforeninga i fem år. Rollene på øya må bekles og alle må ta i et tak. Til sammen gjør også dette at vi etter hvert blir en sammensveiset gjeng. Det er vesentlig for produksjonsmiljøet her på sikt, avslutter Eskild.