Den vanskelige perioden etter avvenning

Den vanskelige perioden etter avvenning

Hvis du vil lykkes med god reproduksjon må du se på hver enkelt purke som et individ med sitt eget behov, og ikke se på gruppa av purker som et problem.

Tida fra avvenning til etter bedekning, samt implantasjonsperioden (ca 10. til 28. dag) er følsomme perioder for purka i forhold til reproduksjon og holdbarhet. Arbeidsrutinene i besetningen må tilpasses disse periodene.

– For å lykkes med å oppnå en god reproduksjon skal en se på hver enkelt purke som et individ med sitt eget behov, og ikke se på gruppen av purker som et problem, sa Brian N. Fisker fra Landsutvalget for Svin på reproduksjonsseminaret på Jylland.

AVVENNING TIL BEDEKNING

Stress og annen belastning rett etter avvenning kan blant annet føre til:

• effekten av oxytocin hemmes, og dette har negativ effekt på transporten av sæd • svake brunsttegn og dermed vanskeligheter med å oppdage de brunstige purkene • forsinket brunst og eggløsning.

Dette kan resultere i lavere grisingsprosent og lavere kullstørrelse. Typisk stress som purkene utsettes for i denne perioden er slåssing/rangkamper, ridning og fôrmangel pga. konkurranse om fôret, eller manglende styring av fôrtildelinga.

I rangkampene blir ofte de unge purkene taperne og som nevnt er det purkene med høy rang som ofte rir på purkene med lav rang. Derfor er de unge purkene særlig utsatte, og disse utgjør ofte cirka 65 % av purkene i besetningene i Danmark (og mer her i Norge!). Hvis en klarer å løse problemene disse purkene utsettes for, vil en oppnå mye. Sortering av purkene etter størrelse/ alder og individuell fôring vil redusere belastningene på purkene.

IMPLANTASJONSPERIODEN

I tida fra ca. 10 til 28 dager etter bedekning skal de befrukta eggene feste seg til børveggen og da er purka ekstra følsom for belastninger. Stress og for lite fôr i denne perioden kan redusere kullstørrelsen. Purkene bør få individuell fôring for å sikre at alle får det de trenger. Det er vist at golvfôring til grupper av purker reduserer kullstørrelsen. Vi er også kjent med fra en dansk doktoravhandling at eteatferd (om purka eter eller ikke ved de fleste fôringene) og antall sår etter avvenning, hadde sammenheng med reproduksjonsresultatene.

Små og/eller magre purker bør få økt fôrstyrke opptil 3,8 FEg per dag i de første 4 ukene etter bedekning. Det anbefales at purker i moderat og godt hold får 2,4 FEg per dag. For lite fôr vil virke negativt også for disse purkene. En bør jevnlig kontrollere den doserte mengden fôr, – ofte ender ikke den mengden en tror i fôrtroa. Nærmere undersøkelser av fôringa viste i en besetning at ble det gitt 14 til 41% mer fôr enn forventet, mens i en annen havnet 9 til 30% mindre enn forventet i troa. Det er også viktig å korrigere fôrkurva i forhold til temperatur. Ha rutine for å gjøre dette for eksempel i september, desember, mars og mai. I tillegg skal en ta hensyn til at purkenes vedlikeholdsbehov øker etter hvert som de vokser.

FORSKJELLEN PÅ HØY/LAV GRISINGSPROSENT

Danske erfaringer viser at den største forskjellen mellom besetninger med gode og dårlige reproduksjonsresultater var at røkterne i besetningene med høy grisingsprosent (90 eller høyere) hadde en roligere omgang med dyra, brukte mer tid i forbindelse med bedekning, hadde bedre overblikk og arbeidet mer systematisk i forhold til besetningene med lav grisingsprosent (på 80 eller lavere). For å oppnå gode og stabile resultater skal en følge de gjeldende anbefalingene for oppstalling, fôring, inseminering osv, men for å få full uttelling må en samtidig ha de først nevnte forholdene på plass.

FOREBYGG UNGE PROBLEMPURKER

Enkelte purker klarer ikke å tilpasse seg sosialt i løsdrift. Trening i ung alder kan kanskje påvirke dette. Det kan være positivt om potensielle ungpurker allerede fra avvenning og fram til ca 30 kg blandes med purker fra 1–2 andre kull. Videre kan purkene grupperes etter vekt; purker fra 30–60 kg, purker fra 60–90 kg og purker fra 90 kg og fram til bedekning. Purkene i den sistnevnte gruppa kan gjerne få gå sammen med noen utrangerte purker. På denne måten får ungpurkene tidlig trening i å tilpasse seg andre, og de lærer respekt for store purker.

I en senere artikkel i Svin vil vi komme nærmere inn på arbeidet i bedekningsavdelingen, med fokus på bl.a. stimulering ved brunstkontroll og inseminering og strategisk bruk av konsulentrånen.